Omar Hassan al-Bashir nekter å gi fra seg makten og søker fem nye år som president i Sudan. Foto: NTB Scanpix

- Folkemord-ettersøkt blir gjenvalgt

Folk går til stemmeurnene i Sudan – men det er få som tror at resultatet blir noe annet enn at folkemord-etterlyste Omar Hassan al-Bashir får fem nye år som president.

Av Hege Opseth Vandapuye Sist oppdatert: 19.04.2015 16.02.37

Bashir og hans National Congress Party (NCP) tok makten i et militærkupp i 1989. Siden har han styrt landet med jernhånd. At han er siktet for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten stopper han ikke fra verken å reise eller å stille til valg. Opposisjonen har bedt folk om å boikotte valget. Sudan er herjet av konflikt og økonomien er i ferd med å kollapse. Militærutgiftene utgjør mer enn 50 prosent av statsbudsjettet og det er lite trolig at det pågående valget vil forandre noe som helst. 

-  Regimet har brukt elegante mekanismer som nasjonal dialog for å sikre at Bashir blir gjenvalgt og dermed få fem nye år med ”legitimitet”, sier professor Eric Reeves og forfatter av boken ”Compromising With Evil: An archival history of greater Sudan, 2007 – 2012”.

Han følger situasjonen i landet tett og har liten tro på forandring.

Får ikke stemt

At økonomien er på randen av kollaps gjør situasjonen enda mer ustabil. Arbeidsledigheten er på 30 prosent – og det er et økende problem at det er så mange velutdannede i 20-30 årene som ikke får seg jobb. I tillegg suger konfliktene i Darfur, Sør-Kordofan og Blånilen milliarder fra statskassa hvert år. EU er blant de som kritiserer regimet for å gjennomføre valget nå som situasjonen er så ustabil. Det er ingen som stiller som motkandidat til Bashir – men stadig flere opposisjonelle har tatt til orde for boikott. Reeves mener at det bør være problematisk å anerkjenne valgresultatet uansett.

- Det er mange plasser hvor det simpelthen ikke er mulig å stemme på grunn av vold og konflikt. At valget gjennomføres bør ikke gi videre legitimitet, og det bør sies så fort som mulig fra regjeringshold i land som eksempelvis Norge, sier Reeves.

Torsdag ble det klart at lavfremmøte fører til at sudanske myndigheter forlenger presidentvalget med én dag i et forsøk på å få flere til urnene.

Valglokalene holder nå åpent til torsdag, skriver NTB. Det er ikke kjent hvor mange sudanere som hittil har benyttet seg av stemmeretten, men i det største valglokalet i Khartoum dukket det onsdag bare opp 15 personer, ifølge en AFP-journalist.

Gigantisk statsgjeld

Gatene i Khartoum er dekket av valgplakater av Bashir. En taxisjåfør sier til New York Times at han kjører med en plakat i bilen av en grunn: ”Det hjelper meg i forhold til trafikkpolitiet”, sier han og karakteriserer valget som tull.

Mange analytikere mener at noe av årsaken til at Sudan er så fast bestemt på å gjennomføre valget er fordi de søker gjeldslette fra Verdensbanken. Per i dag er statsgjelden på rundt 48 milliarder dollar.

-  De har ikke mulighet til å betjene lånet, samtidig preges konfliktene i landet av så massive krigsforbrytelser at de nok ikke vil være en kandidat for gjeldsslette, sier Reeves til Bistandsaktuelt.

Kaos i Darfur 

I vest-Sudan, hvor konflikten i Darfur har pågått i over ti år, har situasjonen gått fra ille til verre det siste året. Flere hundre tusen er drevet på flukt i nye kamper. Samtidig lever over to millioner mennesker i leire for internt fordrevne. Det anslås at mer enn 300 000 mennesker er blitt drept. Men det er mange år siden FN sluttet å telle døde i den avsidesliggende provinsen.

Hvor mye krigen i Darfur har kostet, vet ingen eksakt. Den eneste som har gjort en undersøkelse av kostnadene er forsker Hamid Ali ved det amerikanske universitetet i Kairo. Han anslår prislappen til å være 35 milliarder dollar fra 2003–2009. Nyere tall finnes ikke.

– I regnestykket er både økonomiske og menneskelige kostnader inkludert, eksempelvis bortfall av inntjening hos sivilbefolkningen, sier han til Bistandsaktuelt.

I rapporten vises det til at Sudan de siste to tiårene har brukt bare 1,3 prosent av statsbudsjettet på helsetjenester og mindre enn én prosent på utdannelse.

– Det er på tide at Sudan «bytter ut våpen med smør». Men første skritt er å få en slutt på krigen, sier Ali.

Katastrofalt for straffedomstolen 

For Den internasjonale straffedomstolen ICC har arrestordren mot Bashir vært en verkebyll i mange år. Statsoverhodet fortsetter å reise til land som ikke støtter etterlysningen av presidenten. Han har vært både i Qatar, Tsjad, Iran, Kina, Egypt og Kenya,

- Det er en katastrofe for straffedomstolen at de ikke får arrestert ham, sier Reeves.

Slår knallhardt ned på protester

For “mannen i gata” i hovedstaden Khartoum eller andre steder handler hverdagen om usikkerhet, fattigdom, skyhøye matpriser, vanskeligheter med å få fatt i bensin og sterk tilstedeværelse av sikkerhetspolitiet. Et forsøk på studentopprør ble startet I 2013. Det ble slått knallhardt ned på og regimet gav ordre om å “skyte for å drepe”.

- Den arabiske våren vil komme til Sudan når sinnet over situasjonen blir større en redselen som skapes av sikkerhetspolitiet. Det krever en modig mann eller kvinne å gå ut i gatene når du vet du risikerer å bli skutt, sier Reeves.

Han er knallhard i sin dom over det pågående valget:

- I den politiske konteksten som er i Sudan er valget meningsløst – det er simpelthen et spill fra regimets side.

Vil ikke gi legitimitet

Det er registrert 13 millioner velgere. I parlamentsvalget stiller kandidater fra 44 forskjellige partier. I ett år har det vært forsøk på dialog mellom opposisjonen og regimet, uten at det har ført til en avtale. 

- At man ikke har lykkes med dialogen er et tilbakeskritt for folket i Sudan. Når det ikke er dialog og grupper fra det sivile samfunn er ekskludert kan ikke valget føre til et resultat som gir legitimitet i hele landet, sier EU i en uttalelse.

 

Les mer

Det har vært valg i Sudan. Men få benyttet seg av stemmeretten.

Gatene i Khartoum er fylt av plakater av den sittende diktatoren. En taxisjåfør kjører rundt med bilde av presidenten "fordi det hjelper meg i forhold til trafikkpolitiet". Det er få som tror at valget vil føre til forandring i landet som er herjet av konflikt, fattigdom og økonomisk nedgang. Foto: NTB Scanpix
Publisert: 15.04.2015 07.45.00 Sist oppdatert: 19.04.2015 16.02.37