Mohamad Osman Jawari leder det nye parlamentet i Mogadishu. Denne uken er han i Norge, blant annet for samtaler med utviklingsminister Heikki Holmås om utviklingssamarbeid mellom Norge og Somalia. Foto: Espen Røst

– Å mislykkes er ikke et alternativ

«Trønderen» Mohamad Osman Jawari leder parlamentet i Mogadishu, i det som er et av de viktigste årene i Somalias nyere historie. – Sikkerheten må på plass, før utviklingen kan starte for alvor, sier han.

Av Av Espen Røst Sist oppdatert: 19.04.2015 16.01.36

Full forsoning i ordets rette betydning gjenstår i Somalia, sier leder av parlamentet i Mogadishu, Mohamad Osman Jawari. Etter to tiår med krig og konflikt står utfordringene i kø for de nye styresmaktene i Mogadishu.

– Men vi har kommet langt. At vi nå har fått et parlament og en regjering, er enormt viktig. Endelig har vi et myndighetsapparat som jobber konkret med alle utfordringene Somalia står overfor, sier 67-åringen. 

Da president Siad Barres regime kollapset i 1991, flyktet Jawari fra Somalia. Først til Canada. Så til Norge og Trondheim. Med jus-utdanning fra universitetet i Mogadishu, seks års erfaring fra parlamentet og en kortere periode som minister i Siad Barres regjering, fikk han jobb i et advokatfirma i Trondheim. Senere jobbet han som lærer ved NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet).

Etter mange år som sentral aktør i det norsk-somaliske miljøet i trøndelag, dro han i 2008 tilbake for å arbeide med utformingen av ny føderal grunnlov. Et langvarig og krevende arbeid, endte i opprettelsen av et nytt parlament i Mogadishu i fjor.

– Håp til folket

Klansammensetning var essensielt da 275 parlamentsmedlemmer ble valgt av et råd med såkalt klan-eldste i august. Parlamentet valgte Jawari fra Rahanweyn-klanen som parlamentets leder, Hassan Sheikh Mohamud fra Hawiye-klanen som president og Abdi Farah Shirdon fra Marehan Darod-klanen som statsminister. Med tre av de største klansfamiliene inkludert i landets toppledelse, uttrykte somaliske kommentatorer optimisme.

– Valget har gitt håp til folket. Men folket har høye krav. De vil se umiddelbar forandring i livene sine, sier Jawari og innrømmer at det er et svært utfordrende sikkerhetsmessig, infrastrukturelt og humanitært landskap den nye regjeringen og det nye parlamentet skal bevege seg inn i.  

– Vi har enorme sikkerhetsutfordringer og en humanitær situasjon med hundretusener av internt fordrevne. Foreløpig har vi for eksempel ingen finansforvaltning eller et skattesystem som bringer inntekter. Fram til vi får det, og andre viktige samfunnsinstitusjoner på plass, trenger vi hjelp fra det internasjonale samfunnet.

– Et somalisk demokrati

Jawari forteller at årene i Norge har påvirket hans politiske tankesett. Han mener et demokrati i Somalia, må være et somalisk demokrati:

– Slik som demokratiet i Norge må være et norsk demokrati bygget på et norsk tankesett. Klaner og tradisjoner er viktig i Somalia, og et demokrati må ha en konsensus i det somaliske folk. Derfor er også parlamentet basert på en bred klansammensetning.

– Men klanene er bare et embryo i en ny politisk prosess. I fremtiden vil folket forholde seg til ulike partier som her i Norge, på tvers av klanene. Vi må jobbe med å utvikle de tradisjonelle klan-lovene til et moderne somalisk demokrati. Men det vil ta tid; for i alle disse årene uten en fungerende statsmakt, har folket forholdt seg til klanenes regler.

Men før Somalia kollapset, var det et godt utviklet politisk system i Somalia, fremholder Jawari.

– Vi har gode politiske tradisjoner, om vi ser litt tilbake i tid. Derfor har jeg tro på at denne prosessen vil lykkes. Men vi er selvfølgelig avhengig av fred og stabilitet for at et politisk Somalia skal kunne blomstre igjen. Derfor sier jeg at sikkerhet er det viktigste akkurat nå.

– Sikkerhet er viktigst

Foreløpig ivaretas den, hovedsakelig av Den afrikanske unions Amisom-styrkers begrensede kapasitet. De største byene, som Kismayo, Marka og Mogadishu er nå relativt trygge. Men fortsatt finnes lite, eller ingen sikkerhet på landsbygda.

– For første gang på lang tid, er ikke myndighetene isolert i Mogadishu, sier Jawari.

– Det betyr at vi kan begynne å planlegge infrakstruktur, som dette landet så sårt trenger: Vannsystemer, helsetjenester og et skoletilbud. Men for å få til dette er sikkerhet og et fungerende politivesen essensielt å få på plass. Vi har store utfordringer, men om det internasjonale samfunnet hjelper oss i gang, kan vi klare det.

