Siden den økonomiske krisen i Venezuela begynte i 2015, har nesten 5 millioner mennesker emigrert fra landet. Nå har flere tusen av disse emigrantene returnert til hjemlandet etter å ha blitt arbeidsløse som følge av korona-krisen. Bildet viser venezuelanere på hjemreise fra Colombia, 30. april i år. Foto: Alex Peres / EPA / NTB scanpix

Venezuela trenger bistand og sanksjonslette i møte med pandemien

MENINGER: Venezuela har i fem år vært preget av økonomisk krise. Nå har koronaepidemien og den økonomiske situasjonen ført landet opp på topp-fem-listen over land med størst sultrisiko.

Av Ewa Sapiezynska Sist oppdatert: 04.05.2020

Jeg er nylig tilbake fra et kriserammet Venezuela. Etter 5 år med økonomisk krise var hver tredje venezuelaner sulten, og sykehusene manglet verneutstyr, såpe, vann og strøm. Så kom koronapandemien, og nå ser vi en historisk kollaps i oljeprisen som statens svinnende eksportinntekter avhenger av.

Den økonomiske krisen i Venezuela, som besitter en av verdens største oljereserver, har skapt en emigrasjonsbølge av historiske dimensjoner. Nesten 5 millioner mennesker har forlatt Venezuela siden 2015, de fleste til naboland med egne utfordringer.

Nå strømmer mange av dem tilbake til Venezuela. 75 prosent av venezuelanere i Colombia og hele 90 prosent i Peru har frem til nå jobbet i uformell sektor. Mange har solgt varer på gaten for å få til mat på bordet. Når koronaepidemien kom var disse blant de første som mistet inntekten da nasjonale karantener ble innført i slutten av mars.

 

Topper listen over sultrisiko

De siste ukene har flere tusen vendt tilbake til Venezuela. Selv om grensen mellom Colombia og Venezuela er stengt på grunn av koronakrisen, finnes det en humanitær korridor og uformelle krysspunkter. De vender hjem i håp om å finne et sosialt nettverk å falle tilbake på, i form av familie og offentlig helsevesen. Samtidig har ikke situasjonen som i utgangspunktet tvang dem på flukt blitt noe bedre.

Venezuela er nå på topp-fem-lista over sultrisiko i verden. Hvert fjerde hjem i Venezuela mangler regelmessig tilgang til rent vann. Kranvannet i hovedstaden Caracas kommer og går, og det står enda dårligere til i andre deler av landet. Det gjør håndhygiene vanskelig og situasjonen på sykehusene direkte farlig.

Sykehusene mangler også desinfiseringsmidler, hansker, munnbind og grunnleggende utstyr. En tredjedel av landets leger har emigrert. I fjor estimerte Verdens helseorganisasjon at Venezuela manglet over halvparten av de basismedisinene alle land burde ha tilgjengelig til enhver tid.

Jeg forlot Venezuela 8. mars etter å ha jobbet med Redd Barnas sårt tiltrengte humanitære innsats for barn og barnefamilier i landet. Nesten alle venezuelanerne på flyet fra Caracas til Paris hadde munnbind i frykt for det koronarammede Europa.

Kun fem dager senere ble de første tilfellene av covid-19 bekreftet i Venezuela. Nå er 329 tilfeller bekreftet, men mangelfull testing og dårlige tester gir trolig store mørketall.

 

Dårlig rustet til å møte epidemien

Strenge tiltak er iverksatt for å hindre spredning av viruset. Slik spredning vil imidlertid være umulig å unngå da folk uten penger og mat er tvunget til å trosse portforbudet for å overleve.

Med et helsevesen som allerede har brutt sammen, har landet et ekstremt dårlig utgangspunkt i møte med denne trusselen. FM Global Resiliense Index, som rangerer Norge som det landet i verden som er best rustet i møte med koronaepidemien, plasserer Venezuela nest sist, bare foran Haiti.

Allerede i slutten av mars etterlyste Redd Barna finansielle krisepakker for utviklingsland som nå kjemper mot koronapandemien. For å sikre at fattige land både blir i stand til å bekjempe covid-19 og håndtere de komplekse sosiale og økonomiske krisene som følger i kjølvannet av krisen, må disse landene få tilgang på finansielle ressurser. Mobiliseringen av disse ressursene haster.

Land i krise vil behøve mer humanitær bistand for å håndtere korona. Dette slår Redd Barna fast i sin korona-appell. I 2019 mottok FNs humanitære responsplan for Venezuela bare en tredjedel av de etterspurte midlene. Og nå har behovene økt dramatisk.

 

Sanksjonsletter vil gi økt kapasitet

Redd Barna oppfordrer også til å lette på sanksjoner som undergraver lands kapasitet til å svare på pandemien. Vi støtter opp om appellen fra FNs generalsekretær og FNs høykommissær for menneskerettigheter, Michelle Bachelet, om å løfte brede sektorielle sanksjoner mot land som nå trues av covid-19-pandemien.

Sanksjoner som kan svekke helsevesen og medisinsk innsats, bør øyeblikkelig revurderes, det vil si, lettes eller suspenderes, mener Redd Barna. Allerede i 2019 beskrev The Financial Times USAs sanksjoner mot Venezuela som «en nesten fullstendig økonomisk embargo, den første mot et land på vestlig halvkule på mer enn 30 år». Siden har flere nye sanksjoner kommet til.

Bachelet har beskrevet hvordan selskapers og bankers bruk av sanksjonsregimer gjør import av medisin og medisinsk utstyr nesten umulig, selv når slik import formelt ikke er omfattet mens overføringer av midler til medisinsk behandling blir gjort ‘ulovlig’. Som lege og spesialist i barnekirurgi har hun referert spesifikt til sanksjoners negative effekter for barns helse og for den generelle tilstanden ved offentlige sykehus i Venezuela.

Norske myndigheter har vært tidlig ute med midler og initiativ til å bekjempe koronaviruset globalt, men denne kampen er langt fra over. Norge må lytte til FN og gå i bresjen for en global respons på koronakrisen som setter humanitære hensyn først.

Mening

Sanksjoner som kan svekke helsevesen og medisinsk innsats, bør øyeblikkelig revurderes, det vil si, lettes eller suspenderes, mener Redd Barna.

Ewa Sapiezynska
Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 04.05.2020 11.47.03 Sist oppdatert: 04.05.2020 11.47.03