At sivilsamfunnet ikke har vært involvert i arbeidet med å velge ut indikatorer for bærekraftsmålet for klima er en svakhet ved prosessen, mener Kathrine Sund-Henriksen. Hun mener at regjeringen må utarbeide en handlingsplan som sikrer at Norge bidrar til å realisere bærekraftsmålene. Her fra åpningen av en utstilling om de 17 bærekraftsmålene i Sao Paolo, Brasil 2019. Foto: Cris Faga / Sipa USA / NTB scanpix

SSBs statistikkportal er et riktig steg i arbeidet med bærekraftsmålene

MENINGER: SSB har lansert en ny statistikkportal der all norsk statistikk på bærekraftsmålene er samlet på ett sted. Det er et viktig steg i å bringe Norge framover i arbeidet med bærekraftsmålene.

Av Kathrine Sund-Henriksen Sist oppdatert: 11.04.2020

Med faktasiden «Indikatorer for bærekraftsmålene» har vi nå all norsk statistikk på bærekraftsmålene samlet på ett sted. FNs 17 mål og 169 delmål kommer med et globalt indikatorsett på 231 indikatorer. Av disse har SSB valgt ut i overkant av 60 av de 231 globale indikatorene der Norge har tilgjengelig statistikk.

Dette er samlet på SSBs faktaside, som er finansiert gjennom en bevilgning på statsbudsjettet for 2020. Med det har vi kommet et steg nærmere en kvalitetsheving på rapporteringen om Norges arbeid med bærekraftsmålene.

 

Vi bør utvikle nasjonale indikatorer

Regjeringen rapporterer på bærekraftsmålene gjennom statsbudsjettet, nasjonalbudsjettet og den årlige One Year Closer-rapporten til FN. Rapporteringen har vært svært overordnet, og hovedvekten av endringene fra år til år har vært mer språklige enn substansielle.

Konkret statistikk har så å si vært fraværende. Det har gjort det vanskelig å få oversikt over både fremgang og tilbakegang i arbeidet med bærekraftsmålene. Nå som den relevante statistikken er samlet og gjort tilgjengelig på ett sted, har offentligheten fått et nyttig verktøy for å stille regjeringen til ansvar.

Alle land ble utviklingsland da vi gikk fra tusenårsmålene til bærekraftsmålene. Likevel retter flere av de globale indikatorene seg spesielt mot utfordringer i utviklingsland. Målt opp mot de globale indikatorene kommer Norge ofte urimelig bra ut.

Selv om Norge har bedre leseferdigheter blant de som er ferdig med grunnskolen enn Tsjad betyr det ikke at vi er i mål. Derfor har ForUM lenge arbeidet for at Norge skal følge FNs anbefaling om å utvikle nasjonale indikatorer som kan være relevante i en norsk sammenheng. Land som har gjort dette er blant andre USA, Storbritannia, Canada, Tyskland, Frankrike og Belgia.

Innenfor dette rammeverket er det opp til hvert enkelt land å bestemme egne prioriteringer og mål for hvordan man vil bidra til de globale målene. Det er avgjørende at politikken og resultatene av den måles og dokumenteres. I kjernen av dette er statistikken.

 

Målene måles med for få indikatorer

Det er imidlertid langt fra alle indikatorene som kan beregnes. «Dette gjelder særlig indikatorer om fenomener som hittil er mangelfullt beskrevet gjennom offisiell statistikk. Det betyr at det også i liten grad er utviklet internasjonalt anerkjente metoder for å produsere statistikk som understøtter disse indikatorene,» heter det i artikkelen «Nasjonal statistikk skal måle global fremgang» fra SSB (2017).

Heller ikke land med godt utviklet nasjonal statistikk samler nødvendigvis inn mye informasjon på disse områdene i dag. Det foregår en rekke arbeidsprosesser i FN for å utvikle metoder for å måle de øvrige indikatorene.

