Utenriksdepartementet får sterk kritikk av sin egen kontrollenhet. Utenriksminister Børge Brende lover forbedringer. Foto: Nesvold, Jon Olav

UD refses for dårlig forvaltning

Lover og regler ble ikke overholdt. Dokumentasjon manglet. Systemer sviktet. Ingen stilte spørsmål ved dobbeltroller. Budsjettvurderinger var for svake. Dette viser den endelige gjennomgangen av Utenriksdepartementets forvaltning av samarbeidet med International Law and Policy Institute (ILPI).

Av Jan Speed Sist oppdatert: 30.05.2017 12.59.05

Gjennomgangen, som er gjort av UDs Sentral kontrollenhet, er oversendt Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite. Den har bakgrunn i en serie kritiske oppslag i Verdens Gang i fjor høst.

Det er ikke gjort funn som indikerer at det har skjedd straffbare handlinger.

Tross kritikken mener utenriksminister Børge Brende at rammene rundt forvaltningen av tilskudd nå skal være gode nok.

– Etter at gjennomgangene nå er sluttført er min foreløpige vurdering at det interne regelverket og de sentrale lovverk som regulerer tilskuddsforvaltningen, er tilstrekkelige, skriver Brende i et brev til Stortinget.

Sentral kontrollenhets gjennomgang gjaldt spesielt UDs tildeling og forvaltning av tilskudd til ILPI gjennom Nuclear Weapons Project, et prosjekt som ikke var regnet som bistand. Men kontrollenheten har tatt en bredere gjennomgang der også bistandsprosjekter er med.

I perioden 2009 til 2016 mottok ILPI over 193 millioner kroner fra utenrikstjenesten. Utbetalingene var knyttet til 59 avtaler mellom UD, utenriksstasjoner og ILPI.

«Spesielt samarbeid»

Rapporten påpeker at samarbeidet mellom ILPI og UD var «spesielt». Den viser at ILPI ganske raskt etter oppstarten i 2009 fikk flere avtaler med UD, både gjennom tilskudd og i form av rammeavtale om konsulenttjenester.

«ILPI tok del i UDs arbeid på en måte som ikke er vanlig for eksterne tjenesteleverandører. ILPIs deltakelse i UD-ledete delegasjoner til internasjonale møter illustrerer dette. Det samme gjelder omfanget av tjenestene som ble utført i departementets lokaler, etter det Sentral kontrollenhet forstår, nærmest som en del av det regulære arbeidet til ulike enheter,» skriver kontrollenheten.

Dette er noen av hovedfunnene:

  • En gjennomgående svakhet er mangelfull dokumentasjon knyttet til både beslutningsprosessen og oppfølgingen.
  • Lover, regelverk og interne retningslinjer knyttet til tilskuddsforvaltning og anskaffelser har ikke vært overholdt fullt ut.
  • Det er ingen dokumentasjon på at noen i UD stilte spørsmålstegn ved ILPIs dobbeltrolle som både tilskuddsmottaker og tjenesteleverandør. Sentral kontrollenhet mener at dobbeltrollen reiser spørsmål som burde vært vurdert nærmere, selv om den neppe var regelstridig. Eksempelvis burde det vært vurdert om den kunne gi selskapet et fortrinn i konkurransen om konsulentoppdrag og tilskuddsmidler.
  • ILPI fikk 42 millioner kroner til to prosjekter fra en ordning der det var klare bestemmelser om at støtte ikke skulle gis til næringsvirksomhet på kommersielt grunnlag. På det tidspunktet mener Sentral kontrollenhet at ILPI var «et ordinært aksjeselskap med formål å skaffe eierne økonomisk utbytte».
  • Det var mangelfulle vurderinger fra utenrikstjenestenes side av de økonomiske aspektene ved samarbeidet med ILPI. Stikkprøver indikerer at ILPI kan ha hatt et betydelig overskudd fra tilskuddsprosjektene.  Verken i forbindelse med søknad, utbetalinger eller regnskapsrapportering ble det stilt spørsmål om dette fra utenrikstjenestens side
  • To overføringer til ILPI som ble dekket over programområde 03 internasjonal bistand viste seg ikke å være i samsvar med OECD/DACs kriterier for internasjonal bistand.

Svake vurderinger

I tillegg til gjennomgang av ILPI har Sentral kontrollenhet også foretatt stikkprøver av 17 andre tildelinger. Også der avdekket de en rekke svakheter:

«Budsjettvurderingene fremstår som gjennomgående svake. Dette gjelder både i henhold til vurdering av timepriser, tidsbruk og dekning av indirekte kostnader,» heter det i rapporten

Sentral kontrollenhet skriver i rapporten at UD allerede har satt i verk en rekke til tiltak for å bøte på problemene. Men de skriver:

«Hovedproblemet er at regelverket ikke alltid er fulgt. Nye regler vil derfor alene ikke løse utfordringene.» De mener det er nødvendig å sikre en bedre ledelse av tilskuddsforvaltningen.

– Tiltak satt i verk

«Rapporten fra Sentral kontrollenhet om UDs bruk av ILPI er grundig, og peker på viktige forbedringsområder for utenrikstjenesten», skriver Brende i et oversendelsesbrev til Stortinget.

«Etter at gjennomgangene nå er sluttført er min foreløpige vurdering at det interne regelverket og de sentrale lovverk som regulerer tilskuddsforvaltningen, er tilstrekkelige. Utfordringene er snarere knyttet til etterlevelse og praktisering av eksisterende internt regelverk, samt dokumentasjon av at de nødvendige vurderinger av regelverk er gjennomført", skriver Brende. Han mener endringene og innstramningene som allerede er foretatt er svar på dette, og vi kommer til å arbeide videre med de tilrådninger som rapporten fra Sentral kontrollenhet presenterer.

«Forbedringer er en kontinuerlig prosess som har den høyeste prioritet i departementet,» skriver Brende.

- Skremmende

– Det er skremmende hvordan UD selv kommer ut av sin egen evaluering av hvordan de har håndtert norske bistandsmidler, sier KrF-leder Knut Arild Hareide til VG.

Hareide sier til avisa at han mener håndtering av bistandsmidler må løftes ut av UD, og han foreslår at Norad gis økt kapasitet for å overta arbeidet.

– Vi vil nå søke å få flere partier med på en slik endring. Samtidig vil det være naturlig at Norads leder går inn i UDs ledelse og rapporterer direkte til utenriksministeren, som vil ha den politiske styringen, understreker Hareide.

UD har allerede overført en rekke forvaltningsoppgaver innen utdannings-, helse-, ren energi- og miljøbistand til Norad.

 

 

Publisert: 30.05.2017 12.51.00 Sist oppdatert: 30.05.2017 12.59.05