Copyright © fotograf  Burundi, skole, utdanning, elev

Det er fortsatt mange store utfordringer i verden. Men det er også viktig å huske på at hovedtrenden går i riktig retning. Blant annet går flere barn på skole en noen gang, skriver Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp. Bildet er fra fra Stella Matutin- skolen i Burundu, en av landes eldste skoler. Foto:Ken Opprann. 

Til gleden og håpet

UTSYN: Vi står på dørstokken inn til et tiår vi ennå vet så lite om, men hvor vi vet så mye om hva som må gjøres. Skal vi bekymre oss eller glede oss? Kjenne på fortvilelse eller håp? Jeg vil slå et slag for gleden og for håpet.

Av Dagfinn Høybråten Sist oppdatert: 16.01.2020

Ved inngangen til 2020-tallet har vi en verden der færre mennesker enn før lever i ekstrem fattigdom. Flere mennesker lever lengre liv. Flere mennesker har tilgang til helsetjenester og skole. Dette er faktisk hovedtrekket. Det har antageligvis aldri vært bedre. Også om vi iler til med helt nødvendig tilleggsinformasjon om tre globale kriser som truer den positive utviklingen.

 

Tre globale kriser

Verden har for fem år siden, sammen, besluttet mange målsettinger som skal innfris i løpet av 2020-tallet. 17 klare bærekraftsmål, med 2030 som tidsfrist. Selv om det er et stort gap mellom der verden er i dag og der bærekraftsmålene sier vi skal være om ti år, er det grunn til å minne hverandre om at der vi er i dag gir håp. Verden er i bedring.

Slik vi i Kirkens Nødhjelp ser det, er de tre krisene som truer denne positive utviklingen henholdsvis klimakrisen, ulikhetskrisen og den politiske krisen. Klimakrisen – som verden så langt ikke evner å møte med det nødvendige alvor.

Ulikhetskrisen – med økende forskjeller mellom land og i land. Den politiske krisen – hvor menneskerettigheter, sivilsamfunn og internasjonalt samarbeid er under press. Krig, konflikt og terrorisme frarøver fremdeles mennesker grunnleggende rettigheter. Virkemidlene som brukes for å motarbeide terrorisme rammer ofte ofrene hardest. Det foregår en verdikamp på det politiske plan som må vinnes om optimismen skal vinne.

 

Optimisme er på sin plass

Salige Hans Rosling brukte mye tid på å spre sin faktabaserte optimisme. Også andre presenterer oss for statistikk egnet til optimisme, og som fremviser summen av de mange små tiltak. Skritt for skritt. Tiltak for tiltak. Som til sammen virker. Summen av enkelttiltakene. Summen av innsatsen.

Vi i Kirkens Nødhjelp spenner opp store ambisjoner for vårt arbeid 2020-2030. Ut av startblokkene har vi med oss et eget programrammeverk for tiåret.

Der er tre områder spesielt pekt ut: kamp mot kjønnsbasert vold (GBV), WASH (vann, sanitær og hygiene) og fredsbygging. Våre tre strategiske initiativer gjennom 2020-årene vil handle om klimatilpasset økonomisk deltakelse, om trosbasert klimakamp og om kamp mot ulikhet.

Tenk bare på dette med vann, et kjerneområde for Kirkens Nødhjelp. Rent vann er mer enn bare vann. Det er nøkkel til liv, helse, likestilling, fred og katastrofeberedskap. Å bekjempe fattigdom er å gi mennesker muligheter. Rent vann er en slik muliget. Vi sier at vann forandrer alt.

Bare i løpet av 2018 bidro Kirkens Nødhjelp til, i samarbeid med våre partnere, å gi sikker tilgang til rent vann til mer enn halvannen million mennesker. Mer enn 130.000 barn under fem år mottok helsehjelp, 1,8 millioner mennesker mottok humanitær hjelp, en halv million ble nådd med hygienefremmende tiltak, over 41.000 kvinner som var ofre for kjønnsbasert vold mottok medisinsk og psykososial hjelp. Over 14.000 husholdninger fikk opplæring i klimatilpasset landbruk. For å nevne noe.

