pandemier, BNC, pandemi, POL

Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein og statsminister Erna Solberg har forpliktet Norge til å fortsatt gi omfattende støtte til vaksineforskning og distribusjon globalt. Dette støttes av flertallet i Norge.

Fafo: Nordmenn sier ja til global korona-dugnad

BAKGRUNN: En undersøkelse i regi av Fafo viser at den internasjonale solidariteten fortsatt står sterkt blant nordmenn i en utfordrende og vanskelig tid for mange. Det manes til «global dugnad» og flertallet i den norske befolkningen er med på laget.

Av Kristin Dalen Sist oppdatert: 10.06.2020

Pandemien som herjer verden øker behovet for at de rikeste landene bidrar til en global løsning på det som er, og kommer til å fortsette å være, et globalt problem. Norge lanserte et rekordstort bistandsbudsjett for 2019 på tross av en presset korona-økonomi, i tillegg står Norge i front for flere globale initiativer. I en undersøkelse gjennomført av Respons analyse på oppdrag fra Fafo spør vi om det norske folk fortsatt støtter den solidariske og humanitære profilen den norske bistanden har vært kjent for. 

 

Støtte til økt pengebruk

I begynnelsen av mai ledet Norge, sammen med flere av de viktigste G20-landene, en EU-initiert giverlandskonferanse for å bekjempe koronapandemien. Målet om å samle inn 85 milliarder kroner til vaksineutvikling, diagnostisering og behandling ble så godt som nådd. Pengene skal også sikre at vaksiner og materiell distribueres rettferdig til alle mennesker, spesielt de aller fattigste. Den norske regjeringen gikk offensivt ut og la 13 milliarder på bordet. Vi spurte folk om de mente at det var riktig av Norge å være med på dugnaden; svarene viser at åtte av ti nordmenn er enig.

Over halvparten av de som er positive til norsk deltakelse (54 prosent) mener også at det bør bevilges ekstra penger utover det bistandsbudsjettet som allerede er vedtatt. En tredjedel (35 prosent) mener derimot at pengene bør hentes innenfor bistandsbudsjettet som allerede er vedtatt.

Resultatene viser altså at nordmenns vilje til å støtte og hjelpe de fattigste landene fortsatt er stor, tross tøffe økonomiske tider her hjemme. De siste 40 årene har mellom 80 og 90 prosent av den norske befolkningen ifølge SSB uttrykt en positiv holdning til bistand. Den globale solidariteten ser ut til å stå ved lag under korona-krisen.

 

Krisepakker til sør

Samtidig som verden bevilger penger til å bekjempe pandemien, slår Norad-sjef Bård Vegard Solhjell og bistandsminister Dag-Inge Ulstein alarm: Fremgangen verden har sett de siste 20 årene når det gjelder å redusere fattigdom, begrense barnedødelighet og sikre skolegang for alle, er i ferd med å snu som en følge av de økonomiske konsekvensene av pandemien. Veien mot å nå bærekraftsmålene ser vanskeligere ut enn på lenge.

Økonomer i Norad, Verdensbanken og FNs utviklingsfond viser til at de fattige landene står ovenfor potensielt store tilbakeslag og varsler at flere hundre millioner mennesker står i fare for å falle under fattigdomsgrensen, flere snakker om en fattigdomspandemi. I sør, som i vår del av verden, raserer pandemien nasjonale økonomier. Men det store flertallet av landene i sør har ingen mulighet til å utløse nasjonale krisepakker slik vi kan. For å unngå at utviklingen går i feil retning er behovet for hjelp fra resten av verden for å sikre bærekraftig gjenoppbygging av økonomier og samfunn prekært.

Støtter nordmenn flest at Norge skal bidra til å begrense skadevirkningene på økonomier i fattige land i Afrika og Asia? Ja, selv om støtten er litt lavere enn til å bistå i kampen mot covid-19, viser Fafos undersøkelse at et flertall på 63 prosent i stor eller noen grad synes det er viktig og riktig å bidra til ‘krisepakker til sør’. Dette er en betraktelig høyere prosentandel enn de som mener at Norge bør bidra til å begrense skadevirkningene på europeiske økonomier, noe bare omtrent halvparten av de spurte gir sin støtte til.

 

Ulik grad av støtte innad i befolkningen

Selv om flertallet av nordmenn er for å bidra internasjonalt, er det forskjeller innad i befolkningen. Mønsteret som tegner seg av hvem som er positive til å bidra i en global koronadugnad gjenspeiler i stor grad mønsteret for støtte til bistand generelt.

Jo høyere utdanningsnivå, jo mer positive til å bidra.  Mens «bare» 57 prosent av de med grunnskoleutdanning mener at Norge skal bidra til økonomisk gjenoppbygging av land i sør, er 70 prosent av de med høyere utdanning positive til å bruke norske midler til å støtte økonomien i fattige land i Afrika og Asia.

Bor du i en stor by eller tilhører dem med høyest inntekt er det større sjanse for at du ønsker at Norge skal ta sin del av ansvaret for utvikling i de fattigste landene.

Politisk tilhørighet har også noe å si. Blant de som stemmer på partier langt til venstre på partiskalaen (SV, Rødt) eller Kristelig folkeparti er åtte av ti positive til at Norge tar et større ansvar for å hjelpe fattige land med gjenoppbyggingen etter pandemien. Velgere til høyre på partiskalaen er i langt mindre grad positive til å bidra, der mener seks av ti Høyre-velgere og to av ti Frp-velgere at Norge skal hjelpe.  

I motsetning til tidligere undersøkelser finner vi at de yngste (de under 30) ikke lenger er de mest positive til bistand, usikkerhet for egen fremtid kan være en medvirkende årsak til at det nå er de midt i livet som er mest positive til å bidra i den globale kampen mot koronapandemien og den potensielle fattigdomspandemien som følger i kjølevannet.

 

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 10.06.2020 15.53.00 Sist oppdatert: 10.06.2020 15.53.42