72 mennesker ble drept og 200 skadet da al-Shabaab angrep kjøpesenteret Westgate i Nairobi. Foto: Goran Tomasevic/Reuters/NTB Scanpix, faksimile Gaidi Mtaani

"Nå, en feiging er vanligvis en som mangler mot"

Al-Shabaabs propaganda-apparat tar nye metoder i bruk for å rekruttere ungdom til hellig krig: På glanset papir tilbyr kenyanske islamister et alternativ til USAs «krig mot terror»-retorikk. Somalia-ekspert Stig Jarle Hansen frykter mer ekstrem islamisme i hele Øst-Afrika.

Av Espen Røst Sist oppdatert: 19.04.2015 16.06.53

«Lørdag 21. september 2013 var en helt vanlig dag (…) for de vantro i Kenya, som sammen med sine familier stimlet sammen ved ulike kjøpesentere for å kjøpe det siste innen klær, sko osv. Westgate Mall var ikke annerledes enn andre kjøpesentre der overklassen gjorde sin helgehandel. Senteret sydet av aktivitet, med anslagsvis 3000 mennesker som gikk inn og ut, uten å ane hvilken skjebne som ventet dem.»

Slik begynner magasinet Gaidi Mtaani sin reportasje om det voldsomme terrorangrepet som rammet Nairobi i fjor høst. Da kenyanske myndigheter fikk kontroll over kjøpesenteret fire dager senere, var 72 mennesker drept og mer enn 200 skadet. Den somaliske islamistgruppen Harakat al-Shabaab al-Mujahideen (HSM) påtok seg ansvaret for det verste terrorangrepet på kenyansk jord siden bomben mot den amerikanske ambassaden i 1998.

Det glansede tidsskriftet er ett av flere virkemidler i al-Shabaabs propaganda-apparat. Bladet er fritt tilgjengelig på internett. Målet er å rekruttere ungdom til hellig krig. 

Kenyas korstog

«Bilder av blod og død ble sendt verden rundt, slik at alle fikk se (…). Det folk flest lurte på var hvorfor Mujahideen angrep akkurat her?» For å svare på det spørsmålet må man, ifølge artikkelforfatterne, gå tre år tilbake i tid og se nærmere på situasjonen i Kenya og Somalia:

«Harakat al-Shabaab al-Mujahideen (HSM) hadde kontroll over mesteparten av Sentral- og Sør-Somalia (…). Det fantes ingen militæroperasjoner inne i Kenya fra Mujahideen, og Kenyas turistindustri blomstret og det var business as usual. Men, tross slagord som «Karibu Kenya hakuna matata» – Kenya var ikke på noen måte i humør til fred og godt naboskap. I stedet, akkurat som sine slaveherrer (den britiske kolonimakten, journ.anm.), valgte de å bruke hemmelig taktikk ved å trene opp barbariske ikke-troende militser til å slåss mot Mujahideen».

Det ble besluttet å gjennomføre et korstog mot muslimene i Somalia, heter det i reportasjen, og den peker på kidnappingen av to europeere som en av de utløsende faktorene («Al-Shabaab has, on many occasions and in clear terms, categorally rejected such claims»).

Gaidi Mtaani , som for øvrig kan oversettes til Den lokale terroristen , siterer den velrenommerte somaliske journalisten Hamza Mohamed (Al-Jazeera/BBC) for å underbygge sitt budskap om at terroren mot Westgate var et hevnangrep: «Al-Shabaab ser på dette som en reaksjon mot Kenyas aksjon (inne i Somalia; journ anm.)».

Et «takk for sist»

Det er den norske forskeren, forfatter av boka «al-Shabaab in Somalia», Stig Jarle Hansen enig med den somaliske journalisten i:

– Enkelte analytikere sier Westgate-angrepet er et bevis på globaliseringen av Shabaab. At lederen Godane er mest opptatt av et verdenskalifat. Det er ikke så sikkert, jeg mener det i beste fall er et unyansert perspektiv. Om man hører på talene hans, er retorikken veldig nasjonalistisk. Al-Shabaab har stort sett angrepet folk som har vært en trussel for den taktiske situasjonen inne i Somalia, og Kenya har utvilsomt påført organisasjonen store tap i Somalia. Jeg mener Westgate er et «takk for sist» – ikke et ønske om noe verdenskalifat, sier forskeren fra Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås til Bistandsaktuelt.

Artikkelen i det islamistiske tidsskriftet ramser opp en lang rekke av det de omtaler som provokative handlinger fra Kenya inne i Somalia og konkluderer: «… de britiske slavene drepte så mange sivile de kunne (…). Klokka tikket mens Mujahideen talte grusomheter begått av kenyanere og, det bør være unødvendig å si, hevn var avgjørende. Hevn for massakrerte menn, kvinner og barn! Hevn for voldtatte muslimske kvinner! Alle advarslene var ikke nok for disse britiske slavene, det eneste de forstår er voldens språk. Som ventet, sto verden stille og bevitnet disiplineringen av kenyanerne, og Mujahideens budskap ble godt forstått», heter det.

