AFP or licensors  Horizontal

Denne gangen er det særlig klima som Norad vil prioritere når de gir informasjonsstøtte. Klima er viktig, men bør ikke være eneste prioritet, og hva medfører Norads prioritering i praksis? spør ungdomspolitikerne.

Bevar mangfoldet i norsk sivilsamfunn

MENINGER: De ni ungdomspartiene støtter opp om ordningen om Norads viktige informasjonsstøtte til sivilsamfunnet i Norge. Formålet med ordningen, slik Stortinget formulerer den, er «å fremme demokratisk deltakelse, kritisk debatt og kunnskap om utviklingspolitiske temaer». Vi trenger en samstemt utenriks- og utviklingspolitikk i Norge.

Av Lederne for ni politiske ungdomsorganisasjoner Sist oppdatert: 25.02.2020

I begynnelsen av februar publiserte Norad et høringsnotat for endring av informasjonsstøtten.  I notatet legger Norad føringer for hvilken retning den ønsker å dreie ordningen. Vi opplever oss som en viktig målgruppe - men også samarbeidspartnere - i mange av mottakernes arbeid, og vi ser med bekymring på enkelte sentrale aspekter ved Norads forslag.

Vi mener at høringsnotatet ikke tar inn over seg kritikken som var fremmet i en ekstern gjennomgang fra 2018 og som notatet faktisk selv henviser til. Gjennomgangen, som ble dekket i Bistandsaktuelt, målbar kraftig kritikk av samarbeidsklimaet mellom Norad og støttemottakerne.

 

Settes under press

Sivilsamfunnet er under press globalt. Vi registrerer med bekymring at Norads forslag til ramme for informasjonsstøtten kan komme til å sette norsk sivilsamfunn under press. Dette kommer blant annet til uttrykk gjennom omfattende krav pakket inn i vage formuleringer.

For eksempel: Vi ser at notatet legger vekt på at søknader skal orienteres mot prioriterte tema, definert av Norad. Denne gangen er det særlig klima som Norad vil prioritere. Klima er viktig, men bør ikke være eneste prioritet, og hva medfører Norads prioritering i praksis? Betyr det at søknader som ikke inkluderer klima – eller bare delvis berører klima – kommer til å nedprioriteres? Hvor mye må søknadene inkludere klimaaspektet for at de prioriteres i søknadsbunken?

Det samme gjelder at samarbeid med «privat sektor vil prioriteres». Privat næringsliv er helt avgjørende for verdens utvikling. Men hva menes med «privat sektor»? Hva er forskjellen på sivilsamfunnet og privat sektor? Og hva menes med ‘samarbeid’? Hvor formelle avtaler skal en norsk sivilsamfunnsorganisasjon signere med et rederi, en bank eller en fagforening for at Norad regner det som et ‘samarbeid’?

 

Presses til samarbeid

Videre er vi svært bekymret over framtiden til mangfoldet i sivilsamfunnsfloraen dersom det forventes at det skal leveres ‘felles søknader’ om støtte. Det er for eksempel absurd om ettlandsorganisasjoner som ikke har noe til felles skal presses til å samarbeide. Eller om organisasjoner som drives og styres av ungdommer skal tynes til å sende felles søknader bare fordi de styres av ungdommer. Å kreve noe slikt gjennom vage hint om at «søkere som sender felles søknad vil bli prioritert» vitner om svak forståelse av mangfoldet organisasjonene imellom, i politisk forankring, målgrupper og arbeidsmetoder. Norad skaper usikkerhet og uheldig press ved å forvente felles søknader fra foreninger som har intet til felles.

Det er viktig med nyskapning på metode og målgrupper i informasjonsarbeidet om internasjonale spørsmål. Men vi er sterkt kritiske til at det settes tematiske føringer på tema og innhold. Denne gangen er føringen hovedsakelig på klima. Det er naturlig nok et viktig tema, men politisk styring på sivilsamfunnets rolle i norsk kritisk debatt om utviklingspolitiske temaer kan fort slå galt ut. Det er svært viktig for våre organisasjoner å oppleve et bredt mangfold av sivilsamfunnsorganisasjoner i Norge, som representerer ulike utviklingspolitiske agendaer.

 

Trenger dialog

I mange år har ordningen om informasjonsstøtte vært forsøkt avviklet, redusert, redefinert, utvannet. Organisasjonene i Norge, sammen med Stortinget, har stått imot denne utviklingen.

Norad må ta utgangspunkt i å reetablere tillit og gå i dialog med sivilsamfunnet. Støtteordningen er unik og spesiell, og mangfoldet av norske foreninger har en viktig egenverdi. Som ungdomspartier er vi ofte uenige oss imellom på sak og politikk. Men her er vi enig.

 

 

Forfatterne

 

Bjørn-Kristian Svendsrud, formann, Fremskrittspartiets Ungdom

Sandra Brufot, leder, Unge Høyre

Edel-Marie Haukland, leder, KrFU

Sondre Hansmark Persen, leder, Unge Venstre

Hulda Holtvedt, nasjonal talsperson, Grønn Ungdom

Torleik Svelle, leder, Senterungdommen

Ina Libak, leder, AUF

Andreas Sjalg Unneland, leder, Sosialistisk Ungdom

Tobias Drevland Lund, leder, Rød Ungdom

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 25.02.2020 13.22.41 Sist oppdatert: 25.02.2020 13.22.41