Ungdomsskoleelever utenfor helsestasjonen på Armando Emilio Guebuza ungdomsskole Maputo

Elever på ungdomskolen Armando Emílio Guebuza i Maputo i Mosambik. Skolen er en av foregangsskolene for seksualitetsundervisning i landet. I tillegg til at det står på timeplanen og dedikerte lærere har ansvar for undervisningen, har skolen også en egen helsestasjon med fokus på seksuell og reproduktiv helse, skriver artikkelforfatteren. Foto: IPPF European Network

Hete tips til helhetlig seksualitetsundervisning i skolen

UTSYN: Norge har fått en utviklingsminister som tør snakke høyt om sex og seksualitetsundervisning i skolen. Hans personlige favoritt blant bærekraftsmålene er mål nummer 17: Samarbeid for å nå målene. Det gir kriblende forventninger om en stor og samstemt satsning om helhetlig seksualitetsundervisning globalt og gjennom norsk bistand.

Av Tor-Hugne Olsen Sist oppdatert: 25.03.2019

Snart to år har gått siden Norge heiste flagget til topps og lovet å jobbe for å fremme helhetlig seksualitetsundervisning, som i internasjonale fora er kjent som CSE (Comprehensive Sexuality Education). Det skjedde på den internasjonale befolkningsdagen 11. juli 2017 hvor Norge deltok på Family Planning Summit og lovet å styrke det internasjonale arbeidet for helhetlig seksualitetsundervisning.

Dette ble fulgt opp med et todagers globalt teknisk møte i midten av desember samme år, i regi av Utenriksdepartementet sammen med FNs befolkningsfond, UNFPA. Eksperter, relevante myndigheter, FN-institusjoner, organisasjoner og næringslivet ga anbefalinger til videre arbeid. Dette globale møtet var en manifestasjon av det politiske engasjementet og den lederrollen Norge hadde proklamert på feltet under Family Planning Summit. Dette skulle være en for-konferanse for et større høynivåmøte på samme tema i 2018. Dette høynivåmøtet lar fortsatt vente på seg.

 

Viktig at ungdom selv kommer til orde

International Planned Parenthood Federation (IPPF), hvor Sex og Politikk er det norske medlemmet, er en av de store pådriverne for CSE globalt. IPPF når ut til rundt regnet 28 millioner unge mennesker gjennom medlemmer i over 160 land. Sex og Politikk benyttet derfor anledningen til å samle eksperter fra IPPF i forkant av møtet i Oslo i desember 2017.

Formålet var å dele erfaring og beste praksiser og å gå sammen om felles anbefalinger fra IPPF til den norske regjering og UNFPA. Over 50 deltakere fra rundt 30 land utgjorde et bredt spekter av ekspertise på feltet, og mange nyttige erfaringer er samlet i en rapport fra konferansen.

En av de viktigste lærdommene var at for å fremme, tilrettelegge for og å gi helhetlig seksualitetsundervisning er det nødvendig å kjenne konteksten din godt. I praksis betyr dette at lokale aktører som arbeider tett med ungdommer må spille en sentral rolle, og at ungdommer selv får komme til orde for å definere hva som er viktig og relevant kunnskap.

 

Seksualundervisning må ha god kvalitet

Et annet mantra som går igjen, er behovet for kvalitet i undervisningen. En optimal læringssituasjon krever lærere som er kvalifisert både i pedagogiske metoder og fag. Samtidig vet vi at seksualitetsundervisning er noe mange lærere synes er utfordrende og som det ofte er liten vekt på i lærerutdanningen. Dette erfarer vi også i Norge.

Kvalitet henger også sammen med innholdet i pensum. Her er UNESCOs reviderte retningslinjer for helhetlig seksualundervisning en internasjonal standard å styre etter og et viktig verktøy for utarbeidelsen av pensum.

For at elevene også skal kunne handle på bakgrunn av sin nyervervede kunnskap, er tilgang på helsetjenester og prevensjonsmidler helt sentralt. For å kunne høste en bredere effekt av god seksualitetsundervisning er derfor ungdomsvennlige helsetjenester en viktig komponent.

 

Mosambik – et eksempel til etterfølgelse

Mosambik er et av få land hvor de har lovfestet retten til seksualitetsundervisning. Vår søsterorganisasjon i Mosambik, AMODEFA, samarbeider tett med myndigheter og lærere på den enkelte skole for å bidra til seksualitetsundervisning av god kvalitet.

Ungdomsskolen Armando Emílio Guebuza i Maputo er en av foregangsskolene for seksualitetsundervisning. I tillegg til at det står på timeplanen og at dedikerte lærere har ansvar for undervisningen, har skolen også en egen helsestasjon med fokus på seksuell og reproduktiv helse. Et tett samarbeid med AMODEFA gjør dette mulig. AMODEFA bidrar med sykepleier med god kunnskap om ungdom og tilpasset informasjonsmateriell.

