AFP  Horizontal, health, pandemic, virus

Ved å stenge samfunnet og innføre tiltak som portforbud og forbud mot alkohol skulle Sør-Afrikas president kjøpe seg tid, blant annet for å skaffe landet nok smittevernutstyr. Men anbudet ble vunnet av selskaper som drives av ANC-politikere og offentlig ansatte og skal nå prøves rettslig. Cyril Ramaphosas regjeringsprosjekt kommer ikke videre før man får dømt de mange som har gjort seg skyldig i korrupsjon, mener Tomm Kristiansen. Foto: Jerome Delay / AFP / NTB

Sør-Afrika: Statsplyndringen er verre enn koronakrisen

UTSYN: Sør-Afrikas president viste handlekraft i møte med covid-19, men unnlot å straffe toppolitikere som er mistenkt for korrupsjon. Nå er Cyril Ramaphosa i ferd med å miste kontrollen over eget parti, skriver Tomm Kristiansen.

Sist oppdatert: 01.10.2020

Cyril Ramaphosa nølte ikke et øyeblikk. Da verden grep til munnbindet, stengte Sør-Afrikas president landet ned med enda kraftigere virkemidler. Han underviste om en-meteren og de rene hender: «Dette viruset rammer oss alle, både du som har hvitsnipp og du med blåskjorte. Nå stenger vi landet inntil videre».

Han mente det. Frivillig gikk folk med på portforbud i tre måneder. De kunne bare gå på butikken et par ganger i uka. Alt salg av alkohol og tobakk ble forbudt, og alt fra barnehager til universiteter stengte. Utelivet ble avlyst på ubestemt tid. Hæren ble utkommandert med væpnede soldater, men presidenten formante dem om å fare varsomt frem.

 

Forbud avlastet helsevesenet

Ikke alle fulgte denne formaningen. I den fattige bydelen Alexandra mellom Pretoria og Johannesburg satt Collin Khoxa i en campingstol foran huset sitt og drakk øl. Han var altså ulovlig utendørs, og drakk dertil alkohol. Han ble drept da han satte seg til motverge.

Alkoholforbudet hadde en forbløffende virkning. De fleste akuttinnleggelser har sammenheng med alkoholbruk. Plutselig var det ledig kapasitet når strømmen av smittede kom. Med et slikt grep, og fullt portforbud, skulle Sør-Afrika rekke å få smittevernutstyr tilsendt og ha beredskapen som trengtes.

Store beløp var i bevegelse. 200 milliarder kroner ble satt av for tiltak. Næringslivet skulle få sine bidrag. De fattigste skulle også få penger, riktignok ikke mer enn to hundre kroner måneden hver, til fire millioner arbeidsløse.

Sør-Afrika hadde ikke noe oljefond å støtte seg på, bare en ruvende utenlandsgjeld. Så falt skatteinntektene med 45 milliarder kroner, og Det internasjonale pengefondet kom med et nytt lån på rundt 40 milliarder kroner. Deretter satte de internasjonale ratingbyråene ned Sør-Afrikas gradering. Det blir ingen gunstige lån på lenge.

Cyril Ramaphosa har siden løsnet grepet, etter hvert som smittetallene er gått ned. Nå har han også åpnet for internasjonal flytrafikk. 650.000 er registrert smittet av en befolkning på 50 millioner, 16.300 har dødd. I sommer ble 15.000 mennesker smittet daglig. I september var smittetallet falt til 1.630. Presidenten er klar for nye smittebølger, men kan puste lettet ut. Han slo ned viruset, selv om det kostet statsøkonomien og jobben til hundretusener.

 

Korrupte partifeller svindlet bevilgning

Men dette er bare halve historien. Cyril Ramaphosas livsprosjekt er å rette opp landet, moralen og økonomien etter «de ni forferdelige årene», det vil si den periode som forgjengeren Jacob Zuma regjerte.

President Zuma undergravde statsadministrasjonen, og sammen med sine venner kan han ha påført Sør-Afrika et tap på et tresifret milliardbeløp. Staten ble korrumpert ved at han satte inn lojale folk i nøkkelposisjoner, det vil si ledende politikere i partiet ANC (African National Congress, red. anm.) og sympatiserende embetsmenn. De fiklet med regler og tøyde forordninger i et system som er blitt kalt «state capture», en form for statsplyndring. Noen regelbrudd var småsaker, andre bare diskutable, men det samlede resultat har knust framtida for mange sørafrikanere.

Nå oppdaget Cyril Ramaphosa at korrupte partifeller svindlet til seg de store bevilgningene som skulle gå til å berge de fattigste under koronakrisen. Til nå er 30.000 svindelsaker avslørt. Innkjøp av smittevernutstyr og annen utrustning gikk til selskapet som fikk anbudene på overpris. Disse selskapene var drevet av folk i partiet og statsapparatet, som en flommende business ved siden av jobben.

En harmdirrende president snakket rett til folket og la ikke fingrene imellom: «De er hyener som flokker seg rundt åtselet, i denne pestens tid», sa han, og la skylda på sine egne. «Vi bøyer våre hoder i skam. Dere som har brukt ANC for å få makt, kan forlate partiet. Dere har stjålet det av tjenester som skulle gått til de som trengte det mest.»

Så begynte opprydningen. Kommisjoner ble nedsatt, folk fikk sparken. «Nulltoleranse» skulle praktiseres i et system hvor korrupsjonen etter 26 års ANC-styre går helt til bunnen, og helt til topps.

Men folket ser president Ramaphosa i kortene. Hvorfor sparer han de verste? Er han for svak?

