Rwandas president Paul Kagame (t.v.) føyer seg inn i rekken av afrikanske statsledere som tviholder på makten, sammen med Ugandas president Yoweri Museveni (i midten) og Zimbabwes president Robert Mugabe (t.h.). Foto: Emmanuel Herman /NTB Scanpix

Afrikanske ledere klamrer seg til makten

En rekke afrikanske ledere tviholder på makten, tilsynelatende uanfektet av skjebnen til Burkina Fasos president, som etter 27 år ved makten ble styrtet i en blodig oppstand.

Av NTB Sist oppdatert: 30.12.2015 09.02.01

I 2015 endret to afrikanske presidenter grunnloven for å kunne tilbringe enda flere år ved roret. Både Denis Saddou Nguesso, som har ledet Kongo-Brazzaville i over 31 år, og Paul Kagame, Rwandas statsoverhode siden 1994, bestilte folkeavstemninger som lar dem stille til presidentvalg atter en gang.

I nabolandet DR Kongo er tiden inne for Joseph Kabila til å kaste inn håndkleet i 2016, etter 15 år som president. Frykten øker imidlertid for at han blir sittende med makten i det urolige landet.

Krise

Kabila har nemlig ikke vist noe tegn til at han forbereder seg på å forlate presidentkontorene. Hans motstandere frykter at kravet om at det forestående valget må være «troverdig», er et skinnargument for å kunne utsette presidentvalget med to til fire år.

Samtidig er det lille landet Burundi, øst for Kongo, midt i en alvorlig krise. Den ble utløst da president Pierre Nkurunziza i april forlangte å kunne stille til valg for en tredje periode. Selv enkelte av hans tilhengere stemplet trekket som grunnlovsstridig, men Nkurunziza trakk det lengste strået i et valg opposisjonen boikottet i juli. Siden har landet vært herjet av vold, og verdenssamfunnet frykter en ny borgerkrig.

Grunnlovsendringer

– Begrensningen på to presidentperioder i afrikanske grunnlover kan spores tilbake til 1990-tallet. Det var etter lærdom fra autokratiske regimer og livstidspresidenter, sier Thierry Vircoulon, forsker ved Fransk institutt for internasjonale relasjoner (IFRI).

Men grensene ble raskt sprengt. Togos president Gnassingbé Eyadéma hadde alt sittet ved makten i 35 år da grunnloven ble endret i 2002. Da han døde tre år senere, var han Afrikas lengstsittende leder.

Samme år fulgte tilsvarende grunnlovsendringer i Tsjad og Uganda, hvor henholdsvis Idriss Déby Itno og Yoweri Museveni har styrt siden 1990 og 1986.

Mindre demokrati

Også i Angola, Djibouti og Kamerun er grunnlovene blitt omskrevet for å sikre fortsatt makt til den sittende president. Det samme gjelder Zimbabwe, hvor Robert Mugabe har sittet ved roret siden 1980.

– Den generelle tendensen i det sentrale Afrika har de siste årene ikke vært mer demokrati. Det har gått i motsatt retning, sier Vircoulon til nyhetsbyrået AFP.

I en rekke land har verken borgerkriger, fredsavtaler eller grunnlover som begrenser presidentmakten til to ganger fem år, revolusjonert politikernes fremtreden.

Kuppforsøk

Men det gjelder altså langt fra alle land på kontinentet. I Burkina Faso var det nettopp president Blaise Compaores forsøk på å endre grunnloven som utløste en blodig oppstand. Etter 27 år ved makten ble Compaore drevet i eksil i oktober 2014.

Ett år og ett mislykket kuppforsøk senere gikk det burkinske folk til urnene i et nytt presidentvalg som ble erklært både fritt og åpent. Tidligere statsminister Roch Marc Kabore vant og ble tatt i ed tirsdag.

I Nigeria innebar Muhammadu Buharis seier i vårens presidentvalg den første demokratiske maktovergangen i historien for Afrikas mest folkerike land.

Det er imidlertid lite trolig at andre afrikanske land kommer til å følge eksemplene fra Burkina Faso og Nigeria i 2016, påpeker konsulentfirmaet Control Risks i et ferskt notat. 

Publisert: 30.12.2015 09.02.01 Sist oppdatert: 30.12.2015 09.02.01