De som sitter stille i båten

Etter brannene i Amazonas tok noen private bedrifter samfunnsansvar til et nytt nivå. De statseide bedriftene henger etter.

Av Øyvind Eggen Sist oppdatert: 24.02.2020

Mer enn hundre norske bedrifter driver virksomhet i Brasil, og norsk kjøtt- og oppdrettsindustri er helt avhengig av brasiliansk soya. Inntil i fjor var landet regnet for et trygt valg når det gjelder samfunnsansvar. 

Så tok det fyr i Amazonas, og det gikk opp for verden at landets nye president var i ferd med å sette kloden i fare. Det skapte uro også hos bedrifter. «Business as usual» kunne ikke lenger bli tatt for gitt. 

 

Stresstest 

Månedene som fulgte var en interessant «stresstest» for norske bedrifters samfunnsansvar. Nå ser vi at bedrifter valgte ulik respons, som viser hvor langt de er kommet. 

En gang i tiden handlet samfunnsansvar mest om arbeidsforhold og miljø i egen virksomhet. Det er selvsagt ikke nok, og seriøse bedrifter engasjerer seg nå i hele sin verdikjede fra råvareproduksjon og fram til forbrukeren – selv om innsatsen kan være halvhjertet og ikke alle lykkes.

Noen bedrifter går lenger. De ser ikke bare på egne verdikjeder, men ser på hvordan bedriften kan bruke sin rolle som viktig samfunnsaktør til å skape endring. Det er ingen ny ide, men den fikk trange kår under politiske ideologier som overlot til stater å skape velferd og bedrifter å sikre vekst, med slagordet «the business of business is business». Nå er man igjen i ferd med å utforske en bredere rolle i samfunnet.

 

Politisk kommunikasjon

På sitt enkleste handler det om å bidra til offentlige goder eller støtte ulike gode formål. Men etter brannene i Brasil så vi at noen bedrifter tok en ny rolle: Politisk kommunikasjon. 

Det er noe vi i Regnskogfondet kan mye om, men i Brasil sliter vi: President Bolsonaro har gjort miljøorganisasjoner til en hovedmotstander, og utsagn fra slike som oss kan virke mot sin hensikt. Han avviser også utsagn fra utenlandske regjeringer. Samtidig er han enormt opptatt av økonomisk vekst, som i Brasil er helt avhengig av eksport og utenlandske investeringer. 

Og her fikk vi – og de mange i Brasil som ser med fortvilelse på den politiske utviklingen – uventet hjelp av bedrifter som var villige til å tenke nytt om samfunnsansvar. 

 

Trillioner av dollar

Storebrand og KLP uttalte bekymring for situasjonen og fikk etter hvert med seg mer enn 200 investorer som ga budskapet tyngde gjennom trillioner av dollar i investeringskapital. Det fikk massiv dekning i Brasil og i internasjonale medier, og skapte sjokkbølger i brasiliansk næringsliv – som formidlet sin bekymring videre til regjeringen.

Nordea sa at de ville revurdere kjøp av brasilianske statsobligasjoner, begrunnet med svakt styresett. For en statsleder er det sammenlignbart med om banken truer med å sette opp lånerenta fordi den ikke stoler på deg, med den forskjell at alle andre får vite det: Nordeas posisjon ble omtalt i verdens ledende finansmedier. 

 

Oppdrettsnæringen på banen

Så kom oppdrettsnæringen på banen. Soyaimportørene hadde lenge slått seg til ro med at soyaen de kjøper er avskogingsfri, med lite interesse for hvilken kontekst soyaindustrien inngår i. 

I fjor høst snudde dette. Verdens største oppdrettsselskap, Mowi, sa at de vil vurdere andre råvarer enn brasiliansk soya dersom situasjonen ikke blir bedre. Fôrprodusenten Skretting og oppdrettsselskapet Grieg Seafood har fulgt opp med tilsvarende bekymringsmeldinger. Det har fått oppmerksomhet i flere av verdens ledende medier, og selvsagt Brasils største aviser. 

Soyaimportørenes snuoperasjon var i virkeligheten et opprykk til et nytt nivå av samfunnsansvar: fra gårsdagens versjon, med fokus på egne verdikjeder, til morgendagens versjon, der man kreativt utforsker hvordan man kan bruke sin samfunnsrolle til å bidra positivt. 

 

Intens drakamp

Det kan ha effekt. Det pågår en intens politisk drakamp i Brasil, og utfallet er ikke gitt. Budskapet fra utenlandske bedrifter kan bli avgjørende, fordi det er uventet og Bolsonaro ikke enkelt kan avvise det. Han er selv helt avhengig av næringslivet for å lykkes i sine ambisjoner.

De norske bedriftene vil nok ikke kalle det politisk kommunikasjon, for det ligger ikke i bedrifters selvbilde å drive politikk. Så la oss kalle det samfunnsansvar. En framoverlent, innovativ form for samfunnsansvar der enkelte norske bedrifter ligger helt i front. 

Men de fleste er ikke der ennå. 

De største norske næringsaktørene i Brasil har nemlig valgt en annen strategi: å sitte stille i båten. Det betyr i praksis støtte til Brasils nye regjering. Equinor driver også aktiv markedsføring i Brasil som passer perfekt inn i Bolsonaros budskap om vekst og framgang. Yara er helt tause. Statkraft har store investeringer i Brasil og flere på trappene. Hydro er først og fremst kjent for en av Brasils største miljøskandaler i senere tid. 

Dette er bedrifter som henger etter i gårsdagens forståelse av samfunnsansvar, med mest oppmerksomhet på egen virksomhet og et halvhjertet forhold til hele verdikjeden, og uten aktivt å jakte etter nye og innovative å bruke sin samfunnsrolle på i bredere forstand. 

 

Staten henger etter

Felles for disse fire bedriftene er at de er helt eller delvis statseide. Det er umusikalsk for et land som profilerer seg på miljø og rettigheter, at disse bedriftene henger etter. Og i Brasil framstår det inkonsekvent at de fortsetter akkurat som før mens samarbeidet med Norge om regnskog og rettigheter bryter sammen. Det ble ikke bedre av at Norge ferdigforhandlet en handelsavtale med Brasil akkurat i det hele verdens oppmerksomhet var rettet mot brannene i Amazonas, en kjærkommen politisk seier for Bolsonaro akkurat da han trengte det som mest. 

Jeg håper det er tilfeldig, men det er påfallende at delvis offentlig eide bedrifter er dårligst i klassen på samfunnsansvar. KLP har riktignok også offentlig eiere – men kommuner, og ikke staten. Er det noe spesielt med statlig eierskap? Jeg vet ikke. Men i «stresstesten» i Brasils nye politiske situasjon ble det iallfall tydelig at private bedrifter (og KLP) slo statseide bedrifter ned i støvlene når det gjelder samfunnsansvar og innovasjon. Her har vår nye næringsminister Iselin Nybø en jobb å gjøre.

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 24.02.2020 11.55.08 Sist oppdatert: 24.02.2020 11.55.08