Fredskorpset ble opprettet i 1963, og rundt 8500 har reist ut for å jobbe på prosjekter siden. Her fra Uganda i 1966: fredskorpsdeltagerne Kirsten Sjøstrøm (gift: Karlstrøm), Thordis Kjennbakken (nå Nurmohammed) og Kåre Johansen sammen med lokale innbyggere. Sjøstrøm og Kjennbakken var sosialarbeidere, Johansen jobbet med landbruk. Foto: Ivar Mikalsen

Kritisk evaluering av Fredskorpset

Fersk evaluering av Fredskorpset mener organisasjonen gir deltagerne stort utbytte av utvekslingen. Men samfunnsendring, nei, det får de ikke til. Fredskorpsets leder, Nita Kapoor er uenig i konklusjonen.

Av Anne Håskoll-Haugen Sist oppdatert: 27.01.2016 11.26.15

”Fredskorpsets dilemma opp gjennom hele organisasjonens historie; er formålet at individene som deltar skal få utbytte, eller er det å få til større endringer?”

Slik avslutter den nye evalueringen av Fredskorpset sin 90 sider lange rapport. Det er ti år siden forrige evaluering av organisasjonen. Norad har bestilt en ekstern evaluering av Fredskorpset (FK) og målet har vært å finne ut av hvorvidt organisasjonen bidrar til å styrke sivilsamfunnet i landene hvor de har utvekslingsprogrammer.

Svaret på det er ganske enkelt: nei. 

”Organisasjonen har et individfokus på utvekslingene, hvor det er personens opplevelser og lærdom som står i sentrum. Det er uklart i hvilken grad dette bidrar til endringer på et høyere nivå,” sier rapporten.

Fredskorpset er uenig

Nita Kapoor, direktør i Fredskorpset, er uenig i konklusjonen:

– Fredskorpset får skryt i evalueringen for å gi stort utbytte til de som deltar, for å lage nettverk mellom organisasjoner i nord og sør. Og til og med for å skape gode ungdomsledere. At evalueringen ikke erkjenner at sivilsamfunnet styrkes av individer, synes vi er veldig rart.

– Vi har god dokumentasjon på at utveksling fører til mer aktive og engasjerte individer, utvekslingen gir dem ferdigheter og perspektiver, og det er forutsetningen for gode sivilsamfunn. Det er en endring nedenfra og opp – det kan virke som de som har evaluert oss ikke har forstått dette, sier hun.

Kapoor forklarer at det var Fredskorpset selv som ønsket evalueringen, men at de er skuffet og litt provosert over at de har tatt tak i bare en del av virksomheten. Evalueringen ser bare på hvorvidt utvekslingene styrker sivilsamfunnet. Mens FKs mandat også er å tilrettelegge for utveksling mellom organisasjoner, institusjoner og bedrifter mellom Norge og utviklingsland. Og å fremme erfaringsutveksling og kunnskapsoverføring mellom partnere.

–  I tillegg ser den bare på samarbeidet vi har med sivilsamfunnsorganisasjoner. Men FK samarbeider også med næringslivet og institusjoner. Jeg oppfatter derfor at evalueringen har et utdatert syn på hvem som bidrar til sivilsamfunnet i et land, hvem som bør sette premissene for endring. Evaluering har et snevert syn på vårt arbeid.

 

– Ville ha ny kunnskap

Per Øyvind Bastøe leder evalueringsavdelingen i Norad:

 

– Det er helt bevisst at vi ikke har sett på alle deler av virksomheten til Fredskorpset. Ut fra Evalueringsavdelingens rolle og mandat gjorde vi en vurdering av hva vi synes det ville være interessant å finne ut av. At utveksling kan være givende for enkeltindivider, har mange sett på før oss. Personlig er jeg heller ikke i tvil om at utveksling er bra for de som deltar. Men om det fører til en styrking av sivilsamfunnet i tråd med den ene av Fredskorpsets tre målsettinger, det var det vi ville finne ut.

 

Bastøe sier videre at det er interessant, ikke bare for Fredskorpsets virksomhet, fordi initiativ som skal styrke sivilsamfunnet er en stor del av norsk bistand.

 

– Forutsetningen er at et robust sivilsamfunn er bra for utvikling. Men hva skal til for å få til det? Fredskorpset har en antagelse om at det er en sammenheng mellom at enkeltindivider får økt kunnskap og et sterkere sivilsamfunn. Men de har mangelfull dokumentasjon på hvordan dette skal gjøres og på at det er det som skjer, sier Bastøe.

 

Rendyrk utvekslingen

Rapporten skisserer tre mulige fremtids- scenarioer for fredskorpset, blant annet å helt fjerne målet om å bidra til å styrke sivilsamfunnet og bare være en organisasjon som har mål om å utveksle folk mellom organisasjoner i nord og i sør. Hvilke tanker gjør direktøren i Fredskorpset seg om dette?

 

– Nei, jeg kan ikke se for meg å fjerne målet om at Fredskorpset skal bidra til å styrke sivilsamfunnet. Det er jo derfor vi har utvekslingene, fordi vi vet at de som deltar blir engasjerte samfunnsborgere. Mange starter egne organisasjoner eller de har med nye ideer til organisasjonene eller arbeidsplassene hvor de jobber. Dette er kjernen i vår modell, og skiller oss kraftig fra andre som driver mer kortvarige utvekslinger, sier Kapoor.

 

Hun understreker likevel at evalueringen også har flere nyttige innspill som de nå vil diskutere videre.

Les mer om Fredskorpset

Fredskorpset fyller 50 år

Fredskorpset må kutte antall samarbeidsland

 

 

 

 

 

 

Fredskorpset

FK har siden oppstarten i 1963 hatt rundt 8500 utvekslinger mellom partnere i Nord og Sør, og mellom landene i Sør. Både sivilsamfunnsorganisasjoner, institusjoner og næringslivet er involvert. Evalueringen er laget av Chr. Michelsens Institutt (CMI) og Nordic Consulting group (NCG) på oppdrag for Norad, og ble gjort offentlig 28.januar 2016.

 

Publisert: 27.01.2016 11.26.15 Sist oppdatert: 27.01.2016 11.26.15