Kommersialitet og lønnsomhet er viktige kriterier for å få støtte fra Norads støtteordninger innen næringsutvikling, skriver Marit Brandtzæg. Her fra et Norad-støttet nærlingsutviklingsprosjekt i Tanzania. Foto: Espen Røst / Bistandsaktuelt

Fra et «skrått» til et helhetlig blikk på bistand og næringsutvikling

MENINGER: I et innlegg i Bistandsaktuelt 19. august ser næringslivsleder Sven Erik Moa med skrått blikk på norsk bistand. Moa skyter i mange retninger, og treffer ikke alltid blink, mener Norads viseadministrerende direktør Marit Brandtzæg.

Av Marit Brandtzæg Sist oppdatert: 04.09.2020

I et innlegg i Bistandsaktuelt 19. august ser næringslivsleder Sven Erik Moa med skrått blikk på norsk bistand – basert på hans erfaringer fra å bo i Tanzania.

Aller først, vi i Norad setter pris på og ønsker at folk fra næringslivet viser interesse for bistand og utvikling i fattige land. Vi hilser en konstruktiv debatt om virkemidler og resultater velkommen. Og jeg velger å tro det er nettopp dette Moa selv prøver å provosere fram gjennom spissformuleringer som dette:

«Noe av pengebruken som finner sted i dette bistandssystemet – og som vi får innsikt i – er så hodeløs at vi for lenge siden har sluttet å la oss sjokkere. Etter hvert blir de bare til enda en god historie over en øl på Yachtklubben i Dar…»

Jeg har selv til gode å besøke Yachtklubben i Dar, men det til side. Moa har enkelte poeng det er verdt å drøfte videre, men først blir jeg nødt å ta tak noen av hans misvisende påstander.

 

Lønnsomhet er viktig

Slik jeg leser kronikken er Norges og Norads satsing på næringsutvikling et av områdene der Norge driver med «hodeløs» bistand.

Moa hevder blant annet at Norad gir avslag på grått papir til prosjekter med norske investorer og ledere. Han hevder at det sendes ut standardsvar om at «prosjektet ikke er lokalt forankret», og videre at prosjekter med  «en forretningsmessig profil» blir avvist. «Med andre ord, har du ikke tenkt å gi bort pengene dine, så får du ikke noe støtte av Norad», skriver han.

Dette er rett og slett feil. Norads støtteordninger innen næringsutvikling var muligens slik på 70- og 80-tallet, men mye har skjedd siden den gang. Nå har vi kommersielle ordninger, blant annet støtteordningen Enterprise Development for Jobs, der nettopp kommersialitet og lønnsomhet er viktige kriterier. Flere hundre bedrifter har mottatt støtte over ordningen de senere år. Et hundretalls av disse er norske, med norske investorer involvert.

Moa påpeker med rette at Norad ikke ønsker å være med på en konkurransedreining eller fordeling til fordel for norske firmaer. Men så skriver han videre:

«Det finnes imidlertid gode norsk-initierte prosjekter der ute med høyt kvalifiserte folk. Med litt hjelp av Norad kunne de fått levedyktige og viktige prosjekter i gang. De kunne hatt stor lokal og nasjonal betydning for aktivitet og sysselsetting, og det ville vært nyskapende og innovativt. Mange av disse ville heller ikke være i konkurranse med andre da det ikke eksisterer noen andre. Men å få en saksbehandler i Oslo til å se dette er utopi.»

Her kan det virke som om forfatteren ikke har fulgt med på hva som har skjedd med Norads ordninger de siste årene, etter Stortingsmeldingen om reformer innen samarbeidet om næringsutvikling i utviklingsland, som kom i 2015.


Ønsker dialog

Norad har i flere tiår hatt tilskuddsordninger for forundersøkelse og risikoavlastning for bedrifter i en tidlig fase av en bedriftsetablering i et mottakerland. Disse har blitt videreutviklet, forbedret og lagt ut i åpen internasjonal konkurranse – i tråd med at bistanden skal være ubunden.