Bladet er tilgjengelig i både papirformat og som digital versjon. Det bærer preg av å være gjennomarbeidet, men om innpakningen er gjenkjennelig i form, er innholdet mer tendensiøst, med sitater fra koranen og al-Shabaabs ledere, og uten tilsvar fra omtalte personer og kenyanske myndigheter.

Spre frykt i befolkningen

Samtidig har det islamistiske bladet gjennomgått både «vestlige» og kenyanske mediers dekning av Westgate-aksjonen. Målet er å å finne huller i kenyanske myndigheters håndtering av de skjebnesvangre dagene i september (kenyansk politi gjentok gang på gang at de var i ferd med å ta over kjøpesenteret gjennom de fire dagene aksjonen pågikk):

«Kenyas gjentatte proklamering av seieren hadde en ødeleggende effekt som gjorde at mange kenyanere begynte å tvile på myndighetenes informasjon rundt angrepet. Med pinlig motstridende rapporter fra en regjering med en bevisst feil-informasjonskampanje, tok mange kenyanere til sosiale medier der de gikk nådeløst til angrep på sin egen regjerings falske påstander, og bildene fra angrepet gikk viralt i løpet av kort tid. På et tidspunkt bønnfalt til og med kenyanske myndigheter offentligheten om ikke å følge Mujahideens twitter-konto og hevdet at den hadde til hensikt å spre frykt i befolkningen», heter det.

I artikkelen trekkes det også frem hvordan både kenyanske myndigheter og media kjapt grep rykter og videreformidlet dem. Flere av disse har vist seg å ikke ha rot i virkeligheten nå i ettertid.

– Mye av det Gaidi skriver er faktisk sant, sier Stig Jarle Hansen, som har gjennomgått bladet sammen med Bistandsaktuelt.

– Det er reelle forhold de beskriver, og de peker på paradokser i det kenyanske samfunnet som absolutt finnes der: Korrupsjonen er stor, rettferdigheten i rettsystemet er dårlig, kriminaliteten høy. Og det er godt håndtverk – et gjennomarbeidet magasin. Dette viser at Shabaab har et ideologisk nedslagsfelt også utenfor Somalia, og at de bygger seg opp, kommenterer Hansen.

Målgruppe: unge

Han mener de kenyanske islamistene som sannsynligvis står bak bladet har siktet seg ut unge mennesker i Kenya og Tanzania som målgruppe.

– Det er vanskelig å si akkurat hvem som står bak bladet, kanskje noen fra Muslim Youth Movement, som sammen med al-Shabaab er del av al-Qaida-nettverket i Øst-Afrika. Det kan være et lite mindretall som kjøper denne retorikken, men et cellebasert terrornettverk trenger ikke være stort for å skape problemer, så dette må tas på alvor.

– Retorikken i Gaidi prøver å islamifisere problemer i det kenyanske samfunnet som ikke har noe med religion å gjøre. De prøver å gi en oppskrift på en «reparasjon» av det kenyanske samfunnet som mange vil kunne omfavne. Som islamistisk propagandaverktøy er dette et helt nytt fenomen i Øst-Afrika, sier Hansen.

Ville kneble

– Om du skal sammenligne det som presenteres her, med dekningen i andre medier etter Westgate-angrepet, hvem er mest etterrettelig?

– Kenyanske medier er mer etterrettelige, men problemet i Kenya er at kenyanske myndigheter ikke alltid er like etterrettelige. Gaidi vet å utnytte dette. Kenyanske myndigheter ville for eksempel kneble den største avisa The Standard. Avisa satt på bildebevis for at kenyanske soldater hadde plyndret inne i kjøpesenteret; de tok mobiltelefoner og lignende og kom ut med fulle handleposer. Det er mye som ikke har kommet frem og som burde vært gransket. Dette bruker Gaidi for alt det er verdt. De gjør narr av kenyanske soldater i Westgate, og bruker dem som eksempel på at Kenya er et gjennomkorrupt samfunn, sier Hansen.

– Så fastslår de at Islam er løsningen på alle problemene i Kenya. Det er slik de jobber for å selge ideene sine som et justis-system. Dette må ikke undervurderes, sier Hansen.

