Represented by ZUMA Press, Inc.  zselect, covid, zlast24, pandemic, virus, zwire, disinfectants, school, .2020_5_.jpg, civil, outbreak, worker, corona, disease, 20200323_zaa_s197_074.jpg, ZUMA, zagency, unrwa, 19, covid-19, coronavirus, health, zumapress.com, covid19, Middle.East.News.-.March.23, Press

Et korona-utbrudd i de palestinske områdene vil kunne ramme en utslitt befolkning meget hardt, skriver CMI-forsker Kjersti Gravelsæter Berg. Bildet er fra Gaza, en offentlig ansattt desinfiserer dørene på en skole. Foto: Yousef Masoud/Zuma Press/NTB scanpix.

 

 

 

Foto: Yousef Masoud

Korona i Israel og Palestina: Ett virus, tre systemer

MENING: Den israelske okkupasjonen av palestinske områder og alle dens konsekvenser vil gjøre at et eventuelt stort korona-utbrudd vil ramme palestinerne mye hardere enn israelerne, skriver artikkelforfatteren.

Av Kjersti Gravelsæter Berg Sist oppdatert: 25.03.2020

Nylig ble de første korona-tilfellene i Gaza registrert. Spøken som har versert på sosiale medier de siste ukene om det innestengte Gaza som “verdens tryggeste sted”, viser nå mer enn noe annet hvor sårbare innbyggerne er under den israelske blokaden.

Tallene justeres stadig opp, og nå er det omtrent 2500 registrerte smittede i Israel, og 64 registrerte palestinere. Både Israel og de palestinske styresmaktene ruster seg mot et større utbrudd. Hvilke hensyn veier tyngst i kampen mot viruset? Og hvordan kan de håndtere et større utbrudd?

 

Israel: ”emergency cyber measures”

Fra dag til dag har Benjamin Netanyahu beordret stadig strengere tiltak for å begrense smitten. Befolkningen skal holde seg hjemme, og politiet kan utstede bøter for overtredelse. På grunn av frykten for rakettangrep i Israel var skolene forberedt, og gikk raskt over til online-undervisning.

I ly av krigen mot viruset, beskyldes Netanyahu for å samle mer makt i sine hender på tross av valgnederlaget. Det mest kontroversielle tiltaket han har satt i verk, er at sikkerhetstjenesten Shin Bet aktivt skal spore innbyggere gjennom geo-lokalisering av mobiltelefoner og kredittkort for å identifisere hvem som har vært i nærheten av smittede.

Denne teknologien har lenge blitt brukt for å overvåke palestinere, fordi de oppfattes som potensielle ”trusler mot nasjonal sikkerhet”.

Organisasjonen Adaleh, Legal Centre for Arab Minority in Israel, kritiserer det israelske helsedepartementet for å nesten utelukkende informere om koronaviruset på hebraisk. Palestinske arabere utgjør 20 prosent av befolkningen i landet og mange av disse jobber i helsesektoren.

Nå stenger Israel grenser både der de finnes – og ikke. Et eksempel fra Jerusalem illustrerer dette. Da Israel annekterte Øst-Jerusalem i 1967, fikk de palestinske innbyggerne som bodde i byen oppholdstillatelse i Israel.

Som et tiltak mot smittespredning, står 100 000 palestinere – som bor i Jerusalem, men øst for muren og grenseposten ved flyktningleiren Shu’fat – i følge organisasjonen Hamoked i fare for å stenges ute fra resten av byen og Israel, og bli stående uten relevant helsehjelp.

 

Palestinsk unntakstilstand og mistillit

I starten av mars ble de syv første palestinerne smittet. De jobbet på Angel Hotel i Bet Jala utenfor Betlehem, og ble smittet av greske turister. Både hotellet og byen har siden vært stengt og lukket inne. Palestinske myndigheter erklærte 30 dagers unntakstilstand, og stengte skoler, barnehager, kirker og moskeer på Vestbredden.

Innbyggerne skal bli værende i sine kommuner, flyktningleire og landsbyer, og palestinske arbeidere skal ikke reise på jobb i israelske bosetninger. Tiltakene presser en allerede prekær økonomisk situasjon.

Blant palestinere har det vært usikkerhet knyttet til informasjon om viruset. På sosiale medier har det versert rykter om at viruset er biologisk krigføring fra Kina, falske lister over palestinere som har viruset, og om hva Israel og de palestinske myndighetene gjør for å stoppe det. Falske nyheter er et utslag av at myndighetene mangler legitimitet i befolkningen, og en mistillit palestinerne har erfart under mer enn 50 år under israelsk okkupasjon.