 

Toppene spares for hoderulling

I sidekontoret til presidenten sitter David Mabusa. Mange lurer på hvordan han ble visepresident. En rekke korrupsjonssaker har preget hans stigende karriere. Han har også hatt sine egne firmaer som har fått de offentlige anbudene han har søkt på. Ingen tør stoppe en som er på vei opp - av frykt for selv å gå ned.

På ANCs partikontor sitter generalsekretæren, Ace Magashule. Han har også slått seg opp på statskontrakter. Sønnen hans er nettopp tatt i en kriminalsak. Og Magashule selv har nettopp kjøpt en ny BMW x7 for halvannen million kroner. Det har de fattige merket seg. Mange av dem tenker fortsatt på ANC, regjeringspartiet, som Nelson Mandelas bevegelse. De kjenner den ikke igjen.

Det noe underlige røykeforbudet er blitt heftig kommentert. Det har gjort tobakksmugling til stor business. Det har vært en storartet tid for Sør-Afrikas smuglerkonge Adriano Mazzotti. Han er fra før kjent for sin støtte til Nkosazana Dlamini Zuma, da hun forsøkte å bli valgt som president. Hun tapte, men ble minister for samordning. Det er hun som overvåker røykeforbudet som har ført til en milliongevinst for hennes tidligere støttespiller.

 

Svindlerne må arresteres og dømmes

Neste statsbudsjett, ribbet for inntekter, kommer i februar neste år. Beskjeden til statsrådene er å spare seks milliarder til sammen. Pengene skal gå til næringslivsstøtte, og det vil bli store diskusjoner om hvem som skal få statsstøtte. Det er ikke tradisjon for det. I Sør-Afrika har staten selv eid det den trenger: jernbanen, kraftverkene og flyselskapet. De var alle på konkursens rand da koronaen kom. Og de seks støttemilliardene til næringslivet må hentes ved å kutte tjenestene der det blir minst skrik: hos de fattigste.

Cyril Ramaphosas regjeringsprosjekt kommer ikke videre før han, gjennom rettsprosesser, får arrestert og dømt de mange tusen skyldige. Og landet kommer til å holde pusten når den største fisken av dem alle, ekspresident Jacob Zuma, skal forklare seg i november. Den tidligere presidenten skal til avhør i den såkalte Zondo-kommisjonen. Der skal statsbedrageriet avsløres, og Zumas rolle blottlegges.

Zuma selv sier han er for syk, og dessuten opptatt med å forberede sitt forsvar til en rettssak som løper parallelt. Han er siktet for å ha mottatt bestikkelser fra den franske våpenfabrikken Thales en gang på 1990-tallet. En halv million i året - for å holde dem unna rettsforfølgelse for korrupsjon, mens han var visepresident under Thabo Mbeki.

Zumas konglomerat av departementale ombygninger for å unngå skatt og politianmeldelser ble i 2017 avslørt i boka «The President’s Keepers». Boka navngir medhjelpere som fortsatt har innflytelse over makten i Sør-Afrika, og særlig i ANC.

Ramaphosa er i ferd med å miste kontrollen over ANC - med dets korrupte ledelse i Johannesburg. Hans beste håp er å få slått ned korona-viruset, og arrestert de av sine egne som sprer svindelens pest.

Mening

Folket ser president Ramaphosa i kortene. Hvorfor sparer han de verste? Er han for svak?

UTSYN

Bistandsaktuelts meningsspalte, med faste kommentatorer:

  • Audun Aagre, leder i Burmakomiteen
  • Sissel Aarak, fungerende generalsekretær i SOS-barnebyer
  • Olutimehin Adegbeye, nigeriansk spaltist
  • Samina Ansari, daglig leder i Avyanna Diplomacy
  • Bernt Apeland, Røde Kors-sjef
  • Kiran Aziz, advokat og senioranalytiker for ansvarlige investeringer i KLP
  • Zeina Bali, daglig leder for Syrian Peace Action Center (Space)
  • Tor A. Benjaminsen, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
  • Amar Bokhari, daglig leder av Bokhari AS
  • Catharina Bu, rådgiver i Tankesmien Agenda
  • Benedicte Bull, professor ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo
  • Hilde Frafjord Johnson, tidligere utviklingsminister og eks-FN-topp
  • Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp
  • Anne Håskoll-Haugen, journalist og debattleder
  • Tomm Kristiansen, journalist og kommentator
  • Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant for Høyre
  • Tor-Hugne Olsen, daglig leder i Sex og Politikk
  • Erik S. Reinert, professor ved Tallinn University of Technology
  • Hege Skarrud, leder i Attac Norge
  • Jan Arild Snoen, kommentator i Minerva
  • Erik Solheim, tidligere FN-topp og norsk miljø- og utviklingsminister, nå seniorrådgiver i World Resources Institute
  • Arne Strand, forskningsdirektør ved Chr. Michelsens institutt
  • Johanne Sundby, professor ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo
  • Maren Sæbø, journalist og kommentator
  • Titus Tenga, programdirektør i Strømmestiftelsen
  • Marta Tveit, frilansskribent og podcaster for Fellesrådet for Afrika/SAIH
  • Christian Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet
  • Liv Tørres, direktør i Pathfinders for Peaceful Just and Inclusive Societies ved universitetet i New York.
  • Terje Vigtel, seniorådgiver i Conow
  • Tore Westberg, kommentator bosatt i Nairobi
  • Henrik Wiig, seniorforsker ved Oslomet
Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 01.10.2020 07.48.14 Sist oppdatert: 01.10.2020 07.48.14