Stadig flere folkehøgskoler tilbyr spennende reisemål for å tiltrekke seg elever. Her er elever fra Regnskoglinjen på Sund Folkehøgskole på tur i Amazonas. 

Synkende interesse for «u-landsfag»

Bare få uker før skolestart var det ledige plasser på to av tre folkehøyskolekurs med «u-landsfag». Ungdoms interesse for tilbudet er synkende.

Av Anne Håskoll-Haugen Sist oppdatert: 19.04.2015 16.08.55

Spille fotball i Kenya med fattige barn, jobbe i slummen i Ecuador, oppleve Andesfjellene og Amazonas, lage dokumentarfilm fra utviklingsprosjekt i India, besøke et FN-program i Nepal? Det høres unektelig eventyrlig ut …

25 folkehøyskoler tilbyr 28 ulike studier i fattigdom og bistand. Men der det for ti år siden var kamp om å få være med, strever de fleste folkehøgskoler med å fylle kursene.

– Vi har drevet u-landslinje siden 1979, og har merket nedgang i antall søkere. Før kunne vi ha så mange som 150 søkere til 16 plasser, mens vi nå bare har rundt 30, forteller viserektor ved Sund Folkehøgskole i Nord-Trøndelag, Astrid Moen.

Ledige plasser

Sund er én av de ni folkehøyskoler som har klart å fylle opp plassene på det de kaller u-landslinjer eller solidaritetsfag. Internasjonal politikk og historie, nord-sør– problematikk, kulturforståelse og konfliktløsning er noe av det elevene kan få bryne seg på i løpet av et år på disse skolene. De aller fleste kursene inkluderer studiereise eller frivillig bistandsarbeid. Men på 20 av kursene var det fortsatt ledige plasser da Bistandsaktuelt tok en ringerunde et par uker før skolestart.

Moen mener færre søkere til disse fagene henger sammen med at det er mange flere skoler som tilbyr lignende linjer, og en generell nedgang i antall ungdommer som søker seg til folkehøyskoler. For studieåret 2013/2014 har det vært åtte prosent nedgang i antall søkere fra året før.

– Men vi ser også at ungdommene velger seg «tryggere» fag. Økonomi er for eksempel veldig populært. U-landslinjen virker nok på mange som en mindre trygg vei inn i arbeidslivet. Men FN–linjen vår er smekkfull, den oppfattes kanskje som mer håndfast, sier Moen.

Holtekilen folkehøyskole i Bærum har også hatt færre søkere enn tidligere år. Skolens «Sør-Afrika-linje» er ennå ikke fylt opp, til tross for at det bare er 12 plasser totalt.

– Før ble dette faget fylt opp raskt. Det er vanskelig å si akkurat hvorfor det går tregere nå, sier fagansvarlig Kari Suizi.

Hun understreker samtidig at faget fortsatt er et av de aller mest populære skolen har.

– Det er spesielt de samfunnsengasjerte jentene som søker om plass, og det er lite frafall blant dem som begynner, forteller Suizi.

I august i fjor skrev Bistandsaktuelt om at også antallet søkere til utviklingsstudier på universiteter og høyskoler stuper. Antall studenter med utviklingsstudier som førstevalg hadde sunket med en tredjedel fra 2007 til 2012. Samtidig er også poengkravene ved opptak kraftig redusert fra 1990-tallet, da utviklingsstudier var like vanskelig å komme inn på som medisinstudiene.

Tall fra Samordna opptak viser at det for høsten 2013 er en nedgang på to prosent i totalt antall søkere til utviklingsstudier fra året før. 5073 studenter har søkt utviklingsstudier denne høsten. Av disse har bare rundt ti prosent faget som førsteprioritet.

Uengasjert ungdom?

På grunnlag av en undersøkelse for Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring fra 2012 konkluderte sosiolog og ungdomsforsker Tormod Øia at norsk ungdom ikke lenger er særlig engasjerte i de store verdensproblemene. De er dessuten «skeptiske til u-hjelp».

– Trenden er at ungdommene som vokser opp nå er mer konservative og velger tryggere enn tidligere, sa han i et intervju med Aftenposten. 

Publisert: 29.08.2013 17.07.00 Sist oppdatert: 19.04.2015 16.08.55