Den varslede omdisponeringen av bistandsmidler gir Norge en unik mulighet til å utgjøre en forskjell nå som det virkelig gjelder, skriver Jørn Stensløkken og Kristoffer Lie Holm. De håper at koronakrisen fører til en endring der aktører fra privat næringsliv blir en mer naturlig del av den norske bistanden. Her fra oljebasen Sonamat i Angola, som opereres av Statoil- (nå Equinor) og Hydro-partneren Elf. Foto: Svein Erik Furuland / Aftenposten / NTB scanpix

Håper covid-19 fører til nytenkning rundt bistand og privat næringsliv

Korona-krisen vil få store konsekvenser for afrikanske land med dårlig helsetilbud og svak økonomi, skriver Jørn Stensløkken og Kristoffer Lie Holm. De håper at den pågående pandemien fører til at aktører fra privat næringsliv blir en mer naturlig del av den bistanden som ytes.

Av Jørn Stensløkken og Kristoffer Lie Holm Sist oppdatert: 13.04.2020

I Bistandsaktuelt (26.03.2020) tar utviklingsminister Dag Inge Ulstein til orde for at covid-19 krisen «vil føre til omdisponering av norsk bistand». La oss håpe denne omdisponeringen fører til økt effekt av bistandsmidlene.

Med dårlig helsetilbud og svak økonomi, vil korona-pandemien få store konsekvenser for Afrika. Arbeidsledighet, tilgang på mat og matsikkerhet vil få en fremtredende rolle i tiden som kommer.

Den økte urbaniseringen i Afrika de siste ti-årene har gjort store deler av befolkningen avhengig av mat som produseres av andre. Det er også viktig at denne maten er del av formelle verdikjeder som sikrer kvalitet på produktet og matsikkerheten.

Småskala produksjon av mat høres i teorien bra ut, men har fundamentale utfordringer som tilgang til logistikk til markedene, prosesseringsteknologi som sikrer tilstrekkelig kvalitet og evnen til å håndtere landbruksutfordringer som tørke.

 

Hardfør rotfrukt gir mat og karbohydrater

Selv om agro-industriell produksjon av mat i utviklingsland har sine utfordringer, er dette den mest gripbare fremgangsmåten i den situasjonen verden nå møter. I tillegg kan dette være et utgangspunkt for småskala produksjon av mat på sikt.

Kronikkforfatterne har de siste to og et halvt årene systematisk kartlagt mulighetene og planlagt for økt produksjon av karbohydrater i Øst Afrika gjennom introduksjon av nye landbruks- og produksjons-metoder.

Vårt fokus har vært på kassava, en vekstvillig og hardfør rotfrukt i forhold til tørke og regntid. Denne rotfrukten har store ekspansjonsmuligheter da den kan dyrkes på landområder der en ikke kan dyrke andre vekster. Kassava kan sammenlignes med potet og er en viktig kilde for produksjon av karbohydrater.

Norske bistandsmyndigheter har lenge kommunisert at de ønsker økt samarbeid med næringslivet. Det er derfor gledelig at det nå tas til orde for at norsk bistand nå ønsker en forsterket og mer robust bistand en tidligere, jfr. utviklingsministernes uttalelse.

 

Krisen vil tvinge frem nytenkning

For at norsk bistand skal være målrettet bør fokus på landbruk og økt matproduksjon stå sentralt. Næringslivsaktører må tas inn og bli en naturlig del av det bistandstilbudet som gis. Den varslede omdisponeringen av bistandsmidler har gitt Norge en unik mulighet til å utgjøre en forskjell som monner, nå som det virkelig gjelder.

Koronakrisen vil ha store konsekvenser i Afrika, trolig langt verre enn det vi har sett ellers i verden. FNs utviklingsprogram (UNDP) frykter at halvparten av alle jobbene i Afrika kan gå tapt, noe som vil føre til lavere kjøpekraft.

Behovet for mat og nye arbeidsplasser vil være stort. Å bruke lokale ressurser slik som kassava vil innebære nettopp kortreist mat, flere arbeidsplasser og bedret handelsbalanse gjennom mindre utenlandsimport.

Korona-utbruddet vil tvinge mange til å tenke nytt. Vi håper at krisen betyr at private næringslivaktører i større grad blir en naturlig del av den bistand som ytes. Bistand må i første omgang prioriteres på de områder som har størst behov for det. Dernest må bistanden brukes på en slik måte at samfunnet blir selvforsynt og eller opplever næringsutvikling.

Det er ikke nok å tenke mikrofinansiering og småskala når katastrofene er på sitt verste. Bistand må videre fokuseres i de områder hvor risikoen isolert sett er for høy til at aktører fra næringslivet kan gå inn ta risikoen alene.

 

 

Mening

Vi håper at krisen betyr at private næringslivaktører i større grad blir en naturlig del av den bistand som ytes.

Jørn Stensløkken og Kristoffer Lie Holm
Publisert: 13.04.2020 12.59.19 Sist oppdatert: 13.04.2020 12.59.19