Bildet er levert Norad og kan brukes ihh til avtale.
Foto:Ken Opprann,
Helgesensgate 10,
0553 Oslo
mob: 90 74 61 50
e-post: kenopprann@hotmail.com
Elektrisk strøm er dyrt for de aller fleste i Uganda. Nærmere 90 prosent av befolkningen bruker fortsatt ved eller trekull til matlagning - noe som går det på bekostning av både naturen og folks helse. Foto: © Ken Opprann

1,2 milliarder til Ugandas kraftsuksess

Uganda er kåret til Afrikas tredje beste land på ren energi. Norge har bidratt til fremgangen. Men strømprisene er for høye for de fleste.

Av Sofi Lundin / Uganda Sist oppdatert: 08.02.2016 13.45.18

Da det norske energisamarbeidet med Uganda begynte tidlig på 1990-tall hadde mindre enn fem prosent av befolkningen tilgang til elektrisitet. På landsbygda var elektrisitet nærmest fraværende. Det satte store begrensninger for økonomisk vekst og sosial utvikling i landet. 25 år senere er Uganda kåret til det tredje beste landet i Afrika på ren energi. De har femdoblet sin årlige kraftproduksjon fra 600 GWh til 3000 GWh, noe som har gitt strøm til 15 prosent av befolkningen. I tillegg er landet i dag et av de mest attraktive markene for investorer i fornybar energi. Det er flere faktorer som har vært avgjørende for Ugandas fremgang.

Multiconsult har på oppdrag fra Norad skrevet rapporten «Uganda og Norge: 25 år med energisamarbeid», som presenteres tirsdag.

– Uganda har et godt forvaltningsregime og et rikt ressursgrunnlag. I tillegg har samarbeidet med erfarne rådgivere, byggentreprenører, samt bistand til utbygging av det elektriske distribusjons-, og transmisjonsnettet spilt en avgjørende rolle, sier energiråd ved den norske ambassaden, Hans Peter Christophersen.

Ny energilov

Det var tøffe tider for energisektoren da Norge kom inn i bildet på begynnelsen av 1990-tallet med mange utfordringer.

Det statlige organet «Uganda Electricity Board» (UEB), hadde monopol på produksjon, transmisjon, distribusjon og import/eksport av kraft, noe som hindret private investeringer. Dette, kombinert med manglende offentlige midler til investeringer og en kraftkrise på midten av 2000-tallet, hemmet sektorens utvikling. I forbindelse med myndighetenes privatiseringspolitikk gjennomgikk kraftsektoren en rekke omfattende reformer på slutten av 1990-tallet. En ny energilov, som Norge var med på å utvikle, åpnet markedet for private kraftprodusenter og distribusjonsselskaper. Den nye loven, som er basert på en norsk modell, ble fundamentet for en mer bærekraftig og moderne energisektor.

– Norsk hjelp med å etablere energiloven gav oss grunnlag for å utvikle en kompetent energisektor i Uganda. Vi har hatt umåtelig stor hjelp av samarbeidet med Norge på kompetanseutvikling gjennom 25 år, sier Dr. Benon Mutambi, administrerende direktør i Electricity Regulatory Authority (ERA).

Vannkraft

Uganda er akkurat som Norge svært rik på vannressurser og Nilen er kjernen i det ugandiske kraftsystemet. Siden 1950-tallet har landet bygget ut nesten 600 mW vannkraft basert på tre anlegg (Nalubaale, Kiira og Bujagali). Det er først og fremst vannkraft Uganda har hatt fokus på de siste 25 årene og Norge har bidratt i en rekke prosjekter. Det begynte på tidlig 1990-tall med en delfinansiering av vannkraftverket Kiira, helt øverst i Nilen, der norske Kværner leverte og installerte maskinteknisk utstyr. Siden har prosjektene blitt mange og Norge har bidratt på flere områder, deriblant med levering av rådgivningstjenester innen forstudier, prosjektering og bygging.

Norsk storsatsning

Den totale norske bistanden til Ugandas energisektor med unntak av petroleumsrelatert aktivitet i perioden 1990-2015 har vært på rundt 1,2 milliarder kroner. Nær 90 prosent av de norske midlene har gått til finansiering av infrastruktur i kraftsektoren og utbygging av kraftnett, fremgår det av rapporten.  
I 2011 doblet Norge støtten til ren energi, til 1,6 milliarder kroner. Det var en økning på 805 millioner kroner. Norfunds vellykkede bygging av Bugoye-kraftverket i Uganda var den utløsende faktoren til den generøse satsningen fra regjeringen.
Vi dobler innsatsen på ren energi for å sikre fattige land tilgang på ren, fornybar energi. Den største økningen i energiforbruk vil komme fra utviklingsland de neste 50 årene. Satsing på ren energi er derfor også en viktig klimasatsing, sa daværende miljø- og utviklingsminister Erik Solheim i en rapport fra Utenriksdepartementet.

Flere private aktører

Et av hovedmålene for budsjettøkningen var å få private aktører inn på banen, noe som har vært en stor utfordring for energisektoren i Uganda. En an grunnene til det var at myndighetene ikke kunne vise til at kapasiteten i kraftnettet var tilstrekkelig, noe som gjorde kommersielle aktører skeptiske. I dag ser vi at effekten i kraftsystemet er femdoblet siden 1990-tallet og de siste årenes økte interesse for private investeringer tyder på at sektoren er mer stabil og velfungerende enn tidligere. Uganda er i dag på andre plass, etter Sør-Afrika, av land sør for Sahara, som har flest kommersielle kraftprodusenter.