Myndighetene bidrar med gratis prevensjonsmidler og containeren som huser klinikken er strategisk plassert i et hjørne av skolegården. Helsestasjonen er et viktig supplement til undervisningen. Skolen skryter av helsestasjonen som gir både elever på skolen og ungdom i nærmiljøet tilgang til ungdomsvennlige helsetjenester med gode resultater: En markant nedgang i antall graviditeter blant elevene.

Til tross for denne innsatsen ser de fremdeles at lærerne ikke har nok kunnskap og kan vegre seg for å undervise i seksualitet. De etterlyser bedre opplæring av lærere.

 

Hot or not? Media sier hot, budsjettene not

Seksualitetsundervisning er pr 2019 hot: Seksualundervisning er the magic bullet i kampen for likestilling og i arbeidet mot seksuell trakassering og en naturlig oppfølger av #metoo-kampanjen, i alle fall om vi skal dømme etter mediedekning, politiske debatter og konferansetaler.

Norske myndigheter har tradisjonelt hatt et helsefokus på CSE. Det vil si at økonomisk støtte har gått over helsebudsjetter. Dette gjelder Norges innsats for helhetlig seksualitetsundervisning både nasjonalt og internasjonalt. I Norge har Helsedirektoratet stått for hovedfinansieringen av dette arbeidet i skolen, og i langt mindre grad Utdanningsdirektoratet.

Internasjonalt har Norge økt støtten til FNs befolkningsfond (UNFPA) som en sentral aktør for ungdoms tilgang på informasjon og helsetjenester. Dette er bra. Men norsk støtte til UNESCO, som jobber direkte med utdanningsmyndigheter og som har et hovedansvar for kvalitet i undervisningen, ble redusert i 2018. Norske og internasjonale frivillige organisasjoner er også viktige i en bred satsing på CSE og ungdom.

Det vi etterspør er en strukturell, langsiktig og varig investering i helhetlig seksualitetsundervisning som integrert del av universell utdanning av høy kvalitet.

 

Våre tips til utviklingsministeren

Våre råd til vår nye utviklingsminister Dag-Inge Ulstein i arbeidet for helhetlig seksualitetsundervisning globalt blir dermed:

  • Få oversikt over status, planer og arbeidsdeling for den norske innsatsen for CSE, og engasjer utdanningsekspertene i Norad, sivilsamfunn og andre til dialog om oppfølging av denne satsningen.
  • Vær proaktiv og følg vår anbefaling om øremerking av 50 millioner til økt støtte til CSE-innsats gjennom UNESCO og sivilsamfunnsaktører i statsbudsjettet for 2020.
  • Husk samstemtheten. Det gir større troverdig å snakke om helhetlig seksualitetsundervisning ute, om vi kan vise til synlig og koordinert satsning hjemme. Hva med å ta en prat med kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner og helseminister Bent Høie om en helhetlig norsk tilnærming?

Helhetlig seksualitetsundervisning støtter på sitt beste opp under både mål 3 (God helse), mål 4 (God utdanning) og mål 5 (Likestilling). Det er med andre ord en vinn-vinn-vinn-løsning.

At vår nye utviklingsminister så tidlig og tydelig flagget seksualitetsundervisning og jenters rettigheter på timeplanen i bilaterale møter under sin første reise til Etiopia lover godt. Vi ser fram til samarbeidet og kommer gjerne med flere hete tips for hvordan vi sammen kan bidra til at barn og unge får kunnskap til å forme eget liv og fremtid.

Mening

Mosambik er et av få land hvor de har lovfestet retten til seksualitetsundervisning.

Tor-Hugne Olsen

UTSYN

UTSYN er Bistandsaktuelts kommentar- og meningsspalte. Her bidrar faste kommentatorer.

De faste kommentatorene:

OluTimehin Adegbeye, nigeriansk spaltist

Bernt Apeland, Røde Kors-sjef

Tor A. Benjaminsen, professor Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Kristian Berg Harpviken, forsker PRIO

Catharina Bu, rådgiver i Tankesmien Agenda

Benedicte Bull, professor Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo

Camilla Houeland, forsker, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo

Anne Håskoll-Haugen, frilansjournalist og debattleder

Hilde Frafjord Johnson, tidligere utviklingsminister og eks-FN-topp

Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant for Høyre

Lemma Desta, prosjektleder for Flerkulturelt kirkelig nettverk

Kristen Nordhaug, professor OsloMet

Tor-Hugne Olsen, daglig leder for Sex og Politikk

Lