De av oss som har mulighet bør gi av vårt overskudd for å hjelpe de som har det verre enn oss, skriver Erik Kollerud. Her fra Bekezela-distriktet i Newtown, Johannesburg, 09. april i år, der de fleste av beboerne er avhengige av matdonasjoner under den tre uker lange lockdown-perioden. Foto: Emmanuel Croset / AFP / NTB scanpix

Korona-pandemien: bistand må til for å redde arbeidsplasser

MENINGER: Verden rystes av korona-pandemien. Alle dødsfallene og alvorlig syke er en dyp tragedie. Helsearbeidere rundt om i verden må gå på jobb med frykt for smitte og sykdom. Millioner av arbeidere mister arbeidet sitt. De fleste av dem mangler det sikkerhetsnettet vi har i Norge.

Av Erik Kollerud Sist oppdatert: 19.04.2020

Korona-pandemien rammer oss alle. Arbeidsfolks hverdag er hovedbekymringen for Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) i disse dager.

Mange familier er urolige for hva morgendagen vil bringe. Hvor lenge vil krisen vare? Vil arbeidsplassen min være der når nedstengingen av Norge er over? Hva skjer med økonomien?

 

Kommer på toppen av andre kriser

Heldigvis har vi gode muligheter til å komme oss over krisen. Norge har en robust økonomi, velutbygde sosiale ordninger, politisk stabilitet, et velfungerende trepartssamarbeid og vi har oljefondet vi kan hente økonomiske reserver fra. Vi står i en utfordrende situasjon, men det er mange som har det verre enn oss.

Den globale korona-pandemien slår inn over oss i en tid der verden står overfor mange andre, store utfordringer. Det er kraftig uro i den internasjonale økonomien. Oljeprisen stuper, det samme gjør handelen mellom land.

Flyktningkrisen, med det høyeste antall mennesker på flukt siden andre verdenskrig, er en katastrofe for de som må flykte og en utfordring for de hovedsaklig fattige landene som huser dem.

Og sentralt i det hele finner vi klimakrisen, der verden må omstille seg i en takt vi aldri før har evnet dersom vi skal unngå en overopphetet klode. Korona-pandemien forsterker disse negative utfordringene. Og det er de svakeste som bærer de største kostnadene.

 

Mange millioner kan miste jobben

De globale tallene som nå ruller inn er dramatiske. Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) har beregnet hvor mange arbeidsplasser som har gått tapt som følge av korona-pandemien.

De opererer med tre ulike scenarier. Deres “best-case” gir et tap på fem millioner arbeidsplasser, “mid-case” 14 millioner og “worst-case” 25 millioner.

Finanskrisen i 2008-2009 førte til at 22 millioner arbeidsplasser ble borte. Korona-pandemien kan altså bli verre. Og tap av arbeidsplasser er ikke bare en katastrofe for den enkelte som mister jobben, det er også et tap for hele samfunnet.

Med de scenariene ILO legger til grunn vil vi få et globalt lønnsinntektstap på mellom 860 og 3440 milliarder dollar. Tapet av arbeidsinntekt vil føre til lavere forbruk av varer og tjenester, noe som igjen er skadelig for både den økonomiske veksten og lands skatteinntekter.

 

Vil øke bistanden til jobbskaping

Korona-pandemien er både en global helsekrise og en økonomisk krise. Krisen rammer oss hardt i Norge, men det er mange som har det tøffere.

Derfor må vi i tiden fremover både arbeide for å dempe krisens virkninger for oss i Norge, men samtidig evne å vise solidaritet og støtte de som rammes hardere. Og det er mye vi kan gjøre.

Norge gir en prosent av vår brutto nasjonalinntekt i bistand. For i år er dette beregnet til å bli 39,2 milliarder kroner. Deler av bistandsbudsjettet går allerede til å skape jobber og støtte frie fagforeninger.

Norge gir allerede mye bistandspenger til de helsemessige sidene ved korona-pandemien. Det er bra, men de langsiktige konsekvensene av pandemien er en økonomisk katastrofe for mange fattige. Jobber og inntekter går tapt.

På bakgrunn av den krisen korona-viruset skaper i mange utviklingsland, mener YS en større andel av bistanden må vris inn mot jobbskaping og fagforeningsstøtte.

Å bruke de såkalte EØS-midlene er et annet tiltak regjeringen bør vurdere. Disse pengene er Norges bidrag til sosial og økonomisk utjevning i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS).

 

Oppfordrer til internasjonal solidaritet

I perioden 2014-2021 bidrar Norge med ca. 2,8 milliarder euro til 15 av de minst velstående EU-landene. Mange av disse pengene er allerede bundet til eksisterende prosjekter, men det er fortsatt noen ubenyttede midler igjen.

I tillegg står Norge fritt til å øke eget bidrag om vi ønsker det. YS ber derfor regjeringen vurdere å stille EØS-midler til disposisjon for tiltak som kan avdempe virkningene av korona-pandemien. 

YS oppfordrer også vanlige mennesker om å vise internasjonal solidaritet i disse dager. Flere bistandsorganisasjoner appellerer nå om bistand for å avhjelpe den ekstra belastningen flyktninger, fattige og andre utsatte grupper nå opplever som følge av korona-pandemien.

De av oss som har mulighet bør gi av vårt overskudd for å hjelpe de som har det verre enn oss. Korona-pandemien har vist oss hvordan en enkelt hendelse rammer alle.

FNs generalsekretær António Guterres har uttalt at «Viruset truer hele menneskeheten, og menneskeheten må kjempe imot. Global handling og solidaritet er helt avgjørende. De enkelte lands innsats er ikke nok.» Dette må også vi i Norge ta inn over oss.

Mening

De av oss som har mulighet bør gi av vårt overskudd for å hjelpe de som har det verre enn oss. Korona-pandemien har vist oss hvordan en enkelt hendelse rammer alle.

Erik Kollerud
Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 19.04.2020 12.59.18 Sist oppdatert: 19.04.2020 12.59.18