Drapet på musikkeren Hachalu Hundessa utløste nye protester i Etiopia. Foto: NTB scanpix

Etiopia på vei mot borgerkrig – hvorfor tier vesten? 

MENINGER: Etiopias statsminister Abiy Ahmed er under press fra alle hjørner av landet. Han høres mer og mer ut som en krigførende diktator. Det er klart ut fra svarene han ga på noen av de "spørsmålene" som ble reist av noen medlemmer av parlamentet hvor bare 110 av 547 representanter var tilstede.

Av Girmay Berhe Assemahegn Sist oppdatert: 15.07.2020

Hovedbudskapet han ønsket å formidle var at han har kontroll over situasjonen i landet og at ingen andre politiske partier kan avspore planene hans.

Forståelig nok ble han ikke spurt om verken Oromo-protestene eller stengingen av internett- og TV-stasjoner (OMN, Tigray TV, Dimtsi Woyane). Enda viktigere spørsmål om arrestasjonen av fremtredende oromo-opposisjonsfigurer, som Jawar Mohammed og Bekele Gerba (OFC ) og seniormedlemmer i Oromo Liberation Front (OLF), og for ikke å snakke om de flere hundre arrestasjonene av personer etter mordet på Hachalu Hundessa, ble heller ikke stilt. Hundessa var en musikkstjerne som hadde en sterk politisk stemme.

Det mest tullete Abiy sa, var at den eneste måten han kan fjernes på er gjennom valg, selv om vi vet at han allerede har sørget for at valg ikke vil bli avholdt i overskuelig fremtid, med henvisning til risikoen som covid-19 utgjør. Avgjørelsen kan forlenge statsminister Abiy Ahmeds mandat i lang tid framover. 

 

Anspent situasjon

I mellomtiden er situasjonen i landet anspent. Dét til tross for at statlige medier som EBC, WALTA, FANA, OBN og AMHARA TV rapporterer at oromo-protestene har roet seg, og at lov og orden er gjenopprettet i mange byer i Oromia. Utenlandske medier har rapportert om det motsatte. Og det er nå oppfordret til en ny runde med protester i Oromia. Det forventes å lamme transporten til og fra hovedstaden Addis Ababa, som oromo-folket kaller Finfinne.

Stadig flere deltar i oromo-kampen i solidaritet, inkludert folk fra Tigray, Sidama og somaliere. Situasjonen i Tigray har aldri vært mer bekymringsfull enn den er i dag, med stenging av TV-stasjonene Tigray TV og Dimtsi Weyane TV, og den konstante trusselen fra Amhara-regionen. I tillegg er det en fare for at nabolandet Eritrea vil angripe. 

Det rapporteres også om sprekker i regjeringen til Abiy. Spesielt viktig er ryktene som sier at Lemma Megersa, den nåværende forsvarsministeren, kan ha blitt satt til side. Hvis det er sant, vil det sikkert gi drivstoff til oromo-protestene.

Abiy ser ut til å leve i en alternativ verden. Han ser ikke ut til å innse at den brede offentlige støtten han hadde for to år siden nå har forsvunnet. Fengsling av mer enn 4000 ungdom fra Oromia driver en dyp kile mellom regjeringen og oromo-samfunnet, mens det undergraver de politiske reformene Abiy har innført siden tiltredelsen.

Den eneste støtten han har igjen kommer hovedsakelig fra regjeringssupportere som tror drapene og arrestasjonene er viktige for å dempe den etniske nasjonalismen og realisere en visjon, rettet mot å skaffe en unitarisk og sentralisert makt i et land med mer enn 100 millioner mennesker og mer enn 80 etniske grupper. Det er rett og slett folk med en visjon om å vende tilbake til det gamle Etiopia, som var et fengsel for det overveldende flertallet av etiopiere.  

Som en ambisiøs diktator synes Abiy også å tro at hæren og de hemmelige tjenestene står bak ham. Det er ikke sikkert. Vi vet at disse styrkene sikkert vil ta parti hvis en alvorlig væpnet konflikt oppstår hvor som helst i landet. Sagt på en annen måte, Abiys kontroll over hæren og de hemmelige tjenestene kan bli borte dersom den nåværende opposisjonen mot regimet  fortsetter sin framgang. 

 

Hvorfor tier vesten? 

Det er en truisme at nasjoner opptrer i sin nasjonale interesse, men jeg kan ikke forstå hvorfor det internasjonale samfunnet tier når det er klart at Etiopia er på vei mot en borgerkrig. Ingen vestlig nasjon vil dra fordel av en borgerkrig i Etiopia, spesielt når du ser på Etiopias strategiske betydning i regionen. Alt samarbeid for å bekjempe terrorisme blir til intet hvis en borgerkrig oppstår; verden vil måtte stå klar til å hjelpe millioner av flyktninger og internt fordrevne. Det tristeste er imidlertid at tusenvis vil dø forgjeves. Så, hva venter vesten på? På tide å handle før det er for sent.

(Med dette innlegget setter vi strek for Etiopia-debatten på nettsidene denne sommeren. Redaksjonen har i all hovedsak fri. Vi oppfordrer skrivelystne til å bidra med kommentarer på våre Facebook-sider, men minner om at vi krever saklige, faktabaserte innlegg).

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 15.07.2020 09.21.43 Sist oppdatert: 15.07.2020 09.21.43