Skjærtorsdag møttes de 15 medlemmene av Sikkerhetsrådet for første gang for å diskutere korona-pandemien via videokonferanse. Bildet er fra en tidligere videokonferanse. Foto: UN photo

Sikkerhetsrådet famler i koronakrisen

KOMMENTAR: Tross en sterk appell fra FNs generalsekretær, klarte ikke FNs sikkerhetsråd å bli enig om en korona-resolusjon.

Av Tove Gravdal Sist oppdatert: 10.04.2020

Skjærtorsdag møttes de 15 medlemmene av Sikkerhetsrådet for første gang for å diskutere korona-pandemien. Møtet var lukket for offentligheten og foregikk via videokonferanse. Det endte med en kort presseuttalelse hvor rådet uttrykte støtte til FNs generalsekretær António Guterres og hans arbeid for å motvirke korona-virusets ødeleggende virkning i konfliktområder.  

Flertallet av medlemmene i rådet har lenge ønsket at FNs mektigste organ skal engasjere seg i korona-krisen, og to resolusjonsforslag blir diskutert. Men rådet har hittil vært handlingslammet på grunn av konflikt mellom vetomaktene USA og Kina. USA vil ha med i en resolusjon at viruset stammer fra Kina, noe kineserne protesterer mot. Kina hevder på sin side at dette er en helsekrise og ikke en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet, som er Sikkerhetsrådets ansvarsområde. Dermed hører ikke pandemien hjemme på rådets dagsorden, ifølge kineserne.

Guterres argumenterte i rådet for at pandemien er en trussel mot muligheten til å opprettholde fred og sikkerhet. Den kan «lede til økende sosial uro og vold, noe som vil undergrave vår evne til å bekjempe epidemien», sa generalsekretæren da han innledet under møtet i rådet torsdag ettermiddag, New York-tid.

Guterres sa videre at Sikkerhetsrådets engasjement var avgjørende for å demme opp for korona-pandemiens virkning på arbeidet for fred og sikkerhet i verden. «Et signal om enhet og besluttsomhet i rådet vil bety mye i denne urolige tiden», sa generalsekretæren.

           

Ebola-krisen

Appellen om enhet til tross: Rådet greide ikke å bli enig om en resolusjon, noe som ville ha vært et kraftfullt signal om at alle verdens land står sammen om å bekjempe en felles fiende. Kontrasten er stor til 2014, da rådet vedtok en resolusjon som slo fast at ebola-epidemien i Vest-Afrika var en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. Denne gangen rammer epidemien langt flere, men likevel greier ikke rådet å samle seg om en resolusjon.

Langfredag er det ventet at antall registrerte døde i korona-pandemien vil nå 100 000, mens antall registrerte smittede er nådd 1,5 million mennesker.

Sikkerhetsrådets ebola-resolusjon hadde ingen direkte virkning på den medisinske innsatsen for å bekjempe epidemien, men den var et viktig signal om at verden sto samlet i kampen mot den dødelige sykdommen, noe som igjen utløste penger og nødhjelp til de hardest rammede landene i Vest-Afrika.

Nå som den gangen, er ikke Sikkerhetsrådet i stand til å lede arbeidet med å bekjempe et dødelig virus. Men en resolusjon kunne ha bidratt til å legge press på viktige aktører i konfliktområder og sårbare stater hvor det er ventet at korona-viruset vil ramme hardt.

 

Fredsappell

Guterres har flere ganger de siste tre ukene oppfordret krigførende parter til å inngå våpenhvile for i stedet å bekjempe korona-viruset. Flere har fulgt oppfordringen, blant annet geriljagruppen ELN i Colombia, som har erklært ensidig våpenhvile i én måned. Fredsforhandlingene mellom regjeringen og ELN, med Norge som megler, stanset opp i januar 2019, og fortsatte kamphandlinger er en trussel mot fredsavtalen som ble inngått i 2016 mellom myndighetene i Colombia og den daværende geriljagruppen Farc.

På Filippinene har regjeringen og en kommunistgerilja inngått våpenhvile – også her har Norge vært involvert som megler. I Jemen har koalisjonen som bekjemper huthi-opprørerne og som er ledet av Saudi-Arabia, erklært ensidig våpenhvile i to uker.

Flere av medlemslandene i Sikkerhetsrådet, deriblant Frankrike, ønsker at rådet i en resolusjon skal følge Guterres' eksempel og mane til stans i kamphandlinger. En resolusjon kan også bidra til at det blir opprettet nødhjelpskorridorer inn i konfliktområder hvor viruset sprer seg. Men så langt har ikke rådet lyktes med å bli enige om en tekst.

