Hvorfor er det slik at barnehjemmene dukker opp ved de store turistdestinasjonene, slik som ved Siem Reap-elven i Kambodsja? Barn har det bedre av å bo i helt vanlige hjem, slik som dette barnet, presiserer artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Mladen Antonov / NTB scanpix / AFP

SOS barnebyer: La dette bli tiåret hvor ingen lenger bor på barnehjem

193 land har nå bestemt seg for å fase ut de klassiske barnehjemmene. Det kan bety forskjellen mellom et godt eller vanskelig liv for millioner av barn.

Av Sissel Aarak, programsjef SOS-barnebyer Sist oppdatert: 28.01.2020

På tampen av 2019 skjedde det noe som kan bety en revolusjon for oppvekstsvilkårene til millioner av barn. For første gang noensinne vedtok FN en resolusjon hvor alle medlemsland i teorien er enige om å fase ut verdens barnehjem.

Landene er enige om at der barn ikke har foreldre, bør i stedet omsorg fra andre familiemedlemmer, eller fra trygge voksne i nærmiljøet fremmes framover å plassere barnet i en institusjon.

Å skape trygge familielignende hjem for barn har vært SOS-barnebyers bærende prinsipp i 70 år. I dag hjelper vi tusenvis av foreldre, søsken og besteforeldre over hele verden med å ta vare på sine nærmeste. Det er fordi vi vet at effekten av familiebasert omsorg er enormt stor. Forskning viser at det både gir barn en tryggere oppvekst, men også økte muligheter for å skaffe seg et anstendig voksenliv.

 

Hvordan skader barnehjem?

Tanken bak et barnehjem kan i utgangspunktet være bra. Alternativet er å bo på gata. Sånn sett er en seng og tak over hodet bedre. Men realiteten er at over 80 prosent av de åtte millioner barna som bor på barnehjem har foreldre som lever. I tillegg har enda flere av barna utvidet familie som tanter, onkler eller besteforeldre, som er i stand til å ta vare på dem. Dette er grunnen til at FN uttrykker «dyp bekymring for den potensielle skaden institusjonalisering og institusjonell omsorg kan få for et barn vekst og utvikling»

Det er ulik kvalitet på barnehjem, men et liv på institusjon er ikke barns beste. Forskningen er tydelig på at institusjoner kan påføre barn store skader. Grunnen til at barn som har foreldre likevel kommer på barnehjem er at mange familier er svært fattige og tror at et vestlig finansiert barnehjem vil gi barna bedre utdanning og fremtidsutsikter. Men dessverre er det sjelden slik.

 

Hvem finansierer barnehjem?

I svært mange land driftes barnehjem helt skjult for landets myndigheter. Ofte er det rike givere i vestlige land som står for driften. Det er ingen kontroll over mange barnehjem, det har også norske medier avdekket. Uten kontroll og oversikt er det stor fare for utnyttelse og mishandling. Unge som vokser opp på slike institusjoner har ti ganger så stor sannsynlighet for å havne i sex-industrien og 500 ganger så stor sannsynlighet for å ta sitt eget liv enn barn som vokser opp utenfor slike institusjoner.

Mange norske innsamlingsaksjoner bidrar til å støtte barnehjem, uten nødvendigvis å ha kontroll over hvem som blir rekruttert dit.

 

Eksempel: Adventureno i Kambodsja

I tillegg til donasjoner tjener selskaper seg rike på unge menneskers ønske om å bidra. Mange jobber frivillig i korte perioder på barnehjem, mens de betaler for oppholdet. Et eksempel på dette er selskapet Adventureno som tilbyr unge mennesker «som ønsker å utgjøre en forskjell» et kortere opphold på barnehjem, mot betaling.

Dette er sikkert meningsfylt for ungdommene, men er det noe vi vet om barns utvikling er det at de trenger få, nære omsorgspersoner. Det at unge personer jobber 3-6 uker på et barnehjem, i eksempelvis Kambodsja, skaper ikke den stabiliteten.

Kambodsja er et spennende land i rask økonomisk vekst hvor mødredødeligheten har blitt halvert fra 2005 til 2017, ifølge Verdens Helseorganisasjon. Likevel har antall barnehjem økt med 60 prosent, og økningen er sterkest i turistdestinasjonene Phnom Penh and Siem Reap.

Man kan derfor spørre seg om disse barnehjemmene blir opprettet på grunn av barna eller på grunn av turistene?

 

Det finnes alternativer

Vi vet fra 70 års erfaring at det å jobbe med barneomsorg er vanskelig. Mange land har svært skjøre strukturer og faren for korrupsjon og mishandling er høy. Det å jobbe i disse landene krever derfor høy kompetanse nært barna.

For å hjelpe barn som ikke har, eller står i fare for å miste sine foreldre kan man heller støtte organisasjoner som driver familiebasert omsorg. I SOS-barnebyer jobber vi mer og mer ute i familiene. Vi gir foreldrene og familiemedlemmer verktøyene de trenger for å mestre sine egne liv og gi god omsorg til sine egne barn. For de barna som av ulike årsaker ikke kan bo hos foreldrene sine prøver vi å finne alternative løsninger i utvidet familie. Siste utvei er å ta barna ut av familien sin og i fosterhjem.

Når nå majoriteten av verdens land er enige med oss i det, håper vi å se tydeligere nasjonale lover som gjør det klart hvem som kan og bør drive med profesjonell omsorg. Slik at dette tiåret blir det siste med barnehjem som løsning for foreldreløse barn.

 

Les mer:

Norske utvekslings-aktører ønsker avvikling av barnehjem velkommen

FN avvikler støtten til barnehjem

Internasjonalt arbeid i gang for å avskaffe barnehjem

Artikkel fra 2013: Frivillighetsturisme - nyttig eller trendy?

 

Mening

Over 80 prosent av de åtte millioner barna som bor på barnehjem har foreldre som lever.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 28.01.2020 10.47.54 Sist oppdatert: 28.01.2020 10.47.54