Represented by ZUMA Press, Inc.  zselect, zlast24, ZUMA, zagency, coronavirus, virus, zumapress.com, kong, hong, 20200204_zaa_s197_092.jpg, zwire, china, GEO02046-2.jpg, corona-virus, surgical, corona, mask, Press

Gode informasjonssystemer som sikrer at de rette personene har rett informasjon tidligst mulig er viktig for å begrense utbruddet av korona og sette inn effektive tiltak for å nå de som trenger behandling, skriver artikkelforfatterne.Foto: Geovien So /NTB scanpix

Norsk teknologi kan overvåke og begrense korona-utbruddet

MENINGER: Enda en gang rettes verdens oppmerksomhet mot et utbrudd av en smittsom og potensielt dødelig sykdom. Denne gangen gjelder det en ny variant av koronavirus som var ukjent inntil det ble oppdaget i Kina i desember.

Av Johan Sæbø, Petter Nielsen og Kristin Braa Sist oppdatert: 05.02.2020

Senere har viruset blitt påvist i stadig flere land, og Verdens helseorganisasjon (WHO) har nettopp erklært utbruddet som en global folkehelsekrise.

Det er mange forskjellige tiltak som diskuteres, som å begrense folks mobilitet, hente hjem borgere fra risikoområder, skjerme personer i risikogrupper og utvikle vaksiner.

Effekten og tidsaspektet av disse og andre tiltak skal ikke vi si noe om, men én ting vet vi; gode informasjonssystemer som sikrer at de rette personene har rett informasjon tidligst mulig er viktig for å begrense slike utbrudd og sette inn effektive tiltak for å nå de som trenger behandling.

Slike systemer må være på plass før utbruddet kommer, i alle land. Korona-utbruddet utgjør en spesielt stor trussel for land hvor både helsevesenet og informasjonssystemer er svake. Dette er nasjonale, men også globale utfordringer.

 

Følge opp smittebærere

Norge har gjort en viktig global innsats de siste tiårene for å styrke informasjonssystemene i det offentlige helsevesenet i de landene som trenger det mest. Støttet av Norad og globale bistandsorganisasjoner har HISP-prosjektet (Health Information Systems Programme) ved Institutt for Informatikk, Universitetet i Oslo, utviklet teknologi og kompetanse som brukes globalt til å innhente og analysere informasjon.

Over 60 land bruker nå teknologien, kalt District Health Information Software 2 (DHIS2), til å administrere offentlige helsetjenester.

 

Bistand som virker

Et eksempel på dette er Sri Lanka som på kort tid har satt opp et system for å følge opp potensielle smittebærere med denne teknologien, som allerede er i bruk i landet for andre formål. Også i andre land modifiseres eksisterende systemer for å dekke Korona-pasienter, og land deler erfaringer med hvordan teknologien kan brukes til dette utbruddet raskere enn viruset selv spres. Vi ønsker å trekke fram to sentrale aspekter ved hva som skjer nå, både som et innspill til hvordan man kan møte lignende utbrudd i fremtiden, og som en anerkjennelse av bistand som fungerer.

 

Åpen kildekode

For det første er teknologien DHIS2 gratis og har åpen kildekode, og er designet slik at den lett kan modifiseres. Det gjør at den kan tilpasses, endres, og utvides av lokale aktører for å tilfredsstille lokale behov. Slik at for eksempel Sri Lanka, som har brukt DHIS2 i en årrekke, raskt kan sette opp et egnet system for korona-utbruddet.

Norge har tatt en sentral rolle i å promotere utviklingen av åpent tilgjengelige teknologier med slike egenskaper, både som et mål i seg selv og for å nå de globale bærekraftsmålene. Slik teknologiutvikling er et viktig tillegg til mer tradisjonell bistand. Når teknologien først er laget, vil den være tilgjengelig for alle, og lokal innovasjon rundt teknologien kan igjen deles videre mellom land.

 

Kvote-programmet var viktig

For det andre må det bygges kompetanse for å bruke teknologien og tilpasse og videreutvikle den for lokale behov. På Sri Lanka har flere av de sentrale personene som jobber med DHIS2 doktorgrad fra Universitetet i Oslo, finansiert gjennom det tidligere kvote-programmet for studenter fra utviklingsland. Med kompetanse på høyeste nivå har de tatt viktige roller på Universiteter og i det offentlige helsevesenet.

Både i Sri Lanka og i andre land har tidligere studenter vært sentrale i å etablere lokale HISP-grupper som er involvert i implementasjon og utvikling av DHIS2. Kvote-programmet har derfor vært spilt en viktig rolle i utviklingen av et globalt nettverk av innovasjon rundt teknologien. Kvote-programmet har vært debattert, kritisert og er nedlagt, men her ser vi et godt eksempel på hvordan langsiktig kompetansebygging bærer frukter.

 

Lokale enkle systemer

Vi ser at mange land nå står bedre rustet til å møte slike sykdomsutbrudd enn for bare få år siden. Ved å kombinere en teknologi som fostrer lokal innovasjon med tilgang på riktig kompetanse kan land selv lage de systemene de mener vil hjelpe dem best. Disse landene kan nå relativt enkelt sette opp systemer som gjør at informasjon om enkelttilfeller og spredningen av viruset tidlig gjøres tilgjengelig for beslutningstagere på alle nivåer i helsevesenet.

Vi mener fokuset Norad og Norge har på utvikling av slik teknologi og langsiktig kapasitetsbygging er riktig vei å gå for å legge til rette for slik innovasjon. I dag er det korona-virus, men vi vet ikke hva det er i morgen. Det viktige vil være å fortsette å bygge kapasitet og utvikle teknologi som kan møte disse utfordringene etterhvert som de oppstår.

 

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 05.02.2020 15.16.03 Sist oppdatert: 05.02.2020 15.16.03