Dårlig utbygd infrastruktur gjør at levekårene er harde i Guatemalas høyland. De færreste landsbyer har vei eller elektrisitet.

Fire landsbyer fikk lys, én forble i mørket

Fem maya-landsbyer i Guatemala ble lovet lys og strøm. Fire fikk, en femte forble i mørket. Norge måtte spare penger i kjølvannet av "Syria-krisen" – og kuttet støtten. Begrunnelsen er unik i norsk bistandshistorie.

Av Gunnar Zachrisen Sist oppdatert: 23.08.2016 07.49.29

Svært erfarne bistandsforvaltere sier det ikke har skjedd før at Norge ensidig sier opp en avtale der en utenlandsk partner er lovet flerårig pengestøtte. Men i skyggen av Syria-krisen sist høst skjedde det. 

Regjeringen trengte penger til å finansiere økt nødhjelp og en forventet flyktningstrøm til Norge. Blant annet ble flere programmer i Mellom-Amerika rammet. Urfolk var målgruppe i flere av disse. 

I Guatemala hadde maya-organisasjoner og landsbyrepresentanter inngått samarbeid med Kirkens Nødhjelp. Den norske ambassaden hadde lovet økonomisk støtte. Avtalen mellom ambassaden og KN gikk ut på å etablere små lokale vannkraftverk i fem maya-landsbyer.

Målet var å styrke lokalbefolkningens levekår og økonomiske bærekraft. Avtalene skulle løpe i tre år; fra 2015-17. Norge skulle, etter planen, støtte programmet med 5 millioner kroner per år. Start-tidspunkt var august 2015. Pengene skulle komme fra det norske bistandsbudsjettet. 

Kassen var tom

Prosjektene var godt i gang, og tre landsbyer hadde fått på plass små turbiner. Men allerede på nyåret 2016 kom kutt-beskjeden fra Utenriksdepartementet, formidlet via den norske ambassaden i landet: Det fantes ikke mer midler til støtte.

– Det var et sjokk. I dette programmet hadde vi jo gjort «alt riktig», i tråd med den norske regjeringens prioriteringer: urfolk, økonomisk bærekraft, menneskerettigheter, miljø og fornybar energi. Det eneste som var "feil" var regionen: Mellom-Amerika, sier Kristina Rødahl, landansvarlig for Guatemala i Kirkens Nødhjelp.

«Sjokket» i Guatemala hadde sin bakgrunn i en norsk politisk prosess noen måneder tidligere.

Regjeringen hadde tidlig pekt ut Latin-Amerika som en mulig «kutt-region», og midt oppe i den tilspissede flyktningsituasjonen sist høst, foreslo regjeringen å kutte bevilgningen til regionen med 70 millioner kroner for 2016. Stortinget blandet seg imidlertid inn, ledet an av støttepartiene Venstre og KrF. Kuttet ble dermed redusert til 20 millioner kroner.

Fornybar energi

Samtidig ble også en bevilgning til bistandstiltak innen fornybar energi kuttet, og her var kuttet enda mer drastisk. Dette hadde vært en av den rødgrønne regjeringens storsatsinger. Her foreslo H/Frp-regjeringen først å skjære bort 520 millioner kroner, mens slutt-summen på kuttet ble 320 millioner kroner – etter Stortingets endringer.

De endelige vedtakene skjedde uten at politikerne på Stortinget visste hvilke konkrete prosjekter og programmer de fratok støtte. Ingen av de folkevalgte visste for eksempel at mini-kraftverkene i mayalandsbyene i Guatemala kunne bli rammet av kuttet i Fornybar energi-posten. Tiltakene var nemlig ennå ikke identifisert.

Kirkens Nødhjelp viser til at det var landsbyene selv som hadde tatt initiativet til vannkraft-prosjektene og henvendt seg til organisasjonen. Organisasjonen hadde planlagt å bygge mini-kraftverk i fem landsbyer, med ambisjoner om å utvide satsingen dersom det ble en suksess.

