Det er mange grunner til at trøkket på fag- og yrkesutdanning i bistandsarbeidet skal bli enda større, skriver Øivind Engh. Han mener at alt som styrer og regulerer fag- og yrkesopplæringen må være av god kvalitet. Her fra et verksted for snekring og tømring i Matamba-Solo, Kongo, der lærlinger jobber med stoler. Foto: Heiner Heine / Imagebroker / NTB scanpix

Prosjekter for yrkesopplæring må forankres i arbeidslivets behov

MENINGER: Det finnes for mange eksempler på at prosjekter for yrkesopplæring ikke har vært godt nok forankret i arbeidslivets behov, skriver Øivind Engh. Han mener det er et paradoks at yrkesopplæringen globalt sett er lite utbygd og har lav status, samtidig som behovet for kvalifiserte fagarbeidere er stort.

Av Øivind Engh Sist oppdatert: 20.04.2020

Den aktuelle koronakrisen står med rette i fokus akkurat nå, også i bistandsspørsmål. Men samtidig må andre sider ved bistand løftes fram og diskuteres. Hvordan kan vi bidra til økt kompetanse for lokal og regional næringsutvikling?

Det må satses på en bedriftsutvikling som kan koble arbeidssøkere og arbeidsgivere, og som kan gi unge arbeidssøkere en jobb de kan leve av.

Fag- og yrkesopplæring har lenge vært en del av satsningen på utdanning og næringsutvikling i bistand- og utviklingsarbeidet. Men har det i tilstrekkelig grad vært kvaliteten på fagopplæring som har vært i fokus?

I Bistandsaktuelt 6. mars kommenterer Helge Brochmann i NORAD mine innspill om at bistand til fagutdanning kan styrke næringslivet. Brochmann påpeker med rette at det må tas et helt nødvendig tak i de formelle systemene for yrkesopplæring.

 

God opplæring krever bedre systemer

Det finnes for mange eksempler på at prosjekter for yrkesopplæring ikke har vært godt nok forankra i arbeidslivets behov, med lite samsvar mellom opplæringen og hva som faktisk har gitt jobb. Men det finnes også eksempler på at opplæring i yrker har ført til både ansettelser og økt kompetanse blant lokale bedrifter. 

Det er et paradoks at yrkesopplæringen globalt sett er svakt utbygd og har lav status, samtidig som det er stort behov for kvalifisert arbeidskraft på fagarbeidernivå.

Det er store regionale forskjeller mellom satsninger på fag- og yrkesopplæring, også ved våre hjemlige trakter. Det er en kjent sak at Tyskland er blant de regionale områdene som har tradisjon for, og som har satset bevisst på, å integrere fag- og yrkesopplæring som del av et helhetlig opplæringstilbud.

I tillegg til å være en del av et helhetlig utdanningstilbud, fra barnehage og grunnskole til høyere utdanning, har fag- og yrkesopplæringen blitt utviklet i tett samarbeid med næringslivet og partene i arbeidslivet. Denne opplæringen har vært, og må være, nært knyttet til hva næringslivet trenger av kompetanse og kvalifisert arbeidskraft.

For å få til en god lokal og regional fag- og yrkesopplæring må det utvikles bedre systemer for opplæringen. Sammen med grunnleggende lese-, skrive- og regneferdigheter kan opplæring i praktiske fag og yrker føre til ansettelser, bidra til økt kvalitet på arbeidet som utføres i lokale bedrifter, og gi kvalifisert arbeidskraft til regionale og nasjonale bedrifter.

I mitt tidligere innlegg henviste jeg til Norads satsning på yrkesopplæring gjennom programmet «Yrkesopplæring – Building skills for jobs.» Helge Brochmann skriver i sitt svar til mitt innlegg at dette programmet har blitt faset ut, samtidig som andre program er ment å ta over dette initiativet. Brochmann nevner kort programmet Strategiske partnerskap som en videreføring av dette engasjementet.

 

Evaluering må omfatte yrkesopplæring

I et av Bistandsaktuelts nyhetsbrev fra tidlig i april omtales Evalueringsprogrammet 2020-2022, som skal gi bedre kunnskap for gode beslutninger. Et slikt program skal være «Næringsutvikling og samarbeid med privat sektor». Jeg kjenner ikke til enkeltplanene for denne evalueringen, men det er viktig at overføring og lokal utvikling av kompetanse er en del av det som settes i fokus.

Hvordan kan vi komme inn i et spor med videre utvikling av gode systemer for fag- og yrkesutdanning? Hva er det som virker og hva er det som ikke virker for å få flere i jobb, økt kvalitet på det arbeidet som alt gjøres, og en fag- og yrkesopplæring som del av et helhetlig utdanningsprogram?

Også fag- og yrkesopplæringen må, med utgangspunkt i lokale behov, være en del av evalueringen av næringsutvikling og privat sektor.

Det er mange grunner til at trøkket på fag- og yrkesutdanning i bistandsarbeidet skal bli enda større. God yrkesutdanning gir grunnlag for næringslivsutvikling, kort vei til inntektsbringende arbeid, og muligheter til å styrke kvaliteten på arbeidet som utføres i bedrifter og på arbeidsplasser.

Samtidig må det imidlertid satses både på kvalitet og relevans. Det må være kvalitet på alt som styrer og regulerer fag- og yrkesopplæringen, inkludert læreplanene, de strategiske verktøyene, og annen tilrettelegging. Norge har utviklet en integrert måte å tenke fag- og yrkesopplæring på systemnivå på som det er vært å merke seg.

Mening

Det må satses på en bedriftsutvikling som kan koble arbeidssøkere og arbeidsgivere, og som kan gi unge arbeidssøkere en jobb de kan leve av.

Øyvind Engh
Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 20.04.2020 12.59.18 Sist oppdatert: 20.04.2020 12.59.18