Akademiets styreformann Jan Egeland ønsker at ansatte fra lokale organisasjoner får flere lederroller under internasjonale nødhjelpsoperasjoner. Foto: Espen Røst

Egeland vil kurse 100 000 lokale hjelpere

– Den internasjonale responsen i humanitære kriser er i altfor stor grad ledet av briter, amerikanere, skandinaver og sveitsere, og i for liten grad av asiater og afrikanere, sier nødhjelpsveteranen Jan Egeland. Nå fronter han et nytt, omfattende utdanningstilbud som skal rette opp misforholdet.

Av Margrethe Gustavsen Sist oppdatert: 19.04.2015 16.02.45

I forrige uke ble Humanitarian Leadership Academy lansert i London. Målet er at 100 000 mennesker i landene med flest humanitære kriser skal utdannes til å lede nødhjelp på alle nivåer. Jan Egeland, leder i Flyktninghjelpen, er styreleder for skolen. Han kaller det oppfyllelsen av en livslang drøm.

– Den første responsen på krig og krise er alltid lokal. Det er også de som blir der og støtter sine lokalsamfunn lengst. Men de lokale organisasjonene er systematisk for svakt forberedt, og har ikke nok ressurser og kunnskap til en stor respons, sier Egeland.

Utdanningsprosjektet har vært i emning lenge, men har først nå blitt en realitet, med rundt 60 millioner kroner i støtte fra Storbritannia, som det største enkeltbidraget. Også Norge vil støtte til prosjektet.

Rekordstore behov

Situasjonen i Syria er en av dagens kriser som har tydeliggjort svakhetene i det internasjonale humanitære systemet.

– Jeg har vært inn og ut av hjelpearbeid i over 30 år, siden jeg som 19-åring var frivillig i Colombia. Det har ikke vært noen periode tidligere hvor vi har vært så overbelastet som humanitært system. Vi ser at det hele tiden burde være et bedre fungerende forsvarsverk, sier Egeland.

Han forteller at mens Røde Halvmåne var relativt forberedt på den humanitære katastrofen i Syria, hadde ingen av de andre lokale organisasjonene og myndighetene tatt nødvendige forholdsregler.

– Ansatte i Yarmouk, den største palestinske flyktningeleiren i Syria, har bekreftet det enorme behovet de har for trening og opplæring, sier Egeland.

Åpner tre sentre

I første omgang åpnes tre sentre for utdanning og videreutdanning av hjelpearbeidere, i Kenya, Filippinene og Jordan. I løpet av de neste årene skal det åpnes sju store sentre for å dekke resten av Afrika, Midtøsten, Asia og Latin-Amerika.

Flyktninghjelpen skal utdanne tusen av sine ansatte i Libanon, Jordan, Somalia, Afghanistan, Syria og andre land. Egeland skriver i sin lanseringsblogg at målet er «å revolusjonere hele den humanitære sektoren».

– Vi ville ikke som nordmenn likt at det kom folk fra Afrika og Asia og tok over de store byene, mens vi sto der i kø for å få hjelp. Vi ville ønsket hjelp til å hjelpe oss selv. Dette er en del av en systematisk maktoverføring fra oss til de som er mest utsatt for krig og katastrofer, sier Egeland.

Oxfam og BRAC

Sammen med seg i styret har Egeland lederne for to store internasjonale organisasjoner, britiske Oxfam og den bangladeshiske organisasjonen BRAC. Sistnevnte er en av verdens største humanitære organisasjoner, med rundt 10 000 ansatte og frivillige – og lang erfaring fra hjelpearbeid etter sykloner og flom.

Utdanningen skal foregå på fem nivåer, fra toppledernivå og ned til de som skal lede en nabolagsrespons. BRAC skal ha store opplæringsprogram og bruke programmet på alle nivåer. Resultatet blir flere bangladesiske ledere for internasjonale humanitære aksjoner.

Finansieringen av tilbudet kommer fra både offentlige og private givere. I tillegg til bidrag fra britiske og norske UD, har organisasjonen Save the Children, samt selskapene GlaxoSmithKline, KPMG, og Unilever bidratt med både penger og kompetanse. Samarbeid med andre lands myndigheter og selskap lanseres etter hvert.

 

Den bangladeshiske organisasjonen BRAC har lang erfaring fra hjelpearbeid etter sykloner og flom. Nå skal organisasjonens 10 000 ansatte og aktivister få bedre utdanning. Foto: Gunnar Zachrisen
Publisert: 30.03.2015 11.05.00 Sist oppdatert: 19.04.2015 16.02.45