AFP or licensors  politics, Horizontal, demonstration

De norsk ungdomspartienes har et felles pilotprosjekt i Libanon der vi har opprettet et tverrpolitisk forum med åtte lokale ungdomspartier, med mål om å styrke den ungdomspolitiske stemmen i libanesisk politikk, skriver innsenderne. Bilder er fra de siste dagers protester i Libanon. Foto: NTB scanpix

Ungdomspartiene: Demokratistøtte er viktigere enn noensinne

MENINGER: Etter mange tiår med global, demokratisk vekst, står nå et økende antall av verdens demokratier overfor dystre utsikter.

Av Lederne for ungdomspartiene Sist oppdatert: 21.01.2020

International IDEAs ferske rapport om demokratiets tilstand melder om en tydelig tilbakegang i demokratisk kvalitet i en rekke land. Vi ser disse utfordringene i land som Hong Kong og Egypt, og i økende grad i vårt eget nabolag, i Polen, Ungarn og på Vest-Balkan.

Til tross for disse urovekkende tendensene ser vi at Norges demokratistøttetiltak i dag kun utgjør 6 prosent av Norges totale bistand til styresett og sivilsamfunn.[1] Som ungdomspartier mener vi at støtten til politiske institusjoner synes viktigere enn noen gang, og burde ha en tydeligere plass i norsk utviklingspolitikk. Et land som Norge har mulighet – og dermed også et ansvar – for å bidra i kampen for fortsatt demokratisering verden over.

 

Demokratiske verdier for fall?

De mange markeringene av at det i disse dager er 30 år siden Berlin-murens fall har nok en gang minnet oss på de demokratiske premissene som ligger til grunn for at vi kan leve et fritt og trygt liv i dagens Norge. Murens fall var bare starten på en lang rekke demokratiske milepæler og den folkelige optimismen om en friere verden var enorm.

Siden den gang har demokratiet på ingen måte mistet sin plass som den beste garantisten for menneskerettigheter og rettferdighet. International IDEAs rapport viser til at samtlige land som scorer høyt på opprettholdelse av grunnleggende rettigheter er demokratier. Likevel har vi de siste årene vært vitne til en historisk dreining, der en fortsatt fremvekst av nye demokratier nå følges av en rekke nye, demokratiske utfordringer på verdensplan. Autoritære ledere kommer til makten gjennom demokratiske valg, maktfordelingsprinsippet smuldrer opp, og lokale, anti-demokratiske strømninger blir stadig mektigere. Dette er spesielt tydelig blant land som har gjennomgått en demokratisering etter 1975, og viser en klar skjørhet i nye demokratier.

I takt med den urovekkende utviklingen vokser derimot det folkelige engasjementet i mange land verden over. Spesielt unge viser tydelig at de ønsker å ta eierskap til fremtiden sin og kjempe for en dreining av den negative, demokratiske trenden i sine respektive land. Dette unge engasjementet – både i politikken og i sivilsamfunnet – kan være selve nøkkelen til å snu den negative, demokratiske trenden vi ser i verden i dag.

 

Politiske partier er avgjørende

Norge gjør mye bra for å støtte opp om demokratiet i utviklingsland, men i dag er brorparten av Norges bidrag til demokratisering kanalisert gjennom sivilsamfunnet eller FN-organisasjoner. Her jobbes det med å påvirke beslutningstagere utenfra, men sjeldent direkte med besluttende mydigheter.

Demokrati handler selvfølgelig om mye mer enn bare politiske partier, men vi må ikke glemme at partier spiller en svært viktig rolle for demokratisk utvikling. Partier er fortsatt de eneste aktørene som utvikler og implementerer politikk, som velger ut kandidater som stiller til valg og som til slutt styrer et land gjennom regjeringen. Kort sagt: om du ikke har demokratiske partier og politikere vil neppe demokratiutviklingen komme veldig langt.

 

Norge kan – og bør – spille en viktig rolle

Norads demokratistøtteordning gir norske partier og ungdomspartier muligheten til å støtte partier i land med demokratiske utfordringer og utgjør i dag et lite, men svært viktig, bidrag til demokratiseringsprosesser i en rekke land. Et aktuelt eksempel er ungdomspartienes felles pilotprosjekt i Libanon der vi har opprettet et tverrpolitisk forum med åtte lokale ungdomspartier, med mål om å styrke den ungdomspolitiske stemmen i libanesisk politikk.

Vår erfaring er at norske partier og ungdomspartier sitter på en unik kompetanse og erfaring, som gjennom demokratistøtten kan brukes til å svare på henvendelser om assistanse fra yngre demokratier. En satsing på dette krever imidlertid nytenking rundt demokratistøtteordningen, slik at de politiske partiene i større grad kan prioritere dette, uten at det går på bekostning av eksisterende funksjoner.

Vi mener at en gjenoppretting av Norsk senter for demokratistøtte i dag er den mest beste løsningen på dette. En rekke andre europeiske land har gjort støtte til politiske partier og parlamenterer til en sentral del av utviklingssamarbeidet, mens Norge har sovet i timen. Sverige bruker for eksempel 50 prosent av bistanden rettet mot styresett og sivilsamfunn på demokratistøtte, Nederland bruker 60 prosent og Tyskland 53 prosent, ifølge European Partnership for Democracy’s rapport fra 2019. Norge bruker som nevnt kun 6 prosent.

Hvis Norge for alvor vil kjempe for en stadig mer demokratisk verden må vi utvikle en egen strategi for demokratiassistanse som også prioriterer arbeidet med politiske partier og institusjoner. Ungdomspartiene bidrar gjerne i en debatt om hvordan denne skal se ut.

 

[1] Tallene er hentet fra European Partnership for Democracy (EPD) sin rapport fra 2019. Demokratistøtte defineres som følgende tiltak: juridisk utvikling, demokratisk deltakelse og sivilsamfunn, valgstøtte, politiske partier og lovgivende organer, samt media- og informasjonsflyt. Se mer på s. 15 i rapporten.

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 21.01.2020 09.58.55 Sist oppdatert: 21.01.2020 09.58.55