Antallet unge afrikanske arbeidssøkere vil øke med mellom 10 og 20 millioner hvert år i løpet av årene som kommer. Mange av disse ungdommene har enten lav eller ingen utdannelse, og trenger kortere målrettet opplæring for å komme seg ut i arbeidslivet, skriver Helge Brochmann. Her fra den ghanesiske småbyen Ntonso, der en ung gutt vever et tradisjonelt klesplagg. Foto: Science Photo Library / NTB scanpix

Afrika: Norske bedrifter vil bidra med yrkesopplæring

Afrika preges av mangel på kvalifisert arbeidskraft, og det er liten grad av samsvar mellom arbeidslivets behov og yrkesopplæringen som tilbys, skriver seniorrådgiver i Norad Helge Brochmann. Norge støtter en rekke tiltak for yrkesopplæring, og målet med norsk bistand er å bidra til bærekraftig vekst og utvikling i våre samarbeidsland.

Av Helge Brochmann Sist oppdatert: 06.03.2020

Øivind Engh tar i Bistandsaktuelt 28.02. til orde for økt innsats for yrkesopplæring i bistanden. Debatten går også om i hvilken grad norsk næringsliv kan ha en rolle å spille her, slik blant annet NHO-direktør Almlid har tatt til orde for.

Yrkesopplæring og jobbskaping står allerede høyt på den internasjonale dagsordenen. Nasjonale myndigheter, FN-organisasjoner, Verdensbanken og ulike bistandsaktører er alle opptatt av dette.

Motivasjonen kan være noe ulik. Det snakkes om økonomisk vekst og utvikling, men også om behov for å sysselsette store ungdomskull for å motvirke kriminalitet og ekstremisme, samt å minske motivasjonen for migrasjon.

Særlig Afrika står foran store utfordringer med voksende ungdomskull. Anslagsvis er det snakk om 10-20 millioner nye arbeidstakere som skal ut på jobbmarkedet hvert år framover.

 

Mangel på kvalifisert arbeidskraft

Yrkesopplæring er en sentral faktor for næringsutvikling. En stor utfordring for bedrifter som ønsker å etablere seg i Afrika, enten de er lokale eller internasjonale, er mangelen på kvalifisert arbeidskraft. Yrkesopplæringen er generelt lite utviklet og har lav status, og det er liten grad av samsvar mellom opplæringen som tilbys og arbeidslivets behov.

Derfor er det helt nødvendig å ta tak i de formelle systemene for yrkesopplæring. Samtidig er det mange ungdommer med liten eller ingen utdanning, som trenger kortere målrettet opplæring for å komme seg ut i arbeidslivet, gjerne kombinert med grunnleggende lese-, skrive- og regneferdigheter.

For at yrkesopplæring skal være relevant og gi mulighet for arbeid etter endt opplæring, er det nødvendig å involvere næringslivet. Næringslivet må bidra til pensumutvikling og standardsetting, samt å gi mulighet for praktisk opplæring i bedrift. Eksisterende yrkesopplæring i Afrika er ofte i hovedsak teoretisk med liten grad av relevant praksis.

Den afrikanske utviklingsbanken fremhever i sin African Economic Outlook 2020 behovet for økt offentlig-privat samarbeid for å utvikle systemer for yrkesopplæring som er i overensstemmelse med arbeidslivets behov.

I tillegg til en relevant yrkesopplæring er det viktig at det faktisk fins jobber man kan gå inn i etter endt opplæring. Det må derfor satses parallelt på opplæringstiltak og på utviklingen av lokalt næringsliv.

Ettersom næringslivet i Afrika er relativt lite utbygd mange steder, vil det være nødvendig for mange unge å skape sin egen arbeidsplass. Opplæring i entreprenørskap og bedriftsutvikling blir viktig.

 

Stor økning i bistand til yrkesopplæring

Den norske utviklingsbistanden prioriterer også yrkesopplæring og næringsutvikling. Vi bidrar allerede med støtte på flere områder og gjennom flere kanaler. Innsatsen for relevant yrkesopplæring ble fordoblet fra 2016 til 2018, og har siden fortsatt å øke.

