BNC, POL

Nikolai Astrup har fått ny statsrådspost, men har fortsatt avsvar for oppfølgingen av FNs bærekraftsmål i Norge. Foto: Fredrik Varfjell /NTB scanpix

Velkommen, bærekraftsminister Astrup!

MENINGER: Velkommen som «bærekraftsminister», Nikolai Astrup! Selv om du nå er kommunalminister har du i dag fått fornyet oppdraget og skal koordinere regjeringens oppfølging av FNs bærekraftsmål i Norge.  Kanskje blir det færre «sprikende staur» med den nye trepartiregjeringen?

Av Kathrine Sund-Henriksen, Anne Cath. Uteng da Silva og Arnfinn Nygaard Sist oppdatert: 24.01.2020

Vi håper din varslede gjennomgang vil bli fulgt opp med en nasjonal handlingsplan, som kan sikre en mer samstemt norsk politikk for bærekraftig utvikling nasjonalt og globalt.

Agenda 2030 og FNs bærekraftsmål ble vedtatt av FNs medlemsland i 2015 for i fellesskap å møte vår tids store utfordringer på miljø- og utviklingsfeltet. Verden må få til et «grønt skifte» for å stanse klimaendringene og ødeleggelsen av miljøet vi lever i og av, samtidig som ulikheten må reduseres og alle skal være med. Med andre ord: skiftet må ikke bare være grønt, det må også være rettferdig. FNs generalsekretær António Guterres har kalt det «en rettferdig globalisering».

 

Ønsker handlingsplan

Norge, som andre land, vil i dette arbeidet måtte håndtere en rekke dilemmaer og interessekonflikter, nasjonalt og globalt. Hvordan skal vi få redusert klimautslippene fra privatbilismen, uten at det rammer usosialt, jf. bompengeopprøret sist høst? Hvordan skal vi kunne øke produksjon av ren energi, uten å ødelegge miljøet, jf. protestene mot vindmøller på land? Hvordan skal forholde oss til manglende demokrati og respekt for menneskerettighetene i Kina uten å risikere at det rammer norsk næringsliv? Er det mulig å opprettholde dagens sysselsetting og velstand basert olje- og gassproduksjon uten å bidra til global oppvarming som fører til store branner, flom og tørke og undergraver livsgrunnlaget i andre land?

Vi, og en lang rekke av våre medlemsorganisasjoner, pekte sist sommer på at det er på høy tid med en norsk handlingsplan for bærekraftsmålene. Derfor hilser vi nå din varslede kartlegging av status for oppnåelsen av bærekraftsmålene velkommen. Den vil kunne legge et godt grunnlag for utarbeidelsen av en nasjonal handlingsplan for å målrette og øke innsatsen fram mot 2030.

 

Må ha fokus på utfordringene

Som statsminister Erna Solberg har understreket gjelder bærekraftsmålene for alle land. I et innlegg i Dagsavisen har du pekt på at Norge har utfordringer knyttet til for eksempel helse (bærekraftsmål 3), utdanning (bærekraftsmål 4), likestilling (bærekraftsmål 5) og forsøplingen av havet (bærekraftsmål 14). Dette illustrerer at bærekraftsmålene, som består av 17 mål og 169 delmål, er omfattende. Alle mål og delmål må følges opp. Samtidig er det avgjørende at ingen land mister fokus på de viktigste utfordringene, dersom verden skal nå målene innen 2030.

Hovedutfordringene i arbeidet med bærekraftsmålene vil variere fra land til land og i ulike regioner og verdensdeler: noen steder er fattigdom fortsatt et stort problem; noen steder skaper økende ulikhet mellom fattige og rike og ulike grupper konflikter som hindrer utvikling; noen steder undergraves utviklingen av autoritære styresett, mangel på demokrati og liten respekt for menneskerettighetene; noen steder trues livsgrunnlaget av klimaendringer.

For Norge er det en hovedutfordring å få til et grønt skifte, som krever endringer i våre transport-, produksjons- og forbruksmønstre, der olje- og gassproduksjonens rolle i den forestående overgangsfasen står sentralt. Det store spørsmålet er om vi klarer å få til dette, samtidig som vi opprettholder sysselsettingen og en høy levestandard, på en måte som ikke undergraver arbeidet for bærekraftsmålene i andre deler av verden. Dette krever en samstemt politikk for bærekraftig utvikling.

 

Følge opp samstemthetsreformen

For å finne gode løsninger på de dilemmaer og interessekonflikter som vi står i og vil møte på dette feltet gikk Stortinget i 2017 inn for en samstemthetsreform. I 2018 ble dette fulgt opp av deg, Astrup, som den gang var utviklingsminister, med etablering av et samstemthetsforum i Utenriksdepartementet. I dag er det din kollega fra KrF, utviklingsminister Dag-Inge Ulstein, som har ansvaret for dette forumet. I UDs siste rapport om samstemt politikk for bærekraftig utvikling ble bærekraftsmålenes betydning for utviklingspolitikken understreket slik: "Den viktigste endringen er at fokuset har gått fra å se på forholdet mellom ulike politikkområder og mål for bistand og samarbeid med utviklingsland, til å se på hvordan all politikk som føres ute og hjemme påvirker og støtter opp om de globale bærekraftsmålene."

Sammen har dere nå ansvaret for å "følge opp samstemthetsreformen ved å føre en politikk for utvikling der bærekraftsmålene legges til grunn og ulike initiativ i størst mulig grad trekker i samme retning», slik regjeringen gikk inn for i Granavoldenerklæringen for et år siden. Vi ser fram til din forestående kartlegging av status for bærekraftsmålene i Norge og forutsetter at det vil skje i nært samarbeid med Ulstein.

Vi håper en nasjonal handlingsplan, som kan sikre en mer samstemt politikk for bærekraftig utvikling nasjonalt og global, blir en naturlig oppfølging av kartleggingen. I disse prosessene bør fagmiljøer, sivilsamfunnet, privat sektor og akademia bør inviteres med. Det bør legges til rette for en bred dialog om nasjonale indikatorer, formen og målet for en handlingsplan, og hva slags rapportering som er hensiktsmessig for best mulig måloppnåelse. Bare slik vil Norge kunne måle sitt eget fotavtrykk og over tid sikre at norsk politikk er konsekvent og samstemt for bærekraftsmålene.

Mening

Publisert: 24.01.2020 12.54.53 Sist oppdatert: 24.01.2020 12.54.53