Fortellingen om Mamounata (bildet) viser at humanitære katastrofer og langvarige kriser en dramatisk innvirkning på barns liv. Foto: Plan International

Om å beskytte framtida – må sette jenter først

MENINGER: Da Mamounata var 16 år gammel, ble landsbyen hennes i Burkina Faso beleiret av væpnete menn. De ankom landsbyen på motorsykler med hevede våpen og henrettet vilkårlige landsbyboere. Mamounata og familien måtte flykte i all hast.

Av Mads Henrik Almaas Sist oppdatert: 26.02.2020

I dag bor de i en flyktningeleir for internt fordrevne. Men minnene og frykten fra den skjebnesvangre dagen sitter fortsatt friskt i minnet. Hverdagen handler først og fremst om å overleve fra en dag til den neste.

Slik fortellingen om Mamounata viser, har humanitære katastrofer og langvarige kriser en dramatisk innvirkning på barns liv. Ikke minst på jentene. Når væpnede grupper som Boko Haram sprer terror over landegrensene og sender millioner av mennesker på flukt, så berører dette hundretusenvis av barn. For barn som vokser opp i Sahelregionen, for eksempel, er frykt og usikkerhet en del av barndommen.

 

Flere drivere til konflikt

Sikkerhetssituasjonen i Sahelregionen har flere drivere. Mens verdens øyne de siste 20 årene i all hovedsak har vært rettet mot Afghanistan, Irak og Syria, har væpnede islamistgrupper, befolkningsøkning, svak myndighetskontroll og klimaendringer skapt en stadig mer potent miks av menneskelig lidelse og bud om ytterligere forverring av situasjonen i de berørte områdene.

Når menneskers livsgrunnlag svekkes og myndighetene ikke makter å møte innbyggernes grunnleggende behov, da er dette en «perfekt storm» som utfordres av grupper som bruker ekstreme midler. Dessverre er det lite i dag som tyder på at ting kommer til å bli bedre.

 

Barna og jentene er hardest rammet

Aller verst går det ut over de jentene og guttene som daglig berøres av utryggheten som sivilbefolkningen lever under i denne regionen. Skoler utsettes for angrep og er ikke lenger en trygg arena der barn kan lære og utvikle seg. Jenter utsettes for seksualisert og kjønnsbasert vold, bortføres av militser og giftes bort mens de fortsatt er barn.   

Den volden som ofte rammer jenter, springer som regel ut av kjønnsnormene i samfunnet og sier mye om jenter og kvinners status. Det er prisverdig at Norge nylig har styrket innsatsen med å beskytte kvinner og jenter mot seksuell og kjønnsbasert vold i humanitære kriser. Men innsatsen må også gjelde de yngste jentene, de som giftes bort og utsettes for vold mens de fortsatt er barn. Samtidig peker en nylig studie på at bare 0,5 prosent av verdens humanitære midler er øremerket beskyttelse av barn – og jenter som Mamounata er spesielt sårbare.

 

Økonomiske og politiske muskler må skjerpes

Vi i Plan International er opptatt av at det må finnes konkrete programmer som beskytter jenter som Mamounata. Fra vårt arbeid vet vi altfor godt hvordan utrygghet gjør at jenter i krisesituasjoner ofte holdes hjemme fra skolen, mister tilgang til helsetjenester og mangler helt essensiell informasjon om seksuell og reproduktiv helse. Derfor er det særlig viktig å styrke innsatsen for å beskytte jenter i humanitære kriser.

Plan International og andre organisasjoner kan gjøre vår del, særlig gjennom vårt langsiktige arbeid med kjønnsnormer og lokale beskyttelsesstrukturer. Men når samfunnsstrukturene går i oppløsning i kriser, trenger vi at Norge og likesinnede land bruker sine økonomiske og politiske muskler til å beskytte de aller mest utsatte i verdens aller mest sårbare situasjoner. Vi må sette jenter først.

 

 

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 26.02.2020 07.38.09 Sist oppdatert: 26.02.2020 07.38.09