«Forvrenger islam»

«Siden den åpent erklærte korstog-krigen fra den dumme tidligere presidenten, George W. Bush, etter de velsignede 11. september-angrepene, har ikke-troende (kuffar) kommet opp med en rekke strategier og taktikker for å forvrenge Islam og tolkningen av islamske tekster», skiver Gaidi og peker på rapporten «Civil Democratic Islam» fra den amerikanske forskningsstiftelsen RAND som premissleverandør for amerikansk retorikk:

«The devil-inspired report comes up with some twisted strategies to facilitate the secularization of Muslim societies», heter det i Gaidi. RAND-retorikken er nå også omfavnet av Kenyas president Uhuru Kenyatta, hevder bladet (som heller ikke forbigår i stillhet at presidenten er ICC-siktet), og peker på at Kenyatta gjentatte ganger omtalte «the Mujahideen who attacked the West Gate mall as cowards». Men, skiver artikkelforfatteren, ikke uten humoristisk snert: «Now, a coward is generally defined as someone lacking courage, ignobly timid and faint-hearted. It defies logic how someone prepared to be killed for his cause could be described as a coward».

– Gaidi har mange gode poenger, sier Stig Jarle Hansen.

Unyansert språk

– Og her tar de liksom igjen mot den anti-islamistiske retorikken USA har gått i bresjen for i mer enn 20 år. Har den språkbruken bidratt til å gjøre avstanden større mellom muslimer og «andre»?

– Ja, det har den. USAs forenklede «Krig mot terror»-retorikk har vært skadelig, for den viser ikke nyansene. Al-Shabaab er for eksempel en spesiell organisasjon, som i lang tid holdt store områder i Somalia. De var en av de viktigste arbeidsgiverne i en hel region, som opprettholdt lov og orden – de var rett og slett en viktig institusjon i samfunnet. USAs unyanserte språkbruk er her fortsatt, og det er fortsatt skadelig, sier Hansen og påpeker at det islamistiske tidskriftet han holder i hånden foran seg, nå delvis gjør det samme .

– Gaidi bruker informasjon som mange i det kenyanske samfunnet vet er sann eller kan tro på – og pakker dette inn i sitt budskap, som mange potensielt vil kjøpe. Når jeg går gjennom dette finner jeg ikke mange faktafeil. Det er gjort god research, sier Hansen.

Tendensiøst

Han påpeker likevel at bladet, som tilsynelatende utgir seg for å drive journalistikk, er ganske tendensiøst:

– Opplysningene de legger frem er tolket på en litt rar måte; de leder til konklusjoner om at islam for eksempel er svaret på bekjempelse av korrupsjon. Kunne man bekjempet korrupsjon i et islamsk system? ja kanskje. Betyr det at et kalifat er løsningen på problemene i Kenya? Nei. De fortolker sannheten og trekker det langt. Men det er dét som er farlig her, sier Hansen.

Han sier det er vanlig innen islamistisk retorikk å forsvare en defensiv jihad.

– De forsvarer Ummaen som de mener er under angrep. Al-Qaidas første leder Abdullah Azzam skrev «Join the caravan», hvor han sier at defensiv jihad er en plikt for muslimer, og i Gaidi blir Westgate-angrepet omtalt som selvforsvar: selvforsvarsmomentet dras veldig langt, og dette er omstridt, også blant islamister: Al-Qaida har flere ganger kritisert al-Shabaab og det har også ført til splittelse innad i al-Shabaab.

Har fått fotfeste

Stig Jarle Hansen anslår at den somaliske islamistorganisasjonen nå har rundt 2000 mann inne i Somalia, hvorav 300-400 er utenlandske krigere – halvparten fra Kenya og Tanzania. Han tror ikke de vil styrke seg inne i Somalia nå, men er mer redd for organisasjonens regionale rekkevidde:

– Al-Shabaab vil ikke forsvinne selv om de skulle bli bekjempet inne i Somalia. Toget er gått, fordi de har fått fotfeste i Uganda, Etiopia, Tanzania og Kenya. Jeg tror organisasjonen kommer til å bestå og fortsette å lage problemer både i og utenfor Somalia i lang tid fremover.

Ordforklaringer

 Verdenskalifat: En islamisk statsform som samler alle verdens muslimer under en og samme politiske enhet, regjert av en leder som baserer sin autoritet på profeten Muhammeds styre.

Umma: På moderne arabisk betyr umma nasjon eller samfunn, men i denne sammenheng oversettes det best som Det islamske fellesskapet.

Gaidi Mtaani peker på paradokser i det kenyanske samfunnet som absolutt finnes der: Korrupsjonen er stor, rettferdigheten i rettsystemet er dårlig, kriminaliteten høy, sier forsker og forfatter av boka «al-Shabaab in Somalia» Stig Jarle Hansen. Han frykter en oppblomstring av ekstrem islamisme i hele Øst-Afrika. Foto: Espen Røst
Publisert: 12.02.2014 06.00.00 Sist oppdatert: 19.04.2015 16.06.53