- Vi har muligheten til å fjerne den forskjellen vi har hatt i mange år – at fattige har mye mer sykdom enn rike land. Det kan bli slik at vi alle er på samme nivå, sier Tore Godal, lege og spesialrådgiver for utenriksministeren. Foto: Even Tømte

Innovatør med visjoner

- Vi må stadig jakte på nye løsninger, mener nordmannen som har reddet flere liv enn Fridtjof Nansen. Tore Godal, lege og spesialrådgiver for utenriksministeren, er arkitekten bak regjeringens storsatsing Visjon 2030.

Av Av Hege Opseth Vandapuye og Even Tømte Sist oppdatert: 19.04.2015 16.03.07

Engasjementet for helse i fattige land startet for fullt på et sykehus for spedalske i Etiopia i 1970. I dag er Tore Godal anerkjent over hele verden for sitt nytenkende arbeid for global helse. Han har ved å skape en bro mellom forskning, politikk og praktisk arbeid vært med på å redde millioner av menneskeliv.

Nå er han arkitekten bak «Visjon 2030», regjeringens nye utviklingspolitiske satsing på helse og utdanning.

- Det er nødvendig å se disse feltene i sammenheng, sier Godal.

- Hvis et barn blir underernært første par årene, vil deres evne til å lære som tiåringer være redusert med 25 prosent. Hvis noen barn er syke, er det ofte den eldste dattera som må være hjemme for å passe dem i stedet for å gå på skolen. Ved at jentene går på skolen blir sjansen for at de blir gift, gravide eller dør i fødsel betydelig redusert, sier han.

I løpet av 2015 skal verden gjøre opp status for FNs tusenårsmål, som har gitt en retning for bistand og politisk innsats de siste femten årene. Til høsten skal FN vedta nye, globale bærekraftsmål.

Med Visjon 2030 har regjeringen invitert til en «idedugnad» for å fremme innovasjon innen helse og utdanning.

- Det handler om at vi setter oss ned og tenker hvordan vi kan oppnå de nye bærekraftsmålene i Norge og ellers i verden innen 2030, sier Godal.

Mer enn dingser

- Hvor viktig er egentlig dette med innovasjon? Dreier det seg ikke like mye om å gjennomf ø re l ø sninger man allerede vet at virker?

- 40 prosent av resultatene oppnådd innen mødre- og barnehelse siden år 2000 skyldes at det er innført og oppskalert metoder som man ikke hadde tidligere. Det gjelder eksempelvis vaksiner. De var utviklet, man visste de virket, men de ble ikke brukt i de fattigste landene. Det er ikke bare spørsmål om vaksiner, men om å kunne gjøre innovasjoner på finansieringsområdet slik at man faktisk kunne bruke vaksinene.

- En innovasjon kan være en ny vaksine, en ny medisin eller en ny måte å jobbe på. Det handler ikke bare om duppeditter, understreker Godal.

Han er selv kjent som hjernen bak vaksinealliansen Gavi, som var en innovativ måte å finansiere vaksiner på.

- Arbeidet med resultatstyrt finansiering er et godt eksempel. Det vil si at helsearbeidere får deler av sin lønn på basis av hva de gjør, for eksempel hvor mange fødsler som kommer på klinikken. Det sikrer at de er på jobben og jobber på skift for å ta i mot fødende kvinner. Ellers kan det være en tendens til at det er så som så hvor lenge de er på jobben. En annen del av denne type finansiering er å betale fattige kvinner, som egentlig ikke har råd, for å føde på klinikk eller komme med barn når de er syke.  Dette er en ny måte å jobbe på som er en viktig innovasjon, forklarer han.

Ny verden, nye m å l

Femten års arbeid for å nå tusenårsmålene har ført til betydelige fremskritt.

Norge har vært særlig opptatt av tusenårsmålene fire og fem, som handler om barne- og svangerskapsrelatert dødelighet. Ingen av de to målene er oppnådd, men det er likevel gjort betydelige fremskritt:

Antallet barn som dør før de fyller fem år faller raskere enn noengang på 20 år. Siden 1990 er tallet nesten halvert fra 90 døde per 1000 levendefødte, til 48 per 1000 i 2012.

Også antallet kvinner som dør i barsel er blitt nesten halvert, fra 380 døde per 100.000 i 1990 til 210 døde per 100.000 i 2013. To tredjedeler av alle kvinner i utviklingsland fikk i 2012 hjelp av en jordmor jordmoder under fødsel, mot litt over halvparten i 1990.

- Målene er ikke fullt oppnådd, så det er veldig viktig å fortsette arbeidet. Vi har faktisk muligheten til å fjerne den forskjellen vi har hatt i mange år – at fattige har mye mer sykdom enn rike land. Det kan bli slik at vi alle er på samme nivå, sier Godal.

