Geriljasoldatene Yeison og Zuly er stormforelsket. I dag undertegnes fredsavtalen som gjør at de kan legge fra seg automatgeværet og starte et nytt liv. Foto: Lise Josefsen Hermann

– Norges rolle sentral for fredsavtale med FARC

Etter fire års forhandlinger signeres i dag fredsavtalen med geriljagruppen FARC under en offisiell seremoni i Colombia. Norge har hatt en vesentlig rolle under forhandlingene. Latin-Amerikas største geriljagruppe nedlegger våpnene og setter punktum for 52 års væpnet konflikt.

Av Lise Josefsen Hermann / Colombia Sist oppdatert: 25.09.2016 23.20.01

I den tette og støvete varmen har Yeison og Zuly søkt skygge i sin primitive treseng som er dekket av en militærgrønn teltduk. De kan nesten ikke ta øynene fra hverandre; forelskelsen stråler av dem. De er geriljasoldater fra FARCs front 15. Et sivilt liv uten våpen er like om hjørnet. Yeison gleder seg over muligheten til å gi fra seg automatgeværet og begynne å studere.

– Det er positivt siden det har vært så mye krig og så mange drap. Vi kjemper for å hjelpe folket. Men nå vil vi gjøre det gjennom politikk, bedyrer geriljasoldaten Yeison. Sammen med hundrevis av andre geriljasoldater er han samlet til en historisk kongress i Los Llanos de Yari Savannen. Det er første gang en slik kongress arrangeres offentlig.

Norge sikret likestilling i fredsavtale

I dag møtes den colombianske presidenten Juan Manuel Santos og lederen av geriljagruppen FARC, Timeleón Jiménez, alias Timochenko, i den karibiske kystbyen Cartagena. Her skal de signere fredsavtalen. Flere statsledere skal være til stede under seremonien. Med fredsavtalen er den væpnede konflikten mellom FARC og regjeringen nå offisielt slutt. Fra Norge deltar utenriksminister Børge Brende.

Fredsforhandlingene mellom FARC og den colombianske regjeringen startet offisielt i Oslo for fire år siden med Norge som et av de såkalte garantilandene.

– Partene har vist sterk vilje og mot for å komme så langt. Fredsprosessen i Colombia kan tjene som en inspirasjon for andre fordi den viser verden at det er mulig å oppnå fred gjennom forhandlinger, sier utenriksminister Børge Brende.

Victoria Sandino var en av FARCs representanter ved fredsforhandlingene, som senere ble avholdt i Cuba. Hun sier at deltakelsen fra Norge og Cuba gjorde at fredsprosessen ble en realitet.

– De var veldig tålmodige og overtalte oss til å fortsette når forhandlingene skar seg. Norge brukte en interessant metode ved å invitere oss til en såkalt cocktail, der vi møttes for å spise og drikke. Tanken bak var å skape rom for å snakke i tider hvor forhandlingene stort sett var paralysert. På den måten løste vi mange problemer. Norges og Cubas rolle i fredsforhandlingene var fundamental, sier Victoria Sandino.

Hun er en del av kommisjonen for likestilling og påpeker at den norske likestillingseksperten Hilde Salvesens deltakelse hadde stor betydning for å sikre at fredsavtalen inkluderte likestillingsaspektet.

Internasjonal garantist mot politisk vold

Mellom noen trær i en FARC-leir som ble satt opp i forbindelse med kongressen, er geriljasoldaten Paola, som har vært med i gruppen i 27 år. Hun setter opp håret til sin geriljasøster Damaris. Begge er sterkt sminket. Paola har en date med sin geriljakjæreste, forteller hun med en glimt i øyet.

– Jeg er lykkelig over fredsavtalen. Dette er noe som hele den colombianske befolkningen ønsker. Folk vil leve stille og rolig i fred.

På kongressen ratifiserte de rundt 200 FARC-deltakerne offisielt fredsavtalen og begynte dermed forvandlingen til et politisk parti.

