De unge sliter med å komme inn på jobbmarkedet i Malawi, skriver Helene Karlsen og Mari Jensen Aas. Den vanskelige situasjonen har ført til at mange unge søker entreprenørskap som en vei til arbeid. Her fra en gård i Zomba-distriktet, der en ung mann jobber med tobakk. Foto: Gianluigi Guercia / AFP / NTB scanpix

Pandemien forverrer jobbmarkedet for Malawis unge arbeidssøkere

MENINGER: I Malawi sliter unge arbeidssøkere med å komme inn på jobbmarkedet, og unge entreprenører har ikke tilgang på et marked der de kan selge produktene sine. Likevel er entreprenørskap et av tiltakene Norge fokuserer på i sine utviklingsprosjekter, skriver Spires Helene Karlsen og Mari Jensen Aas.

Av Helene Karlsen og Mari Jensen Aas Sist oppdatert: 22.06.2020

Koronakrisen har satt hele verden ut av spill. I tillegg til nye utfordringer, blir de eksisterende internasjonale utfordringene forsterket. Dette er særlig tydelig utenfor Norges grenser. 

Dette så vi da presidenten i Malawi forsøkte å innføre 21 dagers karantene i april. Reaksjonen fra landets unge befolkning var store protester. I Malawi betyr nemlig en karantene økonomisk usikkerhet i ekstrem skala. Det endte med at landets høyesterett blokkerte forslaget og ga regjeringen sju dager på å finne et tiltak som ikke ville ramme de fattigste like hardt. Mange lever nemlig av å selge varer langs gatene. Får de ikke solgt noe den dagen, tjener de ikke nok til å overleve. De sier de heller vil få korona enn å dø av sult. 

Arbeidsledighet blant unge er en voksende global utfordring, særlig i mange afrikanske land med rask befolkningsvekst. I Malawi er den generelle arbeidsledigheten på 20,4 prosent. Videre hevder Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) at hele fire av fem unge lønnsmottakere i Malawi jobber i dårlig betalte, uformelle og/eller uregulerte jobber.

 

Vil satse på tiltak som byr på utfordringer

De unge sliter med å komme inn på et jobbmarked som er totalt uforberedt på befolkningsveksten. Denne vanskelige situasjonen har ført til at mange unge søker entreprenørskap som en arbeidsvei. Så mange som 47 prosent av malawiere sier at de anser entreprenørskap som en siste mulighet.

Å starte opp en egen bedrift medfører en stor risiko og gir en usikker hverdag. På verdensbasis mislykkes rundt 30 prosent av nye bedrifter innen sine første to år, og halvparten innen fem år.

Det er særlig utfordrende å lykkes når man ikke har tilgang til et marked der man kan selge produktene sine. Som et av verdens fattigste land har Malawi lav kjøpekraft. På det internasjonale markedet er det nærmest umulig for små aktører å etablere seg i konkurranse med store selskaper som Amazon eller eBay.

Likevel er entreprenørskap et av tiltakene blant annet Norge fokuserer på i sine utviklingsprosjekter. Det skapes et narrativ om at hvis unge får muligheten til å starte sin egen bedrift, vil de bli mer selvstendige, både økonomisk og sosialt. Dette selv om vi ikke kan vise til noen resultater som tilsier at satsing på entreprenørskap har positiv effekt utover enkelte solskinnshistorier.

 

Reglene tilpasses rike og mektige

Med koronakrisen blir det enda mer krevende å lykkes. Verdensbanken regner med en nedgang i jobber på hele 50 prosent i Afrika i forbindelse med pandemien. I tillegg har man regnet ut at man i Afrika sør for Sahara vil trenge 20 millioner nye jobber hvert år for å holde tritt med befolkningsveksten.

For å møte disse utfordringene holder det ikke med symptomlindrende tiltak som skal støtte ytterlige prosjekter innenfor entreprenørskap. Vi må ta tak i de underliggende årsakene som hindrer tilgang til jobb og aktiv deltagelse i utviklingen av et mer bærekraftig samfunn. Dette bør Norge jobbe for på to områder. Vi bør bruke bistandsmidlene til å sikre både kvalitet i en yrkesrettet utdanning og inkludering av unge i både bedrifter og på politiske arenaer. Dette bør gjøres i tett samarbeid med malawiske myndigheter. 

Videre handler ikke utviklingspolitikk kun om bistandspolitikk. Derfor må vi sikre at Norges handelspolitikk, globale klimapolitikk og investeringer gjennom blant annet Oljefondet er i samsvar med den utviklingen vi ønsker oss i verden. Vi antar at målet er en bærekraftig og rettferdig verden. I så fall må vi også endre kurs utover bistandssektoren.

Dessverre domineres verdens økonomiske og politiske strukturer og muligheter fortsatt av rike land og store selskaper. Malawis økonomi er fortsatt basert på råvarer. Det gjør at landet stiller svakere i både Verdens handelsorganisasjon og i bilaterale og multilaterale handelsavtaler (avtaler mellom henholdsvis to og flere enn to parter, red. anm.). Det er de som har den største pengesekken som også har makten, og reglene i det såkalte frie globale markedet finpusses slik at de gagner de som allerede har mest.

 

Bistand må gis til unge arbeidssøkere

Under globale kriser som koronakrisen, blir disse problemstillingene forverret, og ulikheten øker både mellom land og internt i land. Det er de som allerede er i en svak og usikker posisjon som rammes hardest.

Som ung på et uregulert arbeidsmarked i et av verdens fattigste land, står Malawis unge i en vanskelig posisjon. Det er derfor på høy tid at Norges bistand rettes mot Malawis unge arbeidssøkere, som både kan anses som landets mest sårbare gruppe, men som også har et enormt pågangsmot og vilje til å ta tak i de store utfordringene. 

Men for all del, husk at Norge ikke kan skryte av å være verdensmestere i bistand dersom vi samtidig fortsetter å støtte opp under og forsterke de forholdene som både forårsaker og opprettholder urettferdighet.

Vi må sørge for samstemthet på tvers av politikkområder. Norge kan ikke fortsette å sette norske økonomiske interesser først i forhandlinger om handel. Vi må tørre å stille krav for å få et mer rettferdig handelssystem. Hvis ikke vil tiltak for entreprenørskap i Malawi være forgjeves. Norge må ikke glemme å arbeide for alle menneskers sosiale og jordas økologiske interesser når de arbeider med andre politiske temaer. 

Spire lanserer en rapport om det norsk-malawiske samarbeidet for sysselsetting av unge digitatlt i dag klokken 13:00 sammen med deres partnerorganisasjon Network for Youth Development. Funnene i rapporten indikerer at de viktigste barrierene mot å ansette unge arbeidssøkere er manglende utdannelse, utilstrekkelige ferdigheter og få muligheter på arbeidsmarkedet. Disse barrierene opptrer ofte i kombinasjon med kjønns- eller aldersrelaterte begrensninger, og forsterkes av urettferdige globale økonomiske strukturer.

I rapporten argumenteres det for mer helhetlige og samstemte satsinger og økt samarbeid mellom aktører. Videre gir rapporten anbefalinger til den malawiske og norske regjeringen med konkrete tiltak for å sikre arbeidsmuligheter for unge i Malawi.

Mening

De unge sliter med å komme inn på et jobbmarked som er totalt uforberedt på befolkningsveksten. Denne vanskelige situasjonen har ført til at mange unge søker entreprenørskap som en arbeidsvei.

Helene Karlsen og Mari Jensen Aas
Publisert: 22.06.2020 06.16.12 Sist oppdatert: 22.06.2020 06.16.12