Store mengder falske medisiner brennes på en søppelfylling i Shagamu, Nigeria. 17. januar møttes presidentene fra sju afrikanske land for å signere en avtale som kriminaliserer organisert salg av falske medisiner. Målet er både styrket samarbeid mellom stater og å oppmuntre andre land til å bli med på initiativet. Foto: Pius Utomi Ekpei / AFP / NTB scanpix

Falske medisiner gir mer profitt enn narkotika

GLOBALE STEMMER: Kynisk salg av dårlige, imiterte og falske medisiner er vanlig i Afrika. Ofte skjer det som «billigsalg» på gata, eller på kaotiske markedsplasser. For afrikanere, særlig de fattigste, utgjør falske medisiner et kjempeproblem, som truer folkehelsa.  

Av David Richmond, i London Sist oppdatert: 30.01.2020

Nigers regjering ble nylig gjort oppmerksom på at falske vaksiner mot hjernehinnebetennelse var i omløp. Det er ikke første gang. For fem år siden døde hundrevis av innbyggere i Niger av nettopp forfalskede vaksiner.

Dette er et ledd i den utbredte distribusjonen av dårlige, imiterte og falske medisinske produkter, et problem som rammer Afrika uforholdsmessig hardt.

Forfalskede medisiner vil si medikamenter som bevisst består av feil sammensetning. Medisiner av lav kvalitet vil si medikamenter som ikke oppfyller kvalitetsspesifikasjonene.

Det globale markedet for medisiner som enten er forfalsket eller av lav kvalitet anslås å være verdt opptil 200 milliarder dollar. Det er rundt 10 til 15 prosent av det totale legemiddelmarkedet.

Men det kan være mye større. Ifølge Verdens Helseorganisasjon, som i stor grad er avhengig av frivillig rapportering fra helsepersonell, vet vi kanskje om «bare en liten flik» av alle tilfeller.

 

Fattige afrikanere rammes hardt

Det vi vet, er at problemet er spesielt akutt i Afrika. Fra 2013 til 2017 sto Afrika for 42 prosent av alle funn av forfalskede medisiner og medisiner av lav kvalitet. Dette undergraver Afrikas hardt oppnådde fremgang på helsefeltet, og skader også tilliten til kontinentets helsevesen.

Forfalskede medisiner og medisiner av lav kvalitet er alt fra ineffektive til giftige. Det er selvsagt at disse medisinene kan ha ødeleggende konsekvenser.

Det er de fattigste og mest utsatte som blir hardest rammet. Det er de med dårligst økonomi og minst tilgang til medisinsk helsehjelp som mest sannsynlig kjøper billige medisiner på gata. Der har de ingen garanti for at medisinen er ekte eller av høy kvalitet.

Til syvende og sist kan dette føre til mye høyere kostnader for ofrene, som må betale mer for å behandle den opprinnelige sykdommen dersom de i det hele tatt overlever. Det døde anslagsvis 122.000 barn under fem år som følge av falske malariamedisiner i løpet av ett år i Afrika sør for Sahara, ifølge en studie fra 2015.

Folk vet ikke hva de tar, og de kjenner ikke til doseringen. Derfor bidrar falske medisiner til økende antimikrobiell resistens (motstandsdyktighet mot midler som brukes mot mikroorganismer som sopp, virus og bakterier, red. anm.). Det er en utvikling som ikke skiller mellom fattig og rik.

 

Lav straff, høy fortjeneste

Bakmennene som profitterer på dette har likevel få grunner til å slutte. Det anslås at hver 1000 dollar som «investeres» i forfalskede medisiner kan gi så mye som 450.000 dollar i fortjeneste. Denne marginen er 20 til 25 prosent høyere enn salget av narkotika.

Det er dessuten betydelig mindre risiko knyttet til ulovlig medisinhandel enn til narkotika. Selv når de blir tatt, unngår bakmennene ofte fengsel. De betaler en bot, og går tilbake til businessen.

I likhet med narkotikahandel er det en virksomhet som er avhengig av og forsterker kriminell aktivitet, inkludert terrorgrupper.

Falske medisiner går igjennom de samme organiserte kriminelle nettverkene som handler med narkotika og våpen. Disse nettverkene destabiliserer land og lokalsamfunn, spesielt i allerede sårbare områder som Sahel.

 

Initiativ åpner for styrket innsats

Heldigvis har sju afrikanske land – Gambia, Ghana, Niger, Republikken Kongo, Senegal, Togo og Uganda – satt i gang tiltak for å få bukt med problemet.

Brazzaville Foundation, organisasjonen jeg er direktør for, vil samle lederne for disse landene i Lomé, Togo i januar i år (artikkelen ble skrevet senest 16.01.20, red. anm.). Der vil de signere en politisk erklæring og en juridisk bindende avtale om å innføre lovgivning på dette feltet.

Avtalen vil inneholde en klar tidsplan og kreve nye harde straffetiltak. Ved å anerkjenne viktigheten av streng håndheving av tiltakene, vil avtalen også inneholde bestemmelser om kapasitetsbygging, samfunnsengasjement og koordinering mellom offentlige etater.

På den måten vil dette initiativet legge grunnlag for bredere innsats for å sikre alle innbyggere tilgang til helsehjelp, inkludert trygge og effektive medisiner.

Lomé-initiativet representer en historisk mulighet til å styrke kampen mot falske medikamenter og medisiner av lav kvalitet.

Men for å dempe denne livsfarlige virksomheten, som krever flere hundre tusen afrikanske liv hvert år, må flere av kontinentets ledere delta i kampen, og det internasjonale samfunnet må støtte dem.

Noen internasjonale aktører har bidratt betydelig i denne saken. Europarådet har vedtatt Medicrime-konvensjonen, den første internasjonale avtalen mot forfalskede medisinske produkter og lignende forbrytelser som truer folkehelsen.

FNs organisasjon mot narkotika og kriminalitet har laget en rettledning for god lovgivningspraksis for å bekjempe medisinsk produktkriminalitet.

Men mer må gjøres. Lomé-initiativet kan bety mye for både oppmerksomhet og konkrete tiltak. Men for å minimere den risikoen som falske medisiner utgjør, må hele verden tilby sin støtte.

 

Copyright: Project Syndicate

Mening

Forfalskede medisiner og medisiner av lav kvalitet er alt fra ineffektive til giftige. Det er selvsagt at disse medisinene kan ha ødeleggende konsekvenser.

David Richmond

Project Syndicate

Nye ideer og debatt er viktig. Bistandsaktuelt ønsker at flere internasjonale stemmer skal trekkes med i den norske samtalen om utviklingspolitikk. Derfor har vi inngått et samarbeid med Project Syndicate. De formidler meningsinnlegg og kronikker fra ledende skribenter fra hele verden. Bistandsaktuelt har enerett i Norge på to kategorier: Visionary Voices og The African Century.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 30.01.2020 13.08.34 Sist oppdatert: 30.01.2020 13.08.34