Jeg håper at Afrika klarer å kontrollere spredningen av koronaviruset, skriver Lemma Desta. Han er bekymret for konsekvensene pandemien kan få for matsikkerheten i afrikanske land, og ønsker at noe gjøres allerede nå for å redusere sultrisikoen. Her fra Durban, Sør-Afrika, 30. april i år. Foto: Motshwari Mofokeng / African News Agency / Abacapress.com / NTB scanpix

Kan Afrika klare å kontrollere spredningen av covid-19?

UTSYN: Covid-19s inntog på det afrikanske kontinent har gått mye saktere enn mange hadde fryktet, skriver Lemma Desta. Han håper at man nå greier å unngå ekspansiv spredning av korona-viruset i Afrika.

Av Lemma Desta Sist oppdatert: 11.05.2020

I midten av mars tok covid-19-pandemien hele verden med storm. Til tross for økt bevissthet rundt beredskap og kriseforberedelser, ble hele verden satt ut av spill da krisen inntraff.

Jeg ønsker å dele mine perspektiver på hvordan korona-virusets inntog i Afrika har vært. Jeg kommer til å fokusere på både hvordan pandemien håndteres i Afrika nå, og også på hvordan afrikanske land foreløpig har lykkes med å avverge den potensielle katastrofen viruset i verste fall kan føre til.

Hovedintensjonen min er å bidra til å sette fokus på de langsiktige konsekvensene av pandemien. Hensikten er både å oppfordre andre til å være forsiktige med å trekke overdrevne forhåndskonklusjoner om Afrika, og samtidig be om bidrag som vil øke kontinentets evne til å håndtere viruset.

 

Virus-tiltak har forandret verden

Covid-19-viruset er farligere enn først antatt, og vi får fortsatt motstridende informasjon om eksakt hvor alvorlig viruset er. Selv om det er mange som dør av covid-19, blir de aller fleste friske.

De personene som rammes hardest tilhører de såkalte risikogruppene, blant annet eldre og syke.

Antall dødsfall økte dramatisk da episenteret flyttet seg fra Asia til Europa og dernest til Amerika. For å begrense smittespredningen, har mange land valgt å stenge helt ned. Det eneste som ikke stenges, er livsviktige funksjoner som salg av mat og medisiner.

De omfattende tiltakene mange land har innført, slik som grensestenging, karantene og portforbud, har bidratt til å forandre verden. Nå har bekjempelse av covid-19 blitt et felles mål for hele menneskeheten.

 

Mindre spredning enn forventet

Covid-19s inntog på det afrikanske kontinent har gått mye saktere enn man hadde fryktet. Per 8. mai har kun 53.609 mennesker blitt bekreftet smittet i Afrika, kun 2061 har mistet livet, og 18.515 har blitt friskmeldt ifølge Verdens helseorganisasjons (WHOs) Afrika-kontor.

Til å begynne med virket pandemien skremmende for sårbare samfunn. Mange fryktet at sosiokulturelle trekk ved afrikanske samfunn, slik som fysiske berøringer, tette boforhold og utstrakt bruk av kollektivtrafikk, ville føre til stor spredning av viruset.

Man fryktet også at afrikanske stater ville være i dårlig stand til å spre informasjon og vedta restriksjoner som forhindrer stor spredning av pandemien.

Andelen rapporterte tilfeller er høyere i Sør-Afrika og nordafrikanske land som Egypt enn i de resterende landene på kontinentet. Likevel sprer pandemien seg sakte, men sikkert.

Mange afrikanske stater har innført de samme restriksjonene og forbudene som i store deler av verden. Noen av landene i Afrika har innført unntakstilstand. Enkelte av disse landene har satt inn militære styrker for å håndheve unntakstilstanden.

 

Håper Afrika unngår ekspansiv spredning

Frykten for korona har blitt tatt på alvor i alt fra urbane strøk til landsbyer og bygder over hele kontinentet. Mange frykter fortsatt at viruset vil ramme Afrika hardt. Likevel virker det så langt som om pandemien ikke sprer seg like raskt i Afrika som man hadde forventet.

Det er mange teorier om hvorfor viruset ikke har fått så store konsekvenser som forventet. Heldigvis har restriksjonene mange afrikanske stater har iverksatt bidratt til å begrense spredningen av viruset. Disse restriksjonene ga landene ekstra tid til å forberede seg.

Det viktigste spørsmålet nå, er hvor stor spredning viruset oppnår, og hvor hardt pandemien vil ramme. Hvordan vil viruset utarte seg hos dem som er født og oppvokst i Afrika? Vil afrikanske samfunn, med sine unge og allerede sykdomsutsatte innbyggere, bli like hardt rammet som andre land og samfunn?

Jeg håper Afrika greier å kontrollere den smitten som har blitt påvist til nå, og dermed unngå ekspansiv smittespredning. Det kan hende at afrikanske samfunn er mer resistente enn andre i møte med sykdommer og epidemier. Samtidig er disse samfunnene også ekstremt sårbare som følge av manglende infrastruktur.

 

Matsikkerheten gir grunn til bekymring

Det som bekymrer meg mest med pandemien, er de økonomiske konsekvensene krisen kan få. Før viruset brøt ut var Afrika – verdens mest ressursrike og raskest voksende region – på vei ut av fattigdommen. Bistanden var i ferd med å stagnere allerede før viruset kom.

Jeg frykter at vi, i årene som kommer, vil bli mer selvopptatte. Når kriser som covid-19 tvinger oss til å flytte fokuset fra andres til egne behov, vil både offentlig bistand og private gaver til organisasjoner bli gjenstand for harde prioriteringer.

Jeg er særlig bekymret for konsekvensene covid-19 kan få for matsikkerheten. Jeg håper det internasjonale samfunnet gjør det de kan for å sørge for at ingen sulter i hjel.

Som etiopier ønsker jeg at noe gjøres for å redusere sultrisikoen allerede nå. Vi er nødt til å sørge for at verdens mest sårbare samfunn unngår katastrofer.

 

Håper Norge viser handlekraft

I år er det svært god grunn til å være bekymret for matsikkerheten i hele Øst-Afrika, der gresshopper har ødelagt grønne avlinger og vekster.

I perioder der klima, bærekraft og pandemi fører til at matsikkerhet blir et tema også i Norge, vil de afrikanske landenes behov for økt matsikkerhet være enda større enn ellers. Her har Norge noe å bidra med.

Politiske dokumenter og stortingsmeldinger fra de siste årene, viser at de riktige holdningene er på plass. Den ekstraordinære situasjonen krever at disse strategiene settes i verk med tiltak, midler og godt lederskap.

Jeg håper Norge viser handlekraft i møte med pandemien, og bidrar med løsninger for matsikkerheten for det er for seint.

Mening

Vi er nødt til å sørge for at verdens mest sårbare samfunn unngår katastrofer.

Lemma Desta
Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 11.05.2020 15.44.59 Sist oppdatert: 11.05.2020 15.44.59