AFP or licensors  Horizontal, social

Indias regjering har ambisiøse mål for å bygge noe doer i landet. Bildet er fra Verdens do-dag. Foto: AFP / NTB scanpix

Norsk lege: Doer bygges, men blir ikke brukt

GLOBALE STEMMER: Mens verden fokuserer på å bygge doer går Indias skolebarn på do bak skolebygningen for å slippe å tråkke i avføring inne på toalettene.

Av Anna Basiston Sist oppdatert: 23.01.2020

India strever med å bekjempe underernæring selv med intervensjoner som subsidiert ris, skolemat og offentlig arrangerte ormkurer. Ifølge Global Nutrition Report 2018 er India det landet med flest underernærte barn. Det er mange grunner til at bekjempelse av underernæring er en tungrodd kamp, blant annet dårlige sanitære forhold som fører til diaré, parasittinfeksjoner og enteropathy. I en storlått kampanie skulle Indiske myndigheter bygge doer til alle hushold innen oktober i fjord, men flere rapporter viser at selv om et hushold eier en do betyr det ikke at de vil bruke den.

I skolen skal barna lære gode vaner og de skal lære om hygiene og sykdomsforebyggelse, men de lærer ikke ved eksempel. Selv på skolene er det mange av barna som heller vil gjøre sitt fornødene bak skolen enn å gå inn på toalettet.

«Vi går i grupper på 4-5 jenter når vi må på do. To står og passer på at ingen gutter kommer, mens de andre to tisser bak skolen, så bytter vi» forteller en jente som går i fjerde klasse på en offentlig skole i India.

 

Hvorfor vil ikke indiske elever bruke doene?

Når vi spør om vi får se doene på skolene er det en flau lærer som følger oss bort. Stanken når oss flere meter fra doene. Lærerene vil ikke selv gå inn på toalettet og blir stående utenfor. Det er avføring og urin på gulvene, der det er søppelkasser er de overfylte av brukte bind som også flyter ut over gulvet. Lærerene forteller om mangel på budsjett for renhold.

«Rektoren på skolen vår betaler fra egen lomme for at doene skal bli vasket en gang i måneden. Budsjettet vårt dekker kun noe renholdsmidler, men ingen vil vaske»

Flere av skolene foteller også om manglende reprasjoner. Flere av doene er i ustand eller fylte med sand og søppel. Ødlagte dører, mangel på innlagt vann eller strøm etter ekstremvær, er også problemer som møtte oss i flere av skolene.

 

Vil heller bygge nytt enn å vedlikeholde

Indias kampanje for å forbedre de sanitære forholdene har handlet mer om bygging av nye toaletter enn vedlikehold og endrede vaner. Det samme fokuset kan også bli sett på skolene.

«Det er mange som vil bygge doer for oss» sier rektoren på skolen «men vi har ikke penger til vedlikehold og heller ingen som vil gi penger til det»

Han viser oss doen der de før syklonen i mai 2019 hadde innlagt vann, men som de siste 7 månedene hverken har hatt vann eller strøm.

En rektor på en annen barneskole forteller at de får støtte fra ulike organisasjoner og firmaer, men at de kun støtter prosjekter der de kan skrive navnet sitt på en bygning, en do eller en vask. Heller ikke denne skolen har penger til vedlikehold og det bærer doene preg av.

 

Jenter blir taperene 

Menstruasjon er fortsatt et tabu og selv ungdomskolene er ikke tilrettelagt for at jenter hver månede skal kunne gå på skolen selv om de menstruerer. På en ungdomskole med 900 elever forteller den kvinnlige rektoren «Jentene må skifte på doen for så å ta med seg bindene ut av skolegården og kaste dem i søppelkassen 20 meter bortenfor skolen. Hvis vi gir dem en søppelkasse inne på toalettene så vil den bli overfylt og det vil bli uhygenisk». Elevene på skolen forteller derimot «Vi går på skolen halve dagen når vi har mensen, så drar vi hjem og skifter. Vanligvis kommer vi ikke tilbake for det er så langt å gå».

Lærerene vet hva som foregår og aksepterer at jentene blir borte under menstruasjon. «Når jentene menstruerer blir de borte fra skolen i noen dager, det er noe alle vet. Vi spør dem ikke om hvorfor de er borte for de vil ikke snakke om det forran i klassen» fortalte en lærer på en ungdomskole.

Det finnes enkle, lavkostnadsløsninger til problemet med manglene håndtering av menstruasjonsavfall. Noen skoler har på egenhånd eller gjennom organisasjoner fått bygget en incinerator som forbrenner bind uten at mennesker må ha kontakt med avfallet. Gjennom en liten luke inne på toalettet kan jentene kaste brukte bind som havner i en beholder som kan fyres opp fra undersiden.

 

Forledene statistikk

Ifølge UNICEFs Drinking water, sanitation and hygiene in schools: global baseline report 2018 har India oppnådd grunnleggende sanitære tjenester i overkant av 72 prosent av skolene i landet. Disse tallene sier ikke noe om bruk av toalettene.

India er et viktig land for å nå FNs bærekraftsmål både relatert til gode sanitære forhold, kjønnsforskjeller i utdanning og forbedret ernæring. Skolene kan bli brukt for å endre toalettvaner og dermed forbedre bruk av de subsidierte doene.

Mening

Dette er nok en forklaring på at doene ikke brukes. Foto: Privat

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 23.01.2020 14.27.03 Sist oppdatert: 23.01.2020 14.27.03