© David Cliff / SOPA Images  activist, demonstrators, protest, uighur, protester, demo, protesters, chinese embassy, placards, demonstrator, activists, solidarity, demonstration, rally, hong kong protests, placard

Protester mot Kinas undertrykkelse av landets muslimske minoritet. Foto: David Cliff/  NTB scanpix

Er norske bistandssjefer lite opptatt av ytringsfrihet?

MENINGER: Ytringsfrihet er under press og det pågår en global autoritær vending. Men norske bistandsgeneraler virker mest opptatt av egne hjertesaker.

Av Tale Hungnes Sist oppdatert: 20.01.2020

Det er et nytt tiår og Bistandsaktuelt har spurt elleve generalsekretærer i norske bistandsorganisasjoner hva Norge kan gjøre for at bærekraftmålene skal nås innen 2030.

For oss fremstår  svarene  som pinlig forutsigbare. Alle viser til sin egen organisasjons hjertesak som det viktigste Norge kan gjøre nå. De nevner viktige ting som grønt bistandsbudsjett, barnebruder og barn i krigssoner. Nær sagt ingen av generalsekretærene trekker frem behovet for å sikre rettsikkerhet, politiske og sivile rettigheter.

 

Utdaterte innspill

La det være helt klart: Norske bistandsorganisasjoner gjør en helt uvurderlig  innsats for menneskerettighetene. Hver dag bidrar de direkte eller gjennom sine samarbeidspartnere til å gjøre den jobben statene burde gjort: Å innfri menneskerettigheter som for eksempel utdanning, helse og rent vann. Dette er viktig arbeid for å sikre økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Flere av bistandsorganisasjonene gjør også viktig arbeid med nøkkeldrivere bak menneskerettighetsbrudd, som ulikhet og miljøkrise. Mange bygger også sivilt samfunn gjennom sine lokale samarbeidspartnere.

Likevel er det noe med innspillene til Bistandsaktuelt som virker litt utdatert. Har ikke bistandsgeneralene fulgt med i timen siden bærekraftsmålene ble vedtatt for fem år siden? Siden da har vi fått autoritære populister i sentrale lederposisjoner på alle kontinenter - Trump, Bolsonaro, Duterte, Magufuli og Modi (siden 2014) for å nevne noen. Dette kommer i tillegg til et lengre perspektiv, der Kina, med sin autoritært orienterte utviklingsmodell, seiler opp som verdensleder.

 

Undergraver alle bærekraftsmål

Disse lederne står i bresjen for et økende press mot universelle menneskerettigheter generelt og rettssikkerhet, ytringsfrihet og organisasjonsfrihet spesielt. Menneskerettighetsforkjempere overvåkes, trakasseres og blir drept. Makt konsentreres på færre hender og mekanismer for maktfordeling undergraves. Selve konseptet «menneskerettigheter» stilles i økende grad spørsmål ved.

Denne globale konteksten må også bistandslederne ta inn over seg. Vi står i en global verdikamp. Taper vi, vil det på lang sikt undergrave alle bærekraftsmål og alle menneskerettigheter, også alle tiltak for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.

For 20 år siden var ambisjonen å få til «rettighetsbasert bistand». Fokus skulle flyttes fra veldedighet til rettferdighet, fra passive mottakere til aktive medborgerskap. Mye bra har skjedd. Det er selvsagt ingen grunn til å mistenke noen reell uenighet med bistandorganisjonene. Men bistandsgeneralenes retorikk i denne saken gir grunn til bekymring for en manglende bevissthet og manglende fokus på en av vår tids viktigste utfordringer – den globale autoritære vending. Med et hederlig unntak for Henriette Westhrin i Norsk Folkehjelp, som trekker frem den globale protestbølgen mot ulikhet, virker det som om norske bistandsgeneraler gjennomgående underspiller betydningen av politiske og sivile rettigheter samt rettssikkerhet.

 

Hvordan styrke rettigheter

Rettighetsbasert bistand må innebære bygge staten som den viktigste utviklingsaktøren. Det er staten som har internasjonale menneskerettighetsforpliktelser til å respektere, beskytte og innfri menneskerettighetene. En ikke-korrupt offentlig forvaltning er en forutsetning for at staten kan levere på sine menneskerettighetsforpliktelser. Et rettferdig skattesystem er en forutsetning for å sikre velferdsrettigheter for alle. Samtidig må staten holdes til ansvar, gjennom lover og gjennom institusjonelle systemer for maktfordeling. Men også gjennom en åpen og fri samfunnsdebatt der det er raust ytringsrom for kritikk, meningsbrytning og trygg forhandling av interesser. Dette er samfunnsbygging som peker bortenfor bistandens tidsalder.

Når spørsmålet er hva det er viktigst at Norge gjør for å redde bærekraftsmålene, kan man derfor ikke svare med egen hjertesak. Norges innsats for det internasjonale menneskerettighetssystemet er viktig. Norges innsats for menneskerettighetsforkjempere er viktig. At Norge har menneskerettighetsvennlige investeringer er viktig. Norge bør i sin bistands- og utviklingspolitikk gi prioritet til bærekraftsmål 16. Dette bærekraftsmålet handler om fred og rettferdighet, inkludert rettsvern og medbestemmelse.

Amnesty International inviterer bistandsorganisjonene til nytenkning: Hvordan kan de selv bidra enda mer til å styrke rettssikkerhet, politiske og sivile rettigheter? Hvordan kan norsk bistand innrettes med tanke på å bygge staten som den viktigste utviklingsaktøren? Hvordan kan norsk bistand innrettes slik at man styrker samarbeidslandenes motstandskraft mot den autoritære vending?

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 20.01.2020 08.08.59 Sist oppdatert: 20.01.2020 08.08.59