Tysklands filosofi samsvarer godt med norsk tilnærming. Vi er opptatt av at yrkesopplæring i størst mulig grad må være praktisk rettet og i samarbeid med næringslivet.

Det må satses på bedriftsutvikling samtidig som det drives yrkesopplæring. Og det må være mekanismer som kan koble arbeidssøkere og arbeidsgivere slik at de som har fått opplæring, kan finne jobber, og de som trenger arbeidskraft, kan finne egnede kandidater.

Vi har derfor inngått et samarbeid med Tyskland for innsats i afrikanske land, hovedsakelig i Øst-Afrika, fra 2020 også i Ghana.

Den internasjonale arbeidsorganisasjonen, ILO, bygger på trepartssamarbeid mellom myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere. Dette er en modell vi har gode erfaringer med i norsk sammenheng.

Det er derfor naturlig at vi også har et samarbeid med ILO på området yrkesopplæring og næringsutvikling. Gjennom ILO-samarbeidet bidrar vi blant annet til utvikling av gode systemer for yrkesopplæring i et utvalg land i Afrika.

 

Norske bedrifter kan bidra til utvikling

Videre støtter Norge en rekke tiltak for yrkesopplæring gjennom norske organisasjoner og bedrifter. Det skjer blant annet innenfor rammene av programmet Building Skills for Jobs (BSFJ) som Øivind Engh nevner.

Dette programmet blir ikke videreført, men intensjonene med BSFJ blir videreført i programmet Strategiske partnerskap som vil ha ny utlysning i år. 

NHO-direktør Almlid mener norsk næringsliv i større grad må med. Han viser til at norske bedrifter har kompetanse som er etterspurt og bidrar til å skape arbeidsplasser lokalt.

Det er ikke nødvendigvis alltid slik at interessene til norske næringslivsaktører stemmer overens med interessene til landene der de opererer. Likevel fins det gode eksempler på at det kan være en betydelig grad av samsvar. Landene trenger arbeidsplasser, investeringer og utvikling av kompetanse.

Målet med norsk bistand er å bidra til bærekraftig vekst og utvikling i våre samarbeidsland. Som Øivind Engh er vi først og fremst opptatt av utviklingen av det lokale næringslivet.

 

Flere bedrifter vil bidra med opplæring

Norsk næringsliv kan være viktige bidragsytere i dette arbeidet. Men en bør være oppmerksom på at EØS-regelverket begrenser i hvilken grad vi kan kanalisere midler til kommersielle aktører. Vi skal ikke bidra til å gi norske bedrifter konkurransefortrinn.

Samtidig fins det måter å samarbeide på som ikke er i konflikt med regelverket. Almlid peker på tiltak der en sammen gir støtte til utdanningsinstitusjoner, som igjen bidrar til mer kvalifisert arbeidskraft på et område norske bedrifter har behov for, men som samtidig vil komme andre arbeidsgivere til nytte.

Vi har allerede eksempler på slikt samarbeid. Norske bedrifter vil være interessante samarbeidspartnere særlig der de kan tilføre kompetanse og bidra til praktisk opplæring.

Norad gjorde sommeren 2019 en undersøkelse blant et utvalg norske bedrifter, som viste at det var stor interesse for å bidra til yrkesopplæring i utviklingsland. Samtidig må dialogen mellom norsk næringsliv og norske bistandsmyndigheter forbedres.

Undersøkelsen bekreftet at det finnes muligheter som kan utnyttes bedre. I Norad ser vi nå på hvordan vi i større grad kan legge til rette for bedre dialog og samarbeid med norsk næringsliv. Formålet med dette er å bidra til at unge afrikanske kvinner og menn kan arbeide seg ut av fattigdommen.

Mening

Yrkesopplæringen er generelt lite utviklet og har lav status, og det er liten grad av samsvar mellom opplæringen som tilbys og arbeidslivets behov.

Helge Brochmann
Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 06.03.2020 15.38.46 Sist oppdatert: 06.03.2020 15.38.46