Da covid-19 brøt løs, var UNOPS raske med hjelp. Fra å sikre utstyr til intensivavdelinger ved sykehus i Irak til å levere viktige medisinske forsyninger i Paraguay, skriver Grete Faremo. Foto: NTB scanpix

Hva kreves for å sikre medisinske forsyninger under en pandemi?

MENINGER: Covid-19-pandemien har satt nasjonale helsesystemer over hele verden på en smertefull prøve. Anskaffelse av nødvendig utstyr har vist seg å være en sentral utfordring.

Av Grete Faremo Sist oppdatert: 09.06.2020

Fra personlig smittevernutstyr til test-sett og behandlingsutstyr har utfordringen gått igjen: Begrensede forsyninger, høy etterspørsel og akutte behov.

Selv de mest avanserte landene møter problemet med et svært ustabilt marked for medisinske forsyninger og utstyr, på grunn av stor etterspørsel og en begrenset forsyningskjede. Det blir ytterligere utfordret av stadige endringer i logistikk og transportproblemer, nasjonale eksportrestriksjoner, og produsenter som selv får problemer med å opprettholde produksjonen på grunn av myndighetenes nedstengninger. Land med svakere helsevesen er langt mer sårbare. Trege, utdaterte og lukkede innkjøpssystemer, koblet med liten kapasitet og manglende data, skaper store problemer for responsen på pandemien.

 

FNs Amazon

Jeg kjenner til disse utfordringene fordi FN-organisasjonen jeg leder – UNOPS (FNs innkjøpsorganisasjon) – har som mandat å kjøpe inn; å drive prosessene som betyr at varer og tjenester kommer raskt, dekker behov og er av høy kvalitet. Så dette var ikke nytt for oss.

Da verden ble rammet av H1N1 (svineinfluensa) i 2009, den 16 måneder lange pandemien som omfattet 214 land og territorier, leverte vi flere hundre millioner vaksiner rundt om i verden. Under det katastrofale kolera-utbruddet i Haiti, forsynte vi landet med sårt tiltrengte kolera-sett. Etter ebola-utbruddet har vi gjenoppbygd det nasjonale helsevesenet i Sierra Leone.

Så da covid-19 brøt løs, var vi raske med hjelp. Fra å sikre utstyr til intensivavdelinger ved sykehus i Irak til å levere viktige medisinske forsyninger i Paraguay. Fra å framskaffe personlig smittevernutstyr til postfunksjonærer i 37 av de minst utviklede landene, til å sikre at innsatte i Tunisia har tilgang til helsetjenester.

 

Hva kreves?

Men hva kreves faktisk for å sikre forsyningen av medisinske nødvendigheter under en pandemi? Og hva kan vi lære av responsen på covid-19 fram til nå? Dette er det vi vil begynne med:

Lokale forhold er nøkkelen: Dette høres kanskje opplagt ut, men det er virkelig helt avgjørende å forstå lokale forhold og behov før en kan komme opp med en innkjøpsstrategi. Hva er de viktigste behovene, og hva trenger lokalsamfunnene for å kunne møte dem? Hva er den beste måten å kjøpe disse tingene på? Og hvordan får vi dem fram på den sikreste, raskeste måten?

 

Fleksibilitet: I en situasjon som endres fra dag til dag, er det helt avgjørende å være fleksibel og raskt tilpasse seg endringer. Offentlige innkjøp bør være designet for dette. De bør åpne for maksimal fleksibilitet og smidighet i krisesituasjoner, og samtidig være bærekraftige og oppnå valuta for pengene.

 

Transparens: Ikke vær redd for å skrive om reglene, spesielt når liv står på spill. Men pandemi eller ikke pandemi, innkjøpsordninger må fortsatt være transparente og ansvarlige. De må tjene samfunnets interesser og sikre best mulig bruk av offentlige midler.

 

Leverandører: Å ha en solid leverandør-base og effektive søkeverktøy over leverandører er en nøkkel for å sikre tilgang til lokale, regionale og internasjonale markeder. UNOPS gjør dette gjennom sin egen plattform for e-handel, UN Web Buy Plus. Det kan kalles et slags Amazon for FN, men et der vi kan kjøpe ambulanser, transportable biosikkerhets-laboratorier, mobile helseklinikker og prefabrikkerte bygninger som kan brukes som midlertidige helsefasiliteter, blant annet.

 

Forsyningskjeder: Å sikre at forsyningene kommer fram dit de trengs er en stadig mer utfordrende oppgave i dag, da de fleste forsyningskjeder blir forstyrret eller brutt. Dette blir et leveranse-puslespill – kvalitetskontroll, inspeksjoner, distribusjon, lagerbeholdning – men hver puslespillbit må passe sammen, ellers blir det ikke noe resultat.

 

Innovasjon: Denne krisen har så stort omfang at responsen ikke bare må komme fra nasjonale regjeringer. Vi er alle i det sammen, og vi kan bare komme ut av det sammen. Det betyr at regjeringer, privat sektor og sivilsamfunnet alle må arbeide sammen. Over hele verden finner vi mange eksempler på hvordan bedrifter – stor som små – har funnet måter å takle pandemien på, fra å donere desinfiseringsmidler til å bygge respiratorer og finansiere krisehjelp. Flere slike innovative partnerskap er nødvendige for helseinnkjøp i en krisesituasjon.

 

Bærekraft: Både miljømessig og sosial bærekraft må stå sentralt for vår respons på krisen. Covid-19 framhever og forsterker eksisterende ulikheter i vår verden. De mest sårbare rammes hardest. Inadekvate kriseresponser har tidligere ført til nye kriser. Uforsvarlig avfallsbehandling etter jordskjelvet i Haiti i 2010, for å ta et eksempel, bidro til et utbrudd av kolera etterpå. Så mens vi kjemper mot covid-19, så bør vi føre krig ikke bare mot viruset, men også mot ulikhetene som har forsterket dets virkninger. Fra avfallsbehandling, til å støtte lokalsamfunn og sikre at likestilling står sentralt i alt vårt arbeid, har innkjøpspraksis en nøkkelrolle i å sikre bærekraftige forsyningskjeder som tjener alle.

 

Støtte og solidaritet

Vår respons på krisen – både på kort og lang sikt – er en nøkkel til hvordan vi gjenoppbygger våre samfunn i årene framover. Regjeringer trenger støtte, solidaritet og samarbeid nå. Men etter hvert som vår verden kommer over denne pandemien, er det mange lærdommer å trekke. Én av de viktigste av dem er behovet for å bygge robuste helsesystemer som kan takle framtidige pandemier og andre helsetrusler.

Estimater anslår at en femdel av alle helseutgifter rundt om i verden kunne bli bedre brukt. Covid-19 lærer oss mye om mer effektive helse-innkjøp og verdien av forsyningskjeder.

 

En tidligere versjon av dette innlegget ble publisert på Devex

 

Mening

Trege, utdaterte og lukkede innkjøpssystemer, koblet med liten kapasitet og manglende data, skaper store problemer for responsen på pandemien.

Grete Faremo
Publisert: 09.06.2020 09.01.33 Sist oppdatert: 09.06.2020 09.01.33