Når SSB har valgt ut kun 60 av de globale indikatorene, har det altså ikke bare med nasjonal relevans å gjøre, men også hva man per i dag samler inn, og hva man er enige om hvordan man skal måle. Det vil si at viktige deler av arbeidet for å nå bærekraftsmålene per i dag er vanskelig å beskrive.

Vi kunne for eksempel ønske oss mer informasjon om bærekraftsmål 13 om klima. I 2018 skrev SSB i en kartlegging av tilgjengelig statistikk i Norge imidlertid at målet om å stoppe klimaendringene er «det målet som per nå er satt opp med færrest indikatorer basert på nasjonal statistikk. Det er bare 3 av de 8 indikatorene som foreløpig har etablerte metoder og standarder.»

Kun to av indikatorene kan lages nasjonalt, ifølge SSB. Dette vil si at de internasjonale prosessene blir ekstremt viktige for dette arbeidet fremover.

Det er derfor en svakhet ved prosessen at kun etater og departementer har vært involvert i arbeidet med å velge ut indikatorene på SSBs side. Sivilsamfunnet er en nøkkelpartner for regjeringen i arbeidet for å nå bærekraftsmålene. Det vil derfor være viktig å trekke på sivilsamfunnet i det videre arbeidet.

 

Se til våre naboland

I Danmark er det satt i gang en bred og folkelig prosess for å utvikle danske indikatorer for bærekraftsmålene – eller verdensmålene, som de kalles på dansk. Et uavhengig 2030-panel fungerer som rådgivende organ for Folketingets tverrpolitiske nettverk for bærekraftsmålene. Dette panelet har tatt initiativ til prosjektet og kampanjen Vores Mål.

Vores Mål er et samarbeidsprosjekt mellom 2030-panelet, Danmarks Statistik og finansiert av en rekke næringslivsaktører. Formålet er å identifisere og utvikle de danske indikatorene som skal presenteres for Folketinget sommeren 2020.

Dette skal gi danske beslutningstakere pekepinner for utviklingen og vil bli et viktig prioriteringsverktøy. Som ledd i prosjektet er det holdt en rekke workshops og digitale spørreundersøkelser rundt omkring i Danmark.

Det er svært positivt at regjeringen har gått inn med finansiering til SSBs statistikkportal. Neste steg blir å få på plass nasjonale indikatorer og, ikke minst, en nasjonal handlingsplan for alle bærekraftsmålene ute og hjemme.

I motsetning til Sverige, Danmark og Finland mangler Norge en nasjonal handlingsplan med tiltak for hvordan regjeringen vil sikre at Norge bidrar til å nå bærekraftsmålene ute og hjemme. De nordiske handlingsplanene er ulike i omfang og detaljnivå, og det er rom for forbedring. Felles for planene er likevel at de sier noe om hvor de enkelte landene står, hvor de vil, og hva de må gjøre for å komme dit.

Ett eksempel er den finske handlingsplanen som også inneholder en rekke tiltak som skal bidra til å sikre samstemthet. Tiltakene omfatter blant annet rapportering til nasjonalforsamlingen, dialog på tvers av departementer og integrering av bærekraftsmålene i resultatrapportering på departementsnivå.

Det har lenge vært et krav fra det norske sivilsamfunnet å få på plass en slik plan også i Norge, og vi ber regjeringen følge opp denne gode starten med en handlingsplan.

Mening

Sivilsamfunnet er en nøkkelpartner for regjeringen i arbeidet for å nå bærekraftsmålene. Det vil derfor være viktig å trekke på sivilsamfunnet i det videre arbeidet.

Kathrine Sund-Henriksen

FNs bærekraftsmål:

17 nye utviklingsmål FNs medlemsland har satt seg for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Les mer om målene på FN-sambandets nettsider.

Publisert: 11.04.2020 09.41.16 Sist oppdatert: 11.04.2020 09.41.16