Og sikkerhet er viktig; for islamistene i Al-Shabaab kan foreløpig operere ganske fritt utenfor de store byene. Jawari mener islamistene er demoraliserte og svekket etter å ha gått på en rekke nederlag det siste året. Men gruppen gjennomfører jevnlige terrorangrep i Mogadishu, og da etiopiske styrker nylig trakk seg ut av byen Hudur, var islamistene tilbake og tok kontrollen dagen etter.  

– Al-Shabaab vet det, og alle somaliere vet det; de vil ikke oppnå noe med våpen i hånd. De guttene er demoraliserte og lei av å gjemme seg, og snart, insh’allah, vil de legge ned våpnene. Men jeg kan ikke si at de vil være borte i morgen:

– Det jeg med sikkerhet kan si, er at al-Shabaab ikke vil regjere i Somalia igjen.

– Billigere og mer effektivt

Al-Shabaab har rettet verdenssamfunnets øyne mot Somalia på samme måten som piratvirksomheten. Men så langt er det brukt langt mer penger på sikkerhet utenfor den somaliske kyst, enn på land.

På det verste skal mer enn 4000 pirater ha operert ut fra Somalia, men det siste året har det vært en radikal nedgang i antall piratangrep; mye takket være NATOS marinestyrke som Norge er en del av. Fra 2009 til 2012 brukte det norske forsvaret 220 millioner kroner på operasjonene. I år har Norge sagt ja til å bruke ytterligere 60 millioner. Til sammen har det internasjonale samfunnet brukt milliarder på å trygge skipstrafikken gjennom Aden-bukta.

Jawari hadde gjerne sett at noen av millionene hadde blitt brukt til sikkerhet på land i stedet:

– Det ville vært både vært billigere og mer effektivt å stoppe piratvirksomheten på land. Da ville disse pengene i tillegg hjulpet til å stabilisere Somalia på andre måter, som i forhold til al-Shabaab. Somaliske myndigheter har strategiene klare til å bekjempe disse gruppene. Men vi mangler pengene.

Denne uken er Jawari og en delagasjon fra det somaliske parlamentet i Oslo for å møte utviklingsminister Heikki Holmås. På agendaen står blant annet samtaler om humanitær bistand og gjenoppbyggingstiltak for Somalia.

– Vi trenger hjelp for å bygge dette landet igjen. Parlamentet og regjeringen er avhengig av at folket ser forandringer i sin hverdag. Vi må klare å skape et bedre liv for somalierne, for å beholde deres tillit.

– Å mislykkes er ikke et alternativ denne gangen.

Mohamad Osman Jawari

Mohamad Osman Jawari (født 7. desember 1945) ble valgt til President for det somaliske parlament 28. august 2012.
 
Jawari kommer opprinnelig fra Bay Bakool regionen i Somalia, og tilhører Rahanwein klanen.

Han har eksamener i engelsk og islamske studier, og avla i 1982 magistergrad i jus ved universitetet i Mogadishu.

Fra 1974 – 1984 arbeidet han som embetsmann i det somaliske arbeids og sosialministeriet, og var fra 1984 – 1990 medlem av det daværende parlamentet. I en kortere periode i 1990 var han også minister i Siad Barres regjering; først som Transportminister og deretter som Arbeids- og Sosialminister.

Etter at borgerkrigen i Somalia brøt ut i 1991 flyktet han fra landet, først til Canada, og kom deretter til Norge, hvor han ble bosatt i Trondheim.

Under oppholdet i Norge arbeidet han først i et lokalt advokatfirma, og ble deretter tilknyttet NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) som lærer. Samtidig var Jawari aktiv som megler innenfor det lokale konfliktrådet. Jawari spilte også en sentral rolle for å samle det somaliske og muslimske miljøet i Trondheims-området, på tvers av etniske skillelinjer, og ved etableringen av Forum for muslimsk-kristen dialog.
 
Etter at han returnerte til Somalia, ble han i 2008 gjennom UNDP og UNPOS tilknyttet arbeidet med å utforme ny føderal grunnlov for Somalia, og ble etter hvert også leder for den juridiske ekspertkomitéen IFCC (Independent Federal Constitution Committee).

1. august 2012 ble «The Provisional Constitution of the Federal Republic of Somalia» vedtatt. Dette innbar slutten på en langvarig og konfliktfylt politisk overgangsperiode i landet.

Med den nye grunnloven ble det etablert et parlament med to kammer; ett underhus («House of the People») med 275 representanter, og et overhus («Upper House») som skal ha totalt 54 representanter fra de ulike føderale delstatene. På grunn av strid om landets fremtidige føderale struktur, er det imidlertid foreløpig uklart når sistnevnte vil komme på plass.   

Det nye parlamentet valgte 28.august 2012 Mohamed Osman Jawari som sin første leder (Speaker of parliament). I perioden fra 28. august 2012 fungerte Jawari som Somalias president, i påvente av parlamentets valg av og innsettelsen av Hassan Sheikh Mohamud  som Somalias nye president 16. september i fjor.

Publisert: 09.04.2013 12.00.00 Sist oppdatert: 19.04.2015 16.01.36