Svein Bæra fra UD og Kjersti Thorkildsen fra Norad inspiserer næringsrikt og miljøvennlig insektfôr i Kenya. Denne typen kunnskap, som Norge har fått gjennom sitt samarbeid med Forskningsinstituttet ICIPE, er svært relevant for den nye handlingsplanen for landbruk og matsikkerhet i norsk utviklingspolitikk, skriver Solbjørg Sjøveian i Norad. 

Utviklingsforskning bidrar til bedre norsk utviklingspolitikk

MENINGER: Arnfinn Nygaard stiller spørsmål ved om utviklingsforskning bidrar til utvikling og bedre norsk utviklingspolitikk. (Bistandsaktuelt 6. mai). Nylig hjemkommet fra feltbesøk i Kenya og Tanzania, tar jeg sjansen på å svare ‘høyst sannsynlig’ på spørsmålet.

Av Solbjørg Sjøveian Sist oppdatert: 15.05.2019

Forskningsinstituttet ICIPE (International Center for Insect Physiology and Ecology) forsker på innsekter, både nyttedyr og skadedyr . Resultater fra forskningen inkluderer blant annet nytt fôr, basert på lokalt tilgjengelige innsekter, til fisk, kylling og gris. Dette er mer næringsrikt, mer miljøvennlig og billigere enn for eksempel importert soya.

Les også: Har utviklingsforskning noen utviklingspolitisk effekt? 

ICIPEs forskning har også bidratt til utvikling av biologiske plantevernmidler som har vist seg effektive og bedre for miljøet enn kjemiske plantevernmidler. Lover har blitt endret i Kenya som følge av forskningen, og privat sektor og lokale bønder trekkes med.

Samtidig er denne typen kunnskap svært relevant for den nye handlingsplanen for landbruk og matsikkerhet i norsk utviklingspolitikk.

 

Gir viktig kunnskap

Ved Moi Universitet i Kenya fikk jeg demonstrert hvordan en app kan styrke oppfølging av helsen for dem som bor langt fra lege.

Igjen - viktig for bedre helse i afrikanske land og viktig innovasjon og kunnskap på et prioritert område i norsk utviklingspolitikk. Stortingsmeldingen om digitalisering vil forventelig utdype hvordan slike virkemidler kan gi raskere fremdrift mot bærekraftsmålene.

I Tanzania har SINTEF bidratt til å utvikle teknologi som skaper bedre muligheter for døve. Forsker Odd-Helge Fjeldstad ved CMI har siden 90-tallet bidratt med kunnskap som har styrket lokalt skattesystem. Bedre liv for mennesker med nedsatt funksjonsevne og styrket nasjonal ressursmobilisering gjennom bedre skatteinnkreving er viktige satsinger i norsk utviklingspolitikk.



Må bli bedre

Dette er eksempler på utviklingsforskning Norge støtter gjennom ulike programmer. De snakker for seg selv. Samtidig fører ikke forskningsbasert kunnskap uten videre til bedre tiltak og styrket utviklingspolitikk. Forskerne må kommunisere på et vis som gjør kunnskapen mer tilgjengelig.

UD, Norad og organisasjoner som er involvert i utvikling må bli flinkere til å etterspørre forskningsbasert kunnskap. NORGLOBAL-seminaret Nygaard viser til er ett eksempel på en møteplass der slik gjensidig interesse og forståelse kan vokse fram. Slikt trenger vi mer av.

Vi må likevel jobbe mer systematisk. Kunnskapsoppsummeringer fra forskere kan med fordel innhentes i enda større grad når nye handlingsplaner, stortingsmeldinger, planer og strategier utarbeides. Vi i Norad kan oftere bruke forskningsbasert kunnskap når vi gir råd.



Gir retning

Norad og utenrikstjenesten har siden 2017 hatt en felles forskningsstrategi. Den er kanskje ikke perfekt, men har tjent oss godt.

Den gir oss en retning og et fokus på nødvendigheten av god forskning for å utvikle bedre politikk og utviklingspraksis.

Og hvem vet - kanskje er den et frampek mot styrket og mer helhetlig gjennomføring av norsk utviklingspolitikk når reformen er på plass.


 

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.

Replikk:

Nei, vi vet ikke om utviklingsforskningen bidrar til bedre norsk utviklingspolitikk

 

Av Arnfinn Nygaard / Rorg

 

Takk til Solbjørg Sjøveian for gode eksempler på at utviklingsforskning kan bidra til utvikling og bedre utviklingspolitikk, men i hvilken grad den faktisk gjør det er fortsatt et åpent spørsmål.

