:rel:d:bm:GF2E872117H01
Glen Costes (t.h.foran) sammen med de tre andre gislene etter at de ble frigjort. Foto: Thomas Mukoya /NTB scanpix

Forlik etter kidnappingsdrama

Etter en årelang drakamp har Flyktninghjelpen inngått forlik med den filippinske hjelpearbeideren Glenn Costes. Han var en av de fire ansatte som ble kidnappet i Dadaab i 2012. Organisasjonen har fått kritikk for manglende sikkerhet og oppfølging. Det har kostet organisasjonen flere millioner i erstatninger.

Av Hege Opseth Vandapuye Sist oppdatert: 09.08.2017 10.58.23

Den filippinske hjelpearbeideren Glenn Costes (44) har lenge krevd erstatning fra sin tidligere arbeidsgiver, Flyktninghjelpen. Han var en av de fire som ble kidnappet da en væpnet gruppe angrep bilkortesjen til daværende generalsekretær Elisabeth Rasmusson under et feltbesøk i flyktningleirene Dadaab i Nord-Kenya i juni 2012. Costes ble såret under kidnappingen.

–  Jeg kan bekrefte at det er inngått forlik for Glenn Costes. Det forhandles om løsning i ytterligere en sak. Jeg vil ikke nå gå inn i enkeltheter på disse sakene, sier Costes sin advokat Knut Hurum.

 

Sjåføren forhandler

En kenyansk sjåfør ble skutt under angrepet. Bistandsaktuelt kjenner til at sjåføren fortsatt forhandler om erstatning med Flyktninghjelpen. Han har tidligere fått utbetalt en  erstatningssum, men ifølge kilder Bistandsaktuelt har vært i kontalt med mener sjåføren han burde få en større erstatning på grunn av skadene han fikk under angrepet. 

Det har ikke vært mulig å få bekreftet hvor stor erstatningssummen til Costes er, men trolig er det snakk om mer enn tilbudet på rundt en million som han tidligere avviste.

Flyktninghjelpen ble i 2015 pålagt av Oslo tingrett å betale den kanadiske hjelpearbeideren Steve Dennis nesten 4,4 millioner kroner i erstatning etter den dramatiske kidnappingen. I tillegg måtte organisasjonen betale over én million kroner i saksomkostninger. 

Norske Astrid Sehl var også blant de kidnappede. Hun tok i retten et kraftig oppgjør med sin tidligere arbeidsgivers sikkerhetsarbeid i forkant av hendelsen – og av oppfølgingen i etterkant.

Hardest skadet

Det er fem år siden kidnappingene. I kulissene har Costes kjempet hardt for hva han mener er ”rettferdighet”. Han har tidligere tatt et knallhardt oppgjør med sin tidligere arbeidsgiver.

– Jeg trodde at alle ofrene i rettferdighetens navn ville få samme erstatning. Jeg er også den som ble hardest skadet i angrepet. I stedet opplever jeg at de har tilbudt meg småpenger for å få meg til å tie stille om det som skjedde. Nå er tiden inne for at jeg forteller min historie, sa Costes til Bistandsaktuelt tidligere.

Bistandsaktuelt kjenner til at organisasjonen skal ha tilbudt en erstatningssum til Costes i juni i fjor, men at dette beløpet var langt mindre enn den summen Dennis fikk utbetalt etter rettssaken.

– Summen de tilbød var ikke akseptabel, heller ikke betingelsene. Det handler om rettferdighet og om å sikre en fremtid som er usikker på grunn av skadene mine, uttalte Costes da.

I forhandlingene med Steve Dennis, i forkant av rettsaken, krevde Flyktninghjelpen at erstatningssummen ikke skulle snakkes om offentlig. Det nektet Dennis å godta.

 

Ingen kommentar

Costes vil ikke kommentere erstatningssum eller prosessen i forhandlingene. Det er ukjent om Flyktninghjelpen har krevd det samme i denne saken.

Forhandlingene har pågått i lang tid, og Flyktninghjelpen begrunner dette med behovet for nødvendig dokumentasjon.

– I tråd med vanlig praksis er kompensasjonen beregnet på individuelt grunnlag, basert på tap av arbeidsevne og konkrete behov for oppfølging. For å sikre at alle får en rettferdig behandling har det vært viktig for oss å basere kompensasjonen på objektive kriterier, sier assisterende generalsekretær Geir Olav Lisle.

– Hvor tar Flyktninghjelpen erstatningspengene fra?

– Kompensasjonen vil bli trukket fra Flyktninghjelpens egne, oppsparte midler, sier Lisle.

 

Beklager

Han sier Flyktninghjelpen er glade for å ha kommet til enighet med Glenn Costes og at de har forståelse for den påkjenningen det har vært for Costes og hans familie.

– Vi kan dessverre ikke endre det som skjedde i Dadaab i 2012, men vi har et ansvar for å kompensere Costes for de tap han har som følge av hendelsen og sikre at han får så god oppfølging som mulig. Dette ansvaret har vi overfor alle de ansatte som havner i en situasjon hvor de trenger medisinsk oppfølging eller får redusert arbeidsevne som følge av angrepet i Dadaab, sier Lisle og fortsetter: 

– Flyktninghjelpen er svært lei seg for de påkjenninger som hendelsen i 2012 har medført. Vi er også klar over at det var svakheter i oppfølgingen av flere ansatte etter Dadaab-hendelsen. Det beklager vi på det sterkeste.

 

Dedaab-kidnappingen

Kidnappingen i Dadaab er den mest alvorlige sikkerhetshendelse i Flyktninghjelpens 63 år lange historie.

Kolonnen på tre biler ble angrepet av en væpnet bande. Den ene sjåføren ble drept, én person ble alvorlig såret og fire medarbeidere ble bortført.

Flyktninghjelpens biler hadde ikke væpnet eskorte, til tross for at de beveget seg inn i et område med høy risiko. Daværende generalsekretær, Elisabeth Rasmusson, satt i en av de tre bilene som ble angrepet. Bilen hun satt i kom seg unna.

De fire bortførte medarbeiderne ble reddet etter fire dager da soldater alliert med Kenya fant og angrep kidnapperne inne i Somalia. 

Publisert: 09.08.2017 10.27.22 Sist oppdatert: 09.08.2017 10.58.23