Til tross for store fremskritt er det fortsatt lang vei å gå. Multidonorprosjektet «GET FiT», som ledes av Multiconsult, og støttes av Norge og flere andre land, blir viktig i årene som kommer. Programmet har som målsetning å utløse en boom av private investeringer innen småskala fornybar kraftproduksjon i Uganda, med bygging av opp til 20 prosjekter i løpet av de neste fem årene.
– «GET FiT» er en veldig lovende mekanisme som adresserer flere av de største barrierene private kraftinvestorer møter i umodne markeder som Uganda. Vi ser at det er stor internasjonal interesse for hva programmet kan oppnå, forteller Joakim Arntsen, Multiconsults prosjektleder i en pressemelding.

Mangelfull innsats

I fjor ble Uganda kåret i Bloombergs årlige «Climatoscope», til Afrikas tredje beste land på ren energi. Nå har myndighetene satt seg et mål om at 80 prosent av befolkningen, nær 60 millioner, skal være tilknyttet det nasjonale nettet innen 2040. Det blir utvilsomt en utfordring. For selv om langt flere har elektrisitet i dag er det fortsatt utilgjengelig for majoriteten av befolkningen. Elektrisk strøm er dyrt for de aller fleste, og når nærmere 90 prosent av befolkningen fortsatt bruker ved eller trekull til matlagning går det på bekostning av både naturen og folks helse.

WWF uttrykker sin bekymring i den ferske rapporten «Energy Report for Uganda». I rapporten fremgår det at hele 89 prosent av Ugandas energibehov i dag er dekket av biomasse fra skog. Det bidrar til en alvorlig grad av avskoging. Landet mister 1,8 prosent av skogen hvert år. Mellom 1990 og 2010 gikk nesten halvparten av den tapt. 
– Energikrise i Afrika dreier seg om mer enn strømmangel. Uganda vil være avhengig av biomasse til å dekke sitt energibehov i lang tid. Norge bør støtte Uganda med penger og kompetanse til å utføre den snuoperasjonen som må til for å modernisere sin biomassesektor og bruke biomasse bærekraftig, sier WWF-Norges Marte Ness.

Energiråd Christophersen ved den norske ambassaden i Kampala ser også det miljømessige aspektet som en utfordring. Han mener at en del av løsningen vil være å bruke miljøvennlige og energieffektive kokeovner.
– Skolene i Uganda er de som bidrar mest til avskogingen. Det er 24.000 skoler, og 20.000 bruker fortsatt ved til å lage mat, selv om mange har tilgang til elektrisitet. Norad bistår med et forskningsprogram på Makerere universitetet i Kampala, der det utvikles en kokeovn (egnet for institusjoner) basert på solkraft. Det er å håpe at en slik løsning, sammen med den massive satsingen på energieffektive kokeovner for husholdninger vil bidra til en sterk redusering av ved- og kullfyring i årene som kommer, sier han.

Nye samarbeidsår

Alt tyder på at energi-samarbeidet mellom Norge og Uganda vil fortsette, om enn i litt andre former. Ifølge Christophersen vil det i fremtiden være et betydelig økt engasjement fra norsk privat sektor og den videre utbyggingen av kraftproduksjon og distribusjons- og overføringsnettet vil i større grad bli lånefinansiert. Den direkte bistandsstøtten vil gradvis trappes ned og den største utfordringen for Uganda vil være å tette det store kompetansegapet landet står ovenfor, samt å fremskaffe de menneskelige resursene som kreves.

– Samarbeidet med Norge har vært helt avgjørende for utviklingen av elektrisitetssektoren i Uganda. Profesjonalitet, engasjement og effektivitet har preget samarbeidet og vi har i stor grad kunnet være fokuserte på våre mål og bruke vår energi på å skaffe energi, sier Godfrey Werikhe, viseadministrerende direktør i «Rural Electrification Agency»(REA). 

Dette har skjedd på 25 år

  • Strømtilgangen har økt fra fem til 15 prosent av befolkningen
  • Kraftproduksjonen er femdoblet, fra rundt 600 til 3000 GWh
  • Kraftsektoren er blitt deregulert og Uganda er i dag en av de mest attraktive landene i regionen for private investeringer i fornybar energi
  • Uganda er kåret til det tredje beste landet i Afrika på ren energi
  • Energitapene i det nasjonale kraftnettet er redusert fra rundt 50 til 25 prosent.
  • Fagmiljøer for utdanning og forskning innen fornybar energi har økt betraktelig.

Det norske bidraget

Dette har norsk energibistand bidratt til:

  • 25 000 husholdninger på landsbygda har fått strøm
  • Skoler, sykehus og industrier i flere distrikter og har fått mer stabil kraftforsyning
  • Utvikling av en rekke små og store kraftverk
  • Etablering av et mer moderne og forutsigbart regelverk og institusjoner i kraftsektoren, som tilrettelegger for private investeringer
  • Bygging av mer enn 2000 kilometer kraftlinjer
  • Forskning, entreprenørskap og utdanningssamarbeid innen ren energi

Publisert: 08.02.2016 13.45.18 Sist oppdatert: 08.02.2016 13.45.18