I Bistandsaktuelt 6. mai spurte jeg: Har utviklingsforskning noen utviklingspolitisk effekt? «Høyst sannsynlig» svarte Sjøveian (leder av seksjon for forskning, innovasjon og høyere utdanning i Norad) 15. mai og viste til flere gode eksempler på at utviklingsforskning kan ha utviklingspolitiske effekter. Påstanden i tittelen om at «utviklingsforskning bidrar til bedre norsk utviklingspolitikk» er nok likevel å ta litt hardt i.

Man kan tenke seg at eksemplene Sjøveian viser til kan settes inn i et skjema for resultatmåling der det enkelt kan krysses av for at forskningsprosjektene har bidratt til både utvikling og bedre norsk utviklingspolitikk, men så enkelt tror jeg ikke det er.

Også Sjøveian erkjenner at forskningsbasert kunnskap ikke uten videre bidrar til bedre tiltak og styrket norsk utviklingspolitikk. Hun peker bl.a. på at forskerne må kommunisere på et vis som gjør kunnskapen mer tilgjengelig og at Norad oftere kan bruke forskningsbasert kunnskap når de gir råd. Begge deler er selvsagt fornuftig, men neppe en garanti for at utviklingsforskning finansiert av UD/Norad faktisk bidrar til utvikling og bedre norsk utviklingspolitikk.

Sjøveian nevner bl.a. at forskningsinstituttet ICIPE har forsket på et nytt fór, basert på lokalt tilgjengelige innsekter, til fisk, kylling og gris, som er mer næringsrikt, mer miljøvennlig og billigere enn for eksempel importert soya. Dersom dette er like løfterikt som det høres ut kan det likevel dukke opp skjær i sjøen som gjør at dette – og andre nye produkter forskningen bidrar til å utvikle – ikke nødvendigvis bidrar til utvikling og bedre norsk utviklingspolitikk.

Det er rimelig å tenke seg at slike nye produkter etter hvert vil komme i kommersiell produksjon og selges på et marked der det vil kunne fortrenge andre og mindre bærekraftige produkter. I slike prosesser vil det ofte oppstå interessemotsetninger der økonomiske og politiske aktører, så vel som sivilsamfunnsaktører, trekker i ulike retninger. Det er ikke gitt at slike nye produkter på markedet vil skape ny bærekraftig produksjon med nye anstendige arbeidsplasser som bidrar til å redusere fattigdom og ulikhet uten å ødelegge miljø og ressursgrunnlaget.

Dersom praksis viser at slike nye produkter, frembrakt gjennom fornuftig anvendelse av midler til utviklingsforskning, gir positive resultater og utviklingseffekt, så er det selvsagt veldig positivt. Det innebærer likevel ikke at norsk utviklingspolitikk nødvendigvis blir styrket. En kan like gjerne tenke seg at slike nye produkter og/eller løsninger løftes fram som eksempler på at «bistand nytter» og tar fokus vekk fra andre og viktigere sider ved norsk politikk som ikke er i tråd med FNs bærekraftsmål og kravene til en samstemt politikk for bærekraftig utvikling.

Nettopp derfor etterlyste jeg i mitt første innlegg mer forskningsbasert kunnskap om hvordan utviklingspolitikk blir til. Hvem og hva påvirker utformingen av en helhetlig og samstemt politikk for bærekraftig utvikling i Norge (og verden)? I hvilken grad bruker ulike akterører relevant utviklingsforskning? Hvem og hva påvirker bruken av UD/Norads midler til utviklingsforskning?

Jeg mener det bør være av interesse for både politikere, forvaltningen og ulike aktører innenfor næringsliv, forskning, sivilsamfunn og media å få mer forskningsbasert kunnskap om slike prosesser. Slik kunnskap vil kunne bidra til å styrke samspillet mellom aktører som ønsker å fremskaffe og bruke forskningsbasert kunnskap for å fremme en bedre og mer samstemt politikk for bærekraftig utvikling gjennom kunnskap, kritisk debatt og demokratisk deltakelse, som for øvrig også er formålet med Norads informasjonsstøtteordning.

 

 

 

 

 

 

 

Publisert: 15.05.2019 13.16.44 Sist oppdatert: 15.05.2019 13.16.44