Utenlandske multinasjonale oljeselskaper forsøker ofte å ta kontroll over oljefeltene gjennom hemmelige operasjoner og i noen tilfeller militære inngrep, skriver Mohamud Ali. Her fra oljeleting i en brønn nær byen Dhraoor, Somalia 2012. Foto: Abdiqani Hassan / Stringer / Reuters / NTB scanpix

Forhastet oljeutvinning i Somalia kan skape nye konflikter 

MENINGER: Funn av olje i afrikanske land fører ofte til konflikter og elendighet i de samfunnene som påvirkes av disse funnene, skriver Mohamud Ali. Han mener man må forhindre at den norske bistanden til Somalia blir en del av landets problemer.

Av Mohamud Ali Sist oppdatert: 27.04.2020

Funn av olje i afrikanske land fører ofte til konflikter og elendighet i de samfunnene som påvirkes av disse funnene. Oljeproduserende land i Afrika plages ofte av korrupte og autoritære regjeringer, store økonomiske klasseskiller, miljøødeleggelse og konstante konflikter som følge av skjev fordeling av oljeressursene.

Utenlandske multinasjonale oljeselskaper forsøker ofte å ta kontroll over oljefeltene gjennom hemmelige operasjoner og i noen tilfeller militære inngrep for å oppnå innflytelse og sikre seg enorme investeringer.

 

Oljekappløp i korrupt land

Somalia ble senest i fjor kåret til verdens mest korrupte land av Transparency International. De siste årene har det pågått et stort kappløp for kontrakter for oljeleting og lisenstildeling. Ofte skjer det under uklare og hemmelige omstendigheter. 

Somalias nåværende statsminister, Hassan Ali Khaire, er utpekt som en av pionérene bak de forhastede oljeutvinningsprosessene i landet. Khaire har tidligere bodd i Norge som flyktning. Han jobbet som regiondirektør for Flyktninghjelpen for Somalia og Kenya inntil den norske organisasjonen ble rammet av kidnappingstragedien på grensen mellom de to landene i 2012.

Før Khaire ble utnevnt som statsminister for Somalia i 2017, var han også medeier i det korrupsjonsanklagede selskapet Soma Oil and Gas. I en FN-rapport fra 2015 ble dette selskapet beskyldt for å ha bestukket somaliske myndigheter. Utbetalingene, som beløp seg til 490.000 dollar (over 5,2 millioner kroner etter dagens kurs), ble utført i 2014. Pengene gikk til Somalias departement for olje- og mineralressurser.

 

Petroleumslov og pressefrihet

I årene 2015-2016 utførte det norskeide seismikkfirmaet Spectrum Geo en seismisk 2D-kartlegging av 20.185 kilometer av Somalias kyst. Kartleggingen ble utført som del av en samarbeidsavtale med den somaliske regjeringen, som nå ledes av Khaire. Rapporten utgjorde grunnlaget for en kontroversiell konferanse om offshore-lisenser i London i oktober 2019.

Somalias president Mohamed Abdullahi Farmajo vedtok landets første petroleumslov i februar i år. Loven, som ble innført for å legge til rette for rask oljeutvinning og utenlandske investeringer, ble vedtatt til tross for sterk motstand fra alle opposisjonspartiene, sivilsamfunnet og andre føderale stater.

Mange mener at de forhastede kontrakts- og lovgivningsprosessene, som vedtas uten verken forankring eller støtte fra samfunnet, vil føre til nye konflikter og maktkamp.

I lys av dette har den somaliske regjeringen styrket undertrykkelsen av den frie pressen og ytringsfriheten i landet. Formålet med denne undertrykkelsen er å forhindre offentlige debatter og opphetede diskusjoner om blant annet ressursfordeling og presidentvalget i 2021.

Amnesty International har beskyldt somaliske myndigheter for å ha opprettet et team som overvåker og forfølger kritiske journalister med sikte på å kneble kritiske stemmer i samfunnet. Mange journalister er fengslet uten rettslige prosesser, og flere andre har blitt truet eller bestukket til taushet.

 

Norsk milliardlån skal dekke gjeld

Norge har nylig utbetalt et kortsiktig overgangslån på over 3 milliarder til Verdensbanken på vegne av Somalia. Formålet med lånet var å dekke misligholdt gjeld landet hadde i Verdensbankens fond for de fattigste landene (IDA). 

Norske myndigheter begrunner milliard-transaksjonen (der Verdensbanken yter et nytt stort lån til Somalia, mens et milliardbeløp tilsvarende det Norge betalte tilbakebetales til Norge, red.anm.) til det krigsherjede afrikanske landet med at det vil hjelpe myndighetene med å iverksette viktige politiske og økonomiske tiltak. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) argumenterte for at det norske "lånet" vil være et viktig bidrag til arbeidet med reformering og stabilisering av landet. 

Dette med gjeldsslette er jo i seg selv utelukkende positivt, men flere sår tvil om dette virkelig vil kunne bli et effektivt bidrag til reformering eller stabilisering av landet.

Hovedantakelsen til mange somaliere i Norge er at regjeringen vil benytte muligheten til et nytt lån fra Verdensbanken til å misbruke makten og ressursene i landet. Det finnes ingen eksisterende kontrollmekanismer for verken ressursdeling eller forvaltning i lovverket. 

 

Bistanden gir et forhandlingskort

Somalia er i en post-konflikt-fase, og det er ekstremt viktig å bygge tillit og konsensus blant landets klanbaserte politiske partier. Presidentvalget er nært forestående, men det er veldig lite som tyder på at regjeringen ønsker å forberede landet på et demokratisk valg. Tvert imot frykter opposisjonelle politikere og partier at regjeringen ønsker å holde på makten.

Norge har vært en god venn og bidragsyter for Somalia. I fjor mottok landet totalt 543 millioner kroner i bilateral bistand fra Norge. Bistanden har gitt Norge et forhandlingskort som kan brukes til å styrke stabiliteten, ytringsfriheten og det offentlige innsynet i landet. Stabilitet, ytringsfrihet og offentlig innsyn er verdier som utgjør kjernen i et demokratisk og godt styresett.

Samtidig må man også forhindre at den norske bistanden blir en del av de somaliske problemene. Det brede somaliske diasporamiljøet må involveres i utformingen av utenrikspolitikken som føres overfor Somalia i fremtiden.

Mening

Oljeproduserende land i Afrika plages ofte av korrupte og autoritære regjeringer, store økonomiske klasseskiller, miljøødeleggelse og konstante konflikter som følge av skjev fordeling av oljeressursene.

Mohamud Ali
Publisert: 27.04.2020 11.45.12 Sist oppdatert: 27.04.2020 11.45.12