I tillegg ble en ny støtteordning lansert for tre år siden, der det legges vekt på strategiske partnerskap mellom sivilsamfunnsorganisasjoner og næringslivet. Denne ordningen er også lyst ut åpent og internasjonalt.

I skrivende stund er vi inne i en prosess der vi vurderer 186 søknader om slike strategiske partnerskap, som skal bidra til jobbskaping og næringsutvikling i utviklingsland. Søknadene beløper seg til 4,4 milliarder kroner, mens bevilgningen vi forvalter er på 250 millioner.

For alle våre konkurransebaserte støtteordninger gjelder at de beste prosjektene mottar tilskudd. Noen vil nødvendigvis bli skuffet.

Når det er sagt, samarbeid og dialog med næringslivet er en tydelig og uttalt ambisjon for Norad. Og vi tar gjerne dialogen videre med Moa og andre relevante aktører for å lytte og lære av deres erfaringer. Denne uka har vi for eksempel hatt et møte med NABA (Norwegian African Business Association), UN Global Compact Norge, NHO og Innovasjon Norge for å diskutere muligheter for bedre kommunikasjon og samarbeid rundt Norads støtteordninger for næringslivet.

 

Fantastiske framskritt

Med sitt «skråblikk» skyter Moa videre i mange retninger. Både FN, nødhjelpsorganisasjoner, den norske klima- og skogsatsingen og organisering/roteringsordninger får gjennomgå. I noen tilfeller er han inne på noe, i andre tilfeller skyter han langt over mål.

Alle bistandsprosjekter har en iboende risiko for å mislykkes eller oppnå mangelfulle resultater. Likevel, det er ingen tvil om at bistand i mange tilfeller har bidratt til store framskritt.

Vaksinesatsningen og den globale innsatsen for bedre mor-barn-helse har for eksempel bidratt til at barnedødeligheten i verden er halvert siden 1990. Innsatsen for å få verdens barn på skolebenken er et annet eksempel. Før covid-19 rammet oss alle var ni av ti barn i verden i skole. På begge felt har norsk bistand vært viktige bidragsytere.

Innsatsen for å redusere avskoging har vært viktig i mange regnskogland, selv om vi også har sett tilbakeslag her. I noen tilfeller grunnet forhold utenfor vår kontroll, som endringer i politisk ledelse eller naturkatastrofer. I andre tilfeller må vi selvfølgelig gå i oss selv.

 

Evaluering og kvalitetssikring

Vi har en egen uavhengig evalueringsenhet knyttet til Norad. Den hjelper oss til å ta lærdom av både suksesshistorier og programmer som mislykkes. Vi har ekstremt dyktige fagfolk som kvalitetssikrer bistanden. Og når våre støtteordninger innen næring, sivilsamfunn eller klima lyses ut, jobber våre profesjonelle saksbehandlere seg gjennom søknadsbunkene med stor integritet. Vi sender ikke ut «standardsvar», som Moa hevder, uten å ha lest samtlige søknader nøye igjennom.

Påstanden om «innavl», er nesten for banal til å kommenteres. Men jeg kan jo nevne at Norad i år har utlyst et titalls stillinger, med en enorm søkermasse – opptil 400 søkere per stilling. Eksterne og interne søkere blir vurdert på lik linje.

Til slutt, vi i Norad velger å se med et helhetlig blikk på bistand. Vi ser fattigdomsbekjempelse, utdanning, helse, næringsutvikling og klima i sammenheng, der det endelige målet er å oppnå bærekraftig utvikling i alle verdens land – også de aller mest sårbare.

Det gir ikke altfor stor mening å tegne et bilde av norsk bistand gjennom skråblikk, anekdoter fra tidligere tiår og erfaringer fra ett land.

 

Les Moas innlegg: Skråblikk på norsk bistand - etter mange år i Tanzania

Mening

Samarbeid og dialog med næringslivet er en tydelig og uttalt ambisjon for Norad. Og vi tar gjerne dialogen videre med Moa og andre relevante aktører for å lytte og lære av deres erfaringer.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 04.09.2020 12.17.06 Sist oppdatert: 04.09.2020 12.17.06