Ni av ti barn i verden går nå på skolen. Tusenårsmålet om å sikre utdanning for alle er likevel bare halvveis innfridd.

- Selv om 90 prosent av barna i verden begynner på skolen, er det fortsatt 50 millioner barn som ikke går på skole, og 250 millioner barn som ikke kan lese og skrive etter fire år på skole. Så det er langt igjen, sier Godal.

Kvantitet og kvalitet

- At 90 prosent av barn g å r p å skole fremstilles som en suksess. Men er det virkelig det virkelig den suksessen det presenteres om n å r man ser p å kvaliteten p å utdanningen?

- Det er nok ikke det, heller ikke når det gjelder også helse. Det hjelper ikke mye å komme på klinikk om man ikke har medisiner eller helsearbeidere. Det hjelper heller ikke å gå på skolen om man ikke lærer.

- Da arbeidet med tusen å rsm å lene startet visste man i stor grad hvilke av m å lene som var mulige å n å . Hvorfor ble det ikke gjort mer for å l ø se de vanskeligste utfordringene?

- Målene man valgte ut var basert på store konferanser 1990-tallet. I alle slike diskusjoner blir det gjerne til at man legger veldig ambisiøse mål. Det kunne ha vært bedre aforrbeid med tanke på hvilke sjanser vi hadde til å oppnå målene. Men de var godt fokusert, og derfor ble de veldig nyttige. I 2005 holdt daværende generalsekretær i FN, Kofi Annan, et innlegg i generalforsamlingen hvor han etterlyste at de fattige landene selv måtte ta tusenårsmålene mer på alvor. Dette var noe nytt. Man visste ikke riktig hvordan man skulle forholde seg til dette, og organisere arbeidet.

- Hva synes du om resultatene?

- Jeg synes de på mange områder har vært veldig bra. Selv om vi ikke når målene synes jeg det har vært en gledelig framgang, sier Godal.

Smørbrødliste for fremskritt

Mens tusenårsmålene er begrenset seg til åtte (med 21 delmål), er prosessen med de nye bærekraftige utviklingsmålene betydelig mer komplisert. Arbeidsgruppen som skal utforme de nye bærekraftsmålene opererte per januar 2015 med 17 ulike mål, inndelt i 169 underpunkter. Kritikere har påpekt at mens tusenårsmålene tok utgangspunkt i en erklæring om hva man ønsket å oppnå, er de nye målene bygget på en politisk smørbrødliste. (se egen artikkel).

- De nye målene er mer sammensatte, blant annet utfra erkjennelsen av at mennesket kan ødelegge den verden vi lever i. Vi står overfor større utfordringer enn de vi definerte opp til 2015. Problemene er mer sammensatte. Derfor er det klart at dette blir krevende, sier Godal.

- Med de nye bærekraftsm å lene er det litt slik at vi vil f å til alt. Vil det være mulig å f å dem mer spisset og dermed ø ke sjansen for suksess?

- Verdensamfunnet har kommet frem til de 17 målene. En grunnmur  er lagt. Det nye med målene er at de gjelder oss alle, de handler om en bærekraftig verden. Men jeg tror nok at i de 17 målene vil det bli destillert ut noen bjelker som vi vil fokusere mer på enn andre ting.

- Er du pessimist eller optimist med tanke p å verdens fremtid?

- Jeg er alltid optimist. Jeg tror vi er i ferd med å få til at innovasjon blir sett på som en grunnleggende drivkraft  for å få til en bedre verden, sier Tore Godal.

************

Følg initiativet på twitter: #visjon2030

 

 

 

 

 

 

Om Visjon 2030-initiativet

copy visjon2030

Høsten 2014 tok Utenriksministeren i samarbeid med Helse- og omsorgsministeren og Kunnskapsministeren, initiativ til en nasjonal innovasjonsdugnad.
 
Sammen inviterte de næringsliv, akademia, sivilsamfunnet og andre aktører til å sende inn artikler som beskriver norske innovasjoner som kan bidra til å oppnå bærekraftsmålene innenfor helse og utdanning frem mot 2030. Både ferdig utviklede løsninger, løsningsforslag under arbeid og påtenkte løsninger ble etterspurt.
 
Et premiss for initiativet er at FNs nye bærekraftsmål blir universelle og dermed gjelder for alle land, fattige som rike (om enn i varierende grad). I utgangspunktet burde det derfor være muligheter for å identifisere norske innovative løsninger som kan være relevante for både Norge og utviklingsland. 
 
116 bidrag ble sendt inn. Bidragene er vurdert av eksperter i Norad, Innovasjon Norge, Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet.

Publisert: 27.02.2015 06.00.00 Sist oppdatert: 19.04.2015 16.03.07