USAs FN-ambassadør Kelly Craft kom med et stikk til Kina i sitt innlegg til rådet da hun sa at «den mest effektive metoden for å bekjempe denne pandemien er gjennom presis, forskningsbasert datainnsamling og analyse av opprinnelsen, kjennetegnene og spredningen av viruset».

«Å utpeke syndebukker vil føre ingensteds hen», sa Kinas FN-ambassadør Zhang Jun under møtet.    

 

Det store bildet

En korona-resolusjon i Sikkerhetsrådet løser ikke korona-krisen, langt derifra. Men fraværet av en resolusjon illustrerer krisetilstanden i det internasjonale samarbeidet. Et slikt samarbeid er nødvendig for å bekjempe både korona-pandemien og andre globale trusler i fremtiden. I tidligere kriser, som under ebola-epidemien i 2014 og etter terrorangrepene mot USA i 2001, har amerikanerne brukt FN til å forene krefter mot en felles fiende. Det skjer ikke nå. Under president Donald Trump brukes FN i stedet til å forsterke konflikten med Kina.

I tillegg bruker Trump FN som syndebukk for å avspore kritikken mot hans egen manglende besluttsomhet i møte med korona-krisen. Onsdag sa Trump at han vurderer å stanse USAs bidrag til Verdens helseorganisasjon (WHO), som har en nøkkelrolle i kampen mot pandemien. Han hevdet at WHO har vært for ettergivende overfor Kina og kom for sent på banen etter de første meldingene om viruset, som oppsto i den kinesiske byen Wuhan.

USA er FNs største givernasjon, og et kutt i det amerikanske bidraget til WHO vil ha enorme konsekvenser for organisasjonens handlekraft i møte med koronakrisen.

 

Konsekvenser på bakken

Kineserne tar feil når de påstår at korona-krisen ikke får konsekvenser for internasjonal fred og sikkerhet. Den har allerede ført til innskrenkninger i FNs 13 fredsbevarende operasjoner, som Sikkerhetsrådet har øverste ansvar for. FN har vedtatt å fryse rotasjonen av soldater i operasjonene frem til foreløpig 30. juni - det vil si at ingen fredsbevarende kontingenter kan reise hjem, og ingen blir erstattet av nye. Det kan føre til stort press på soldatene som er ute i operasjonene, særlig i konfliktfylte land som Mali og Sør-Sudan.

Det første registrerte tilfellet av korona-smitte i Sør-Sudan var en nederlandsk kvinne som er ansatt i FN-operasjonen Unmiss. Det har ført til demonstrasjoner og trusler mot FN, melder den franske avisen Le Monde. I gatene i hovedstaden Juba har demonstranter ropt «khawaja» (utlending) og «korona» i protest mot FN-operasjonen. Dersom det sprer seg en forestilling om at FN-ansatte har innført koronasmitten til Sør-Sudan, kan situasjonen for Unmiss bli vanskelig. FNs baser i Sør-Sudan er flere ganger blitt angrepet, blant annet av regjeringssoldater i Juba sommeren 2016, da to kinesiske FN-soldater ble drept.

Sørsudanerne har all grunn til å frykte koronasmitten. Helsevesenet er dårlig utbygd og landet har 1,5 millioner interne flyktninger. Dersom korona-viruset sprer seg her, vil det få katastrofale konsekvenser.

Sør-Sudan er ett av mange eksempler på at koronaviruset kan føre til økt sosial uro, slik Guterres påpeker. At FNs sikkerhetsråd ikke greier å bli enige om å gi sitt bidrag til å demme opp for mer konflikt, er bekymringsfullt. Om to måneder skal FNs generalforsamling etter planen avgjøre om Norge får plass i FNs sikkerhetsråd i 2021–22. Koronakrisen illustrerer at det blir en ytterst krevende oppgave å sitte der når vetomaktene bruker rådet til stormaktsrivalisering i stedet for å samarbeide mot en felles fiende.

 

Mening

En korona-resolusjon i Sikkerhetsrådet løser ikke korona-krisen, langt derifra. Men fraværet av en resolusjon illustrerer krisetilstanden i det internasjonale samarbeidet.

Tove Gravdal
Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 10.04.2020 12.29.19 Sist oppdatert: 10.04.2020 12.29.19