Studenter ved Universitetet i Bergen registrerer seg ved starten på studieåret. Men i år kan de ikke lenger velge utviklingsstudier. Foto: NTB Scanpix/ Samfoto

Studentene flykter fra utviklingsstudier

Stadig færre søker studieprogrammet utviklingsstudier på bachelornivå. Tre av fire studieplasser er forsvunnet siden 2007.

Av Margrethe Gustavsen Sist oppdatert: 06.08.2015 10.10.11

Universitetet i Bergen (UiB), som hadde 74 studieplasser i utviklingsstudier, tilbyr fra i år ikke lenger studieprogrammet. Fra i år er det kun Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Universitetet i Oslo og i Agder, samt Norges miljø- og biovitenskapelige universitet(NMBU) som tilbyr en slik bachelor.

Siden 2007, er antallet plasser på utviklingsstudier i Norge redusert fra i underkant av 800, til 206 plasser i årets opptak (for fullstendig oversikt: se faktaboks).

Selv som det er blitt færre plasser å kjempe om, har bachelor i utviklingsstudier likevel få søkere per plass. I gjennomsnitt er det omtrent 2,3 søkere per plass – av de som har utviklingsstudier som førstevalg.

Tidligere har utviklingsstudier på HiOA knivet i toppen som et av de mest populære studiene i hele Norge, sammen med medisin. Dette var tidligere landets mest populære utviklingsstudiet. Men ved siste inntak i år slapp høgskolen inn alle kvalifiserte søkere av de som søkte på førstegangsvitnemål.

Populær master

Masterstudiene i utviklingsfag har ikke den samme negative utviklingen som bachelorstudiene. Professor Dan Banik ved Senter for utvikling og miljø (SUM) ved Universitetet i Oslo forteller at deres masterstudium «Culture, Environment and Sustainability» har like stor søkning som tidligere år.

– Det er like stor interesse som før, og vi får studenter fra hele verden, så jeg bekymrer meg ikke, sier Banik.

Imidlertid er det ikke slik at de fleste av master- og PhD-studentene på SUM har en bachelor i utviklingsstudier i bunnen. Studentene her rekrutteres fra et bredt spekter av fagdisipliner innenfor samfunnsfag og humaniora.

Via fagdisipliner

Bildet bekreftes av Knut Hidle, førsteamanuensis på Institutt for geografi ved Universitetet i Bergen. Han sier at grunnen til at studiet ble lagt ned der var at de aldri fikk til et program med reell tverrfaglighet.

Ifølge Hidle var og er emnene og fagene om internasjonal utvikling populære, men man opplevde at stadig færre var interessert i å ta dem gjennom programmet. Mange hoppet i stedet av utviklingsstudier og inn i fagdisipliner som statsvitenskap, bare for å ta de samme fagene derfra. De vurderer nå et masterprogram etter SUMs modell som alternativ.

Arbeidsgiverne

Ulike utviklingsrelaterte studier ved store etablerte institusjoner som School of Oriental and African Studies (SOAS) i London, spesielt på masternivå, har trukket mange norske studenter de siste årene. Prestisjeutdanninger som den på SOAS, samt utenlandserfaringen som følger med, er etterspurt av arbeidsgiversiden i bistanden. Likevel oppfatter ikke Hidle at arbeidsgivere skyr kandidater med norske utviklingsstudier.

– Hvis de foretrekker de som har tatt hele graden ute og tenker at det er bedre enn i Norge, er jo det trist, men det har jeg ikke fått inntrykk av. Internasjonal erfaring og kompetanse er jo etterspurt overalt i arbeidslivet. Vi jobber derfor hardt for å få våre studenter til å ta i hvert fall deler av utdanningen ute, sier han.

Imidlertid er utviklingsstudier i Oslo ikke spesielt godt tilrettelagt for utveksling utenom feltarbeidet til bacheloroppgaven. Dette er fordi så mange av fagene er obligatoriske, noe som begrenser mulighetene veldig for hvor man kan reise.

Tine Tång Engvik, tidligere internasjonal koordinator på samfunnsvitenskapelig fakultet ved Universitetet i Oslo, forteller at hun bare sendte studenter fra utviklingsstudier til tre institusjoner, der de var sikre på at alle fagene ble godkjent i etterkant.

– Jeg sendte folk kun til utviklingsstudier i New York, Washington og India, sier hun.

Ufortjent dårlig rykte

En som er svært fornøyd med sitt valg om å ta utviklingsstudier er tidligere leder i Studentenes og akademikernes hjelpefond (SAIH), Jørn Wichne Pedersen.  Han tok en bachelor i utviklingsstudier på UiO, og en master i statsvitenskap. Etter to år som leder i SAIH skal han nå til Utenriksdepartementet hvor han blir aspirant til høsten.

– Jeg mener at utviklingsstudier har fått et ufortjent dårlig rykte. Det var en periode da alle studiesteder skulle tilby det, at kvaliteten kanskje ikke var like høy overalt, men på de store stedene var den det, sier Pedersen.

Han mener som Hidle at det er feil at arbeidsgivere ikke ønsker kandidater som har gått utviklingsstudier, men at det kan være fint med en kombinasjon av temaspesialisering, og en mer generell utdannelse i en fagdisiplin.   

– Det at man ikke får jobb er også overdrevet, mener jeg. Man må engasjere seg ved siden av, men det at de fleste ikke får drømmejobben som første jobb, gjelder alle samfunnsfagene, det er ikke spesielt for utviklingsstudier, sier Wichne Pedersen.

Den påtroppende UD-aspiranten mener det er viktig at man også spesialiserer seg i en fagdisiplin.

– Derfor tok jeg master i statsvitenskap. En løsning er jo også å ta bachelor i en fagdisiplin og master i utvikling. Kombinasjonen med tverrfaglighet og spesialisering gir en unik kompetanse, sier Wichne Pedersen.

Dette er utviklingsstudiene:

Utviklingsstudier HiOA - 30 studieplasser

Utviklingsstudier, årsstudium HiOA - 56

Agder  - 30

Utviklingsstudiet, årsstudium Agder - 10

Internasjonale miljø- og utviklingsstudier NMBU - 20

Utviklingsstudier UiO - 60

Kilde: Samordna opptak

Professor Dan Banik ved Senter for utvikling og miljø (SUM) ved Universitetet i Oslo forteller at deres masterstudium «Culture, Environment and Sustainability» har like stor søkning som tidligere år. 
Publisert: 06.08.2015 06.55.39 Sist oppdatert: 06.08.2015 10.10.11