Yrkesprogrammene for lokalbefolkningen på Atlanterhavskysten er blant de som rammes av norske "Syria-kutt" og avtale-oppsigelser. Bildet viser en ansatt ved organisasjonen FADCANICs gartneri. Foto: FADCANIC

– Partnernes tillit til Norge svekkes

Flere bistandsorganisasjoner reagerer på at Norge, begrunnet med budsjettkutt, har brutt ulike flerårige avtaler i Mellom-Amerika. Programmer for å bedre urfolks levekår har dermed stanset opp. – Partnernes tillit til Norge svekkes, sier Line Hegna i Redd Barna.

Av Gunnar Zachrisen Sist oppdatert: 24.08.2016 13.58.15

Bistandsaktuelt har denne uken blant annet omtalt kuttene som har rammet to bistandsprogrammer for urfolk – et utviklingsprogram i Nicaragua og 

og utbygging av mini-kraftverk i Guatemala i regi av Kirkens Nødhjelp. Kuttene hadde sin bakgrunn i regjeringens behov for omdisponeringer på budsjettet i fjor høst, i forbindelse med «Syria-krisen» og en forventet flyktningstrøm til Norge.

Fire organisasjoner, som alle har programmer i Mellom-Amerika, er svært kritiske til at Norge har kuttet sine budsjetter så kraftig at resultatet har blitt  oppsigelser av inngåtte avtaler. Erfarne bistandsforvaltere mener det er første gang dette har skjedd i norsk bistandshistorie. Begrunnelsen fra regjeringens side har vært at det er ikke er budsjettdekning etter Stortingets vedtak. 

– Stor risiko

– Langsiktighet og forutsigbarhet er to viktige forutsetninger for bistandsresultater. Når programmer blir avbrutt på denne måten, er det en risiko for at alt man til nå har investert også faller. Det er for det første dårlig bruk av penger, og så gjør det selvfølgelig noe med tilliten partnerne ute har til Norge som bistandsgiver, sier kommunikasjonssjef i Redd Barna Line Hegna.

Hun viser til at flere organisasjoner allerede under budsjettforhandlingene i fjor ytret sine prinsipielle standpunkter om å skåne langsiktig bistand til sårbare grupper.

– Vi ga uttrykk for at det er uakseptabelt at regningen for økte utgifter til flyktninger i Norge sendes til fattige mennesker i utviklingsland. Det kan se ut som om dette er eksempel på det, sier Hegna.

– Uansvarlig

Norsk Folkehjelps fungerende generalsekretær Per Nergaard mener Norge, gjennom å bryte inngåtte avtaler, opptrer uansvarlig overfor partnerne.

– Langsiktighet og forutsigbarhet er viktige forutsetninger for å få resultater i utviklingsarbeidet. En slik oppsigelse av inngåtte avtaler er uansvarlig og til hinder for utvikling av gode partnerskap og gode resultater. Vi etterlyser analyse og god informasjon av konsekvensene for de politiske beslutningene ved slike kutt, sier Nergaard.

Utenlandssjef i Misjonsalliansen Tone Lindheim er også sterkt kritisk til Norges handlemåte.

–  Det er trist å se hvordan regjeringen forvalter Norges rykte som en pålitelig samarbeidspartner. Politikere og skattebetalere i Norge er opptatte av at vi skal få noe igjen for pengene som bevilges over bistandsbudsjettet. Vi forventer resultater. Resultater i form av varig endring i fattige menneskers levevilkår forutsetter langsiktig og forutsigbar innsats – både fra lokale partnere og fra økonomiske bidragsytere, sier hun.

– Spenner bein på partnerne

Lindheim mener at regjeringen gjennom å bryte inngåtte avtaler midt i en avtaleperiode, spenner beina på seg selv i forhold til å oppnå resultater.

– Men enda viktigere – de spenner beina på fattige folk og viktige sivilsamfunnsorganisasjoner som har investert håp, mot og ressurser i å skape en bedre framtid for sitt land og sine lokalsamfunn, sier Lindheim.

Inga Marie Nymo Riseth, leder i Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH), mener Norges gode rykte som en seriøs, pålitelig partner utfordres når det oppstår en slik ny praksis for bistandsforvaltning.

– Dette fremstår som lite gjennomtenkt av norske myndigheter. Forutsigbarhet er en viktig forutsetning for at langsiktig utviklingsarbeid skal skape bærekraftige endringer. At Norge avslutter allerede inngåtte avtaler på denne måten står i direkte motsetning til ønsket om å være en seriøs, pålitelig partner, sier SAIH-lederen.

Hun viser til at kuttene rammer viktige prosjekter i en region hvor de økonomiske og sosiale forskjellene er store og hvor grupper som urfolk og afroetterkommere er marginaliserte.

– Små midler, stor effekt

Også Norsk Folkehjelp har prosjekter i regionen. Organisasjonen mener Norge burde hatt en mer aktiv norsk rolle i Latin-Amerika generelt og Mellom-Amerika spesielt.

– Vi mener det er uklokt av Norge å kutte støtten til regionen. Norge har spilt en viktig rolle i regionen som en alliert med organisasjoner som fremmer demokrati og menneskerettigheter, sier Nergaard.

Han viser blant annet til Colombia, der Norge i 2012 ble invitert til å fasilitere fredsforhandlingene mellom Farc-geriljaen og myndighetene, og der man trolig vil undertegne en fredsavtale om få uker.  

– Norge har videre vært en viktig støttespiller for urfolks organisering, deltakelse og rettigheter. Dette gjøres med relativt små midler, og med stor effekt, sier Nergaard.

Maya-program fortsetter

Utenriksdepartementet har tidligere gitt følgende kommentar om kuttene som har rammet urfolksprosjekter: 

"Bistand til Guatemala og det øvrige Mellom-Amerika har i senere år utgjort en betydelig del av støtten til Latin-Amerika over Regionbevilgningen. I lys av budsjettomdisponering var det naturlig å se på en reforhandling innenfor denne porteføljen. Når det gjelder urfolk er dette en målgruppe som tilgodeses innenfor nær samtlige av prosjektene som støttes i Mellom-Amerika. Det mest sentrale initiativet er det såkalte Maya-programmet, som har som hovedformål å fremme urfolks rettigheter. Dette programmet har ikke blitt redusert, og mottar inneværende år 17 millioner kroner i støtte."

 

- Dette gjør selvfølgelig noe med tilliten partnerne ute har til Norge.

Line Hegna, Redd Barna
Per Nergaard, fungerende leder i Norsk Folkehjelp
Publisert: 24.08.2016 13.58.14 Sist oppdatert: 24.08.2016 13.58.15