Et spøkelse fra fortiden lurer i bakgrunnen når det gjelder FARCs deltakelse i politikk. I tidligere fredsforhandlinger i 1985 oppsto partiet Unión Patriotica (UP), men det lyktes ikke å garantere for politikernes sikkerhet, og flere tusen UP-medlemmer ble drept.

Frykten for en gjentakelse av UP-historien er sterk hos geriljasoldatene. Bernardo fra FARCs Front 15 smiler med hele ansiktet og har på seg den karakteristiske grønne uniformen. Automatgeværet er satt til side, men ordene er alvorlige:

– Bare de ikke massakrerer oss, sier han bekymret, men han mener at den internasjonale deltakelsen er et lyspunkt.

– Takket være internasjonal støtte har vi tro på det denne gangen.

Også Victoria Sandino fra fredsdelegasjonen i FARC fremhever viktigheten av fortsatt internasjonal støtte.

– Det internasjonale samfunnets deltakelse er vesentlig. De er verdens øyne i det som skjer her. Det vil bidra til at prosessen og gjennomføringen ender med suksess, sier Sandino.

Tilbake på kongressen ligger geriljasoldaten John lett henslengt i en hengekøye. Automatgeværet henger over en påle. Han venter på at det illegale livet i jungelen skal ta slutt, slik at han kan bli en sivil borger i det colombianske samfunnet. Latin-Amerikas største geriljagruppe er snart historie.

Victoria Sandino, en av FARCs representanter ved fredsforhandlingene, sier at deltakelsen fra Norge og Cuba gjorde at fredsprosessen ble en realitet. Foto: Lise Josefsen Hermann.

Fredsavtalen

  • FARC, Fuerzas Armadas Revolucionarias de Colombia, er en marxistisk geriljagruppe dannet i 1964
  • FARC er Latin-Amerikas største geriljagruppe og antas å ha 7 200 geriljasoldater
  • Fredsforhandlingene mellom FARC og den colombianske regjeringen startet i Oslo i oktober 2012
  • Norge og Cuba var garantiland ved fredsforhandlingene
  • 2. oktober skal det være folkeavstemning om fredsavtalen i Colombia

Brende: Jobben er ikke gjort i Colombia

 Avtalen er veldig ambisiøs. Den tar sikte på å løse noen av de største utfordringene i Colombia, som tilgangen til jord for fattige bønder og behovet for et mer inkluderende politisk system, sier Brende til NTB.

Første hinder blir folkeavstemningen 2. oktober. Men den virkelig store oppgaven blir å sørge for at freden i Colombia varer ved.

– Å inkludere ELN-geriljaen som ikke er omfattet av fredsavtalen, blir en viktig oppgave etter hvert, sier Brende.

Utenriksministeren er full av lovord om de norske og cubanske diplomatene som under Colombia-utsendingen Dag Nylanders ledelse har tilrettelagt for fredsforhandlingene.

– Men det er selvsagt partene som har hovedæren for at forhandlingene har ført fram. President Juan Manuel Santos og FARC-geriljaens ledelse har vær utrolig modige og vist en enorm vilje til å legge konflikten bak seg, sier Brende.

Utenriksministeren sier Norge aktivt vil støtte Colombia i gjennomføringen av fredsavtalen, og viser til givermøtet for minerydding som ble avholdt under FNs høynivåuke.

Der forpliktet tjue land seg til å bidra med til sammen 870 millioner kroner til minerydding. Norge vil alene bidra med 180 millioner kroner over tre år.

– Colombia er det mest minerammede landet i verden etter Afghanistan, sier Brende, som mandag skal delta på seremonien i Cartagena i Colombia, hvor fredsavtalen signeres etter fire år med forhandlinger.

Publisert: 25.09.2016 23.20.00 Sist oppdatert: 25.09.2016 23.20.01