Landsbyene hadde på sin side etablert egne organisasjoner, og beboerne hadde bidratt med dugnadsinnsats og penger fra egen lomme.

Beboere i landsbyen La Taña ber ved innvielsen av det nye kraftverket. Folk fra andre landsbyer er gjester.

 

Norge sparte ti mill. kr

– Nå sto vi der med et halvferdig program; kraftverk i tre landsbyer, mens prosjektene i to landsbyer ikke var fullført, sier Rødahl.

For Norge representerte innsparingen på mini-kraftverk-programmet 10 millioner kroner, til sammen for 2016 og 2017.

Rødahl forteller at organisasjonen umiddelbart iverksatte ekstraordinære tiltak. For å spare penger ble ambisjonene i gjenværende faser av elektrifiseringsprosjektene i landsbyene redusert. Organisasjonen omdisponerte disse midlene.

Kirkens Nødhjelp fikk dessuten tillatelse til å bruke tilskudd fra Norads rammebevilgning. Den norske næringslivstoppen Ole Enger (tidligere toppsjef i energiselskapet REC) hadde tidligere bidratt med en halv million kroner av egne private midler til programmet. Disse kom nå til nytte for å fylle hullet etter den norske stat.

Ett kraftverk lagt på is

– På denne måten fikk vi skrapt sammen penger, slik at mini-kraftverket i den fjerde landsbyen kom på plass, sier Rødahl.

Kraftverket i den femte landsbyen, La Gloria i Quiché, har KN derimot måttet legge på is foreløpig.

– Det var en tung beskjed å gi til folkene i landsbyen. De skjønner ikke helt at de fire andre landsbyene skal få lys, men ikke de, sier Rødahl.

Hun understreker at den norske ambassaden i landet har opptrådt hjelpsomt og fleksibelt i prosessen. Utenriksdepartementet har dessuten godtatt at KN benytter 2015-midlene fram til oktober i år. Dette framgår av en såkalt «reforhandlet» avtale.

Les andre organisasjoners reaksjoner her: 

http://www.bistandsaktuelt.no/nyheter/2016/komm/

Landsbybeboerne har bidratt med egne penger og dugnadsinnsats. Her er det en generator som blir løftet på plass.

«Post 74: Fornybar energi, (…): Bevilgningsforslaget reduseres med 520 millioner kroner, til 270 millioner kroner. Forslaget innebærer omlegging av fornybar energibistand til et lavere ambisjonsnivå og betyr at inngåtte avtaler må avsluttes.»

Tilleggsproposisjon, godkjent i statsråd 30. oktober 2015.

Mini-kraftverk i fem landsbyer

Avtalen mellom Utenriksdepartementet og Kirkens Nødhjelp ble inngått i 2015. Den var ment å skulle løpe i tre år, med årlige bevilgninger på fem millioner kroner.

Målet med å prosjektet er å støtte den lokale maya-befolkningens levekår og styrke deres økonomiske uavhengighet.

Mini-kraftverkene blir eid kollektivt av lokale landsbykomiteer. Hver av kraftverkene har et par ansatte, gjerne en elektriker og en maskinist

Fire av prosjektene er i Quiché-provinsen, ett femte i San Marcos. Til sammen 5150 mennesker bor i de fem landsbyene.

Det var et sjokk. I dette programmet hadde vi jo gjort «alt riktig», i tråd med den norske regjeringens prioriteringer.

Kristina Rødahl, Guatemala-ansvarlig i Kirkens Nødhjelp
Kristina Rødahl, Guatemala-ansvarlig i Kirkens Nødhjelp.
Guatemala-ansvarlig i Kirkens Nødhjelp, Kristina Rødahl. Foto: Privat
Publisert: 23.08.2016 07.49.28 Sist oppdatert: 23.08.2016 07.49.29