Isolasjon, avstenging og fragmentering er ikke noe nytt her. Korona-karantener har mål om å bevare innbyggernes helse, og er helt ulike grepene Israel bruker mot palestinerne. Og selv om palestinske myndigheter har erklært stengte grenser for å hindre utbredelse av viruset, er det kun Israel, Jordan og Egypt som kontrollerer grenser. Samtidig kan israelske bosettere på Vestbredden fremdeles bevege seg fritt inn og ut av (og inne på) Vestbredden.

 

Gaza: Tryggeste sted i verden?

I Gaza har Hamas stengt skoler, universitet og barnehager, og det er opprettet svært provisoriske karantener der de få som passerer grensen inn til Gaza må vente i 14 dager. Det var på vei inn i Gaza fra Egypt at de to første palestinerne ble registrert som smittet. I etterkant innføres tiltak for å stenge ned mer av Gaza.

Etter en tretten år lang israelsk blokade var Gaza allerede i stor grad avstengt fra omverden, og det påvirker hvordan Gaza kan håndtere korona. Med sine nær to millioner innbyggere, er den vesle landstripa er et av verdens tettest befolkede områder. I de åtte flyktningleirene bor folk enda tettere, ifølge UNRWA bor det der rundt 40,000 personer per kvadratkilometer.

Tilgangen på elektrisitet, rent vann og kloakksystemer er svært begrenset, økonomien er i fritt fall og arbeidsledigheten er skyhøy. Dette er altså ikke en naturkatastrofe eller ’iboende fattigdom’. Det er resultat av ti-år med okkupasjon, blokade, militære angrep, og i mindre grad et resultat av den interne konflikten mellom Fatah og Hamas. I 2014 angrep Israel 17 sykehus, 56 helsesenter og 45 ambulanser.

Hvilken mulighet har Gazas innbyggere til å beskytte seg mot viruset? Helsesystemet er på bristepunktet. Israel begrenser import av nødvendige varer og utstyr, inkludert medisinsk utstyr. En kategori er materialer som brukes sivilt, men som også kan brukes militært, for eksempel utstyr for å rense vann. Tallene varierer, men i Gaza er det trolig ca. 2600 sykehussenger og rundt 60 respiratorer

 

Viruset kjenner ingen grenser

Nå koordinerer Israel og palestinske styresmakter arbeidet for å bremse utbredelsen av viruset og Israel har ifølge avisa Haaretz gitt palestinerne et antall test-kits. Dette er likevel ikke en felles eller likeverdig kamp mot viruset, tiltakene illustrerer heller det skeive maktforholdet mellom dem.

Hvilke hensyn vil veie tyngst for Israel ved et større utbrudd i Gaza og på Vestbredden? Genèvekonvensjonene gir okkupanten ansvar for de sivile. Organisasjonen Gisha understreker at Israel, på grunn sin omfattende kontroll over Gaza, også er ansvarlig for grunnleggende rettigheter og levevilkår i Gaza.

Det palestinske helsedepartementet i Gaza har bedt det internasjonale samfunnet om å presse Israel til å oppheve blokaden i lys av mangelen på utstyr, i tilfelle viruset sprer seg.

Nå mobiliserer FN og land som Qatar, Storbritannia og Kuwait utstyr og humanitær bistand. FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) omgjør skoler til provisoriske klinikker og ber igjen internasjonale givere om krisefinansiering. Her er et nytt eksempel på at humanitær bistand er prekært, men at det ikke er nok. Palestinerne mangler frihet og rettigheter.

Okkupasjonen og alle dens konsekvenser vil gjøre at utbruddet, om det kommer i stor skala, rammer palestinerne hardere enn israelerne. Viruset stopper heller ikke husrivninger, angrep fra bosettere eller den israelske hærens overgrep. Og når korona-karantener etter hvert oppløses, vil okkupasjonen fremdeles styre palestinernes bevegelsesfrihet.

 

Mening

Hvilken mulighet har Gazas innbyggere til å beskytte seg mot viruset? Helsesystemet er på bristepunktet. Israel begrenser import av nødvendige varer og utstyr, inkludert medisinsk utstyr.

Publisert: 25.03.2020 16.36.37 Sist oppdatert: 25.03.2020 16.36.36