Utdeling av bind ved en skole i Kibera-slummen i Kenyas hovedstad Nairobi. Bindene deles vanligvis ut på skolene som nå er «koronastengt». Stengte skoler har, sammen med andre restriksjoner og økonomiske krise, har ført til en økning i antall barneekteskap, kjønnslemlestelse og uønskede svangerskap i mange lav- og mellominntektsland, skriver Tor-Hugne Olsen. Foto: Fredrik Lerneryd / AFP / NTB scanpix

Koronapandemien har ført til en økning av barneekteskap og uønskede svangerskap

UTSYN: Den seksuelle helsen rammes nå hardt. Unge opplever seksualitetens skyggesider framfor å kunne nyte den, skriver Tor-Hugne Olsen fra Sex og Politikk.

Sist oppdatert: 04.09.2020

Når vi i dag markerer den internasjonale dagen for seksuell helse, er det med et dystert bakteppe. World Association for Sexual Health har valgt «seksuell nytelse under covid-19» som tema for årets markering, men koronarestriksjoner rammer nå unge menneskers seksuelle helse hardt, spesielt i lav- og mellominntektsland.

Det betyr at mange nå opplever seksualitetens skyggesider, framfor å nyte den.

 

Fatale konsekvenser

Koronapandemien har kun herjet i et drøyt halvår. På tross av den korte tiden som har gått, kan vi med sikkerhet si at pandemiens konsekvenser for ungdoms, særlig unge kvinners, seksuelle og reproduktive helse og rettigheter er store og alvorlige. Nedstenging av samfunn har ført til at mulighetene for å oppsøke klinikker og helsetilbud som tilbyr prevensjonsmidler er redusert. Noen steder er det forsinkelser i distribusjon av prevensjonsmidler, slik at klinikker som er åpne ikke kan tilby prevensjon.

Stengte skoler og den økonomiske krisen har ført til en økning av barneekteskap, kjønnslemlestelse og uønskede svangerskap. Elever som mister undervisning får heller ikke seksualitetsundervisning. Vi er vitne til en økning i kjønnsbasert vold og andre brudd på både kvinners og ungdommers rettigheter.

Malawi er et av Norges viktigste samarbeidsland for bistand. Der er pandemien på retur etter at den var på sitt høyeste i juli, og skolene åpnet denne uka. Men med mange færre elever, særlig er det mange av jentene som har falt fra i de fem månedene skolene har vært stengt.

Senest i går ble det fra Dedza-distriktet meldt at det er inngått 1.125 ekteskap hvor minst en av ektefellene er mindreårig så langt i år og 849 jenter er gravide. Dedza ble kjent over hele verden fordi en av deres kvinnelige tradisjonelle ledere, Chief Kachindamoto, som besøkte Norge i 2016, forbød mindreårige å gifte seg og oppløste barneekteskap. Det hun har bygd opp rives nå ned av pandemien.

 

Antall graviditeter vil øke kraftig

Det ledende forskningsinstituttet innen seksuell og reproduktiv helse, Guttmacher Institute, regnet ut hvilke ødeleggende konsekvenser pandemien kan ha dersom politiske beslutningstakere ikke handler raskt i en rapport fra forrige måned.

Guttmacher har estimert konsekvensene av en nedgang på 25 prosent i tilgangen til seksuelle og reproduktive helsetjenester i 132 lav- og mellominntektsland, som ikke er urealistisk.

For 15-19-åringer vil det føre til en nedgang i prevensjonsbruk på 12 prosent, hvilket vil føre til at uplanlagte graviditeter vil øke med over 700.000. I land hvor abortmulighetene er begrenset vil dette føre til at mange av disse jentene vil dø som følge av uprofesjonelle inngrep.

FNs befolkningsfond (UNFPA) estimerte allerede i april en 20 prosent økning i vold i nære relasjoner som følge av lockdown.

 

Moralisme er ikke løsninga

Min kollega i Family Planning Association of Malawi (IPPF Malawi) Donald Makwakwa som har åtte klinikker som tilbyr seksuelle og reproduktive helsetjenester, forklarte meg på telefon denne uka at tiltakene mot covid-19 gir forferdelige bivirkninger i Malawi.

«Vi er fortvilet over tallene på barneekteskap og tenåringsgraviditeter som kommer inn fra hele landet. Alle distrikter som har rapportert tall så langt har minst 10 prosent økning sammenligna med i fjor, noen langt høyere. Klinikkene våre er åpne og vi har ikke problemer med tilgangen til prevensjon, men myndighetens korona-tiltak reduserer antallet som kommer til klinikkene våre, særlig ungdomshelsestasjonene har man krevd at stenges siden det skal færre personer på helseinstitusjonene. Så vi kunne vært endel av løsninga om ikke covid-19-tiltakene hadde vært praktisert så strengt, særlig i forhold til ungdom», forteller Makwakwa.

Mange av Sex og Politikks søsterorganisasjoner i IPPF (International Planned Parenthood Federation) i Afrika, Asia, Midtøsten og Latin-Amerika er, som FPAM, hardt rammet av koronakrisen. De fleste rapporterer om en reduksjon i tjenestetilbudet og i antallet som bruker deres tilbud.

Samtidig får vi stadig nye historier om kreative løsninger tilpasset deres nasjonale situasjoner. Mange prøver å være pådrivere for å utnytte krisen til å ta i bruk ny teknologi og bedre den nasjonale helsepolitikken. Krisen kan dermed kanskje få noen positive sideeffekter.

Myndigheter i flere land har inkludert seksuelle og reproduktive helsetjenester som en del av de essensielle helsetjenestene og godkjent bruk av telemedisin for å nå ut til de som ikke selv kan komme til en klinikk. Dette er initiativ som kan styrkes og bygges videre på. Dessverre er land som har slike løsninger er foreløpig i mindretall.

 

Norge må løfte seksuell helse

Seksuelle og reproduktive helsetjenester har en tendens til å falle på prioriteringslistene når myndigheter opplever kriser, men er essensielle for å sikre særlig ungdommers og kvinners generelle helse.

Under 25-årsmarkeringen av handlingsprogrammet for konferansen om befolkning og utvikling (ICPD), i Nairobi i november 2019, forpliktet Norge seg til en sterk innsats for å beskytte og fremme universell tilgang til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter for alle. Koronapandemien har forsterket nødvendigheten av at Norge følger opp dette i ord og handlinger.

Norge utnevnte sist måned John-Arne Røttingen i en ny posisjon som global helseambassadør, hvis viktigste oppgave er å gå i front og styrke innsatsen for global helse. Foreløpig snakkes det mest om vaksine i forhold til denne nye posisjonen. Norge og Røttingen må løfte seksuell helse og rettigheter dersom de skal lykkes i sin innsats og oppfordre sine internasjonale og nasjonale partnere til å inkludere dette i den globale koronaresponsen.

I Dedza varsler myndighetene at alle menn og gutter som har gjort jenter under 18 gravide skal arresteres og fengsles. Samtidig er FPAMs klinikk åpen med en reduksjon i antall besøkende i første halvår på over 50 prosent. Kunne ikke løsninga framover heller ligge der enn hos politi og moralisme?

Ungdoms seksualitet er ofte sett på som farlig og et problem. Seksualitet skal være en ressurs og en rettighet, og er noe som ikke stoppes av en pandemi, verken i Norge eller i sør.

God seksuell helse, som fordrer tilgang til prevensjon og informasjon må ikke glemmes i pandemien. Da blir seksuell nytelse en personlig katastrofe heller en et bidrag til ens gode helse. Unges seksualitet må derfor ikke komme i skyggen av koronakrisen, men inkluderes i den globale koronaresponsen. Da kan den være til glede og bidra til unges positive utvikling.

Til lykke med verdens seksuelle helsedag.

Mening

Seksuelle og reproduktive helsetjenester har en tendens til å falle på prioriteringslistene når myndigheter opplever kriser, men er essensielle for å sikre særlig ungdommers og kvinners generelle helse.

Tor-Hugne Olsen

UTSYN

Bistandsaktuelts meningsspalte, med faste kommentatorer:

  • Audun Aagre, leder i Burmakomiteen
  • Sissel Aarak, fungerende generalsekretær i SOS-barnebyer
  • Olutimehin Adegbeye, nigeriansk spaltist
  • Samina Ansari, daglig leder i Avyanna Diplomacy
  • Bernt Apeland, Røde Kors-sjef
  • Kiran Aziz, advokat og senioranalytiker for ansvarlige investeringer i KLP
  • Zeina Bali, daglig leder for Syrian Peace Action Center (Space)
  • Tor A. Benjaminsen, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
  • Amar Bokhari, daglig leder av Bokhari AS
  • Catharina Bu, rådgiver i Tankesmien Agenda
  • Benedicte Bull, professor ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo
  • Hilde Frafjord Johnson, tidligere utviklingsminister og eks-FN-topp
  • Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp
  • Anne Håskoll-Haugen, frilansjournalist og debattleder
  • Tomm Kristiansen, kommentator bosatt i Cape Town
  • Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant for Høyre
  • Tor-Hugne Olsen, daglig leder i Sex og Politikk
  • Erik S. Reinert, professor ved Tallinn University of Technology
  • Hege Skarrud, leder i Attac Norge
  • Jan Arild Snoen, kommentator i Minerva
  • Erik Solheim, tidligere utviklingsminister og eks-FN-topp
  • Arne Strand, forskningsdirektør ved Chr. Michelsens institutt
  • Johanne Sundby, professor ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo
  • Maren Sæbø, frilansjournalist og kommentator
  • Titus Tenga, programdirektør i Strømmestiftelsen
  • Marta Tveit, frilansskribent og podcaster for Fellesrådet for Afrika/SAIH
  • Christian Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet
  • Liv Tørres, direktør i Pathfinders for Peaceful Just and Inclusive Societies ved universitetet i New York.
  • Terje Vigtel, seniorådgiver i Conow
  • Tore Westberg, kommentator bosatt i Nairobi
  • Henrik Wiig, seniorforsker ved Oslomet
Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 04.09.2020 11.01.25 Sist oppdatert: 04.09.2020 11.01.25