Statistikken tyder på at verdens innsats nytter. For kampen mot ekstrem fattigdom. For kampen mot barnedødelighet. Vi i Kirkens Nødhjelp gjør vårt, i visshet om at vi er bare en av de mange aktører som har gjort mye viktig arbeid i årene forut – og som vil gjøre sitt for å bringe verden videre fremover – slik at verden kan rykke nærmere å nå bærekraftmålene som er satt for 2030.

 

Statsministerens nyttårstale

I årets nyttårstale valgte statsminister Erna Solberg å bruke svært mye av tiden på bærekraftsmålene. Hun var utvetydig i sin forpliktelse til å jobbe for at disse målene innfris  om ti år. Det kan nok herske ulike oppfatninger om hva som må til for at Norge gjør sitt for at dette skal bli mulig.

Det må vel forstås at en statsminister også bruker en slik anledning til å forsvare gjeldende kurs, virkemidler og innsats. Fra Kirkens Nødhjelps side vil vi si at selv om det må gjøres langt mer, er det uansett all grunn for oss alle til å slutte oss til statsministeren når hun sier at bærekraftsmålene er svaret på mange av både Norge og verdens store utfordringer.

I 2030 kommer sannhetens øyeblikk for verden. Ermene er oppbrettet. Innsatsen er i gang. Hver dag fra nå til da trengs for å kunne lykkes. Nås bærekraftsmålene? Utrydde fattigdom. Utrydde sult. God helse. God utdanning. Likestilling mellom kjønnene. Rent vann og gode sanitærforhold. Ren energi for alle. Anstendig arbeid og økonomisk vekst. Innovasjon og infrastruktur. Mindre ulikhet. Bærekraftige byer og samfunn. Ansvarlig forbruk og produksjon. Stoppe klimaendringene. Liv under vann. Liv på land. Fred og rettferdighet. Samarbeid for å nå målene.

Det fantastiske er at vi nå, ti år før, fremdeles kan si at en fremtid uten fattigdom, urettferdighet og nød er mulig. Og vi har grunn til glede og håp fordi vi ser at innsats nytter.

Mening

Det fantastiske er at vi nå, ti år før, fremdeles kan si at en fremtid uten fattigdom, urettferdighet og nød er mulig.

UTSYN

UTSYN er Bistandsaktuelts kommentar- og meningsspalte. Her bidrar faste kommentatorer.

De faste kommentatorene:

OluTimehin Adegbeye, nigeriansk spaltist

Bernt Apeland, Røde Kors-sjef

Tor A. Benjaminsen, professor Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Kristian Berg Harpviken, forsker PRIO

Catharina Bu, rådgiver i Tankesmien Agenda

Benedicte Bull, professor Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo

Lemma Desta, prosjektleder for Flerkulturelt kirkelig nettverk

Camilla Houeland, forsker, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo

Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp

Anne Håskoll-Haugen, frilansjournalist og debattleder

Hilde Frafjord Johnson, tidligere utviklingsminister og eks-FN-topp

Tomm Kristiansen, kommentator bosatt i Cape Town

Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant for Høyre

Tor-Hugne Olsen, daglig leder for Sex og Politikk

Erik S. Reinertprofessor ved Tallinn University of Technology

Hege Skarrud, leder i Spire

Katerini Storeng, førsteamanuensis ved Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo

Maren Sæbø, frilansjournalist og kommentator

Beate Thoresen, seniorrådgiver Norsk Folkehjelp

Christian Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet

Terje Vigtel, seniorådgiver i Conow

Tore Westberg, kommentator bosatt i Nairobi

 

 

 

 

Publisert: 16.01.2020 12.41.04 Sist oppdatert: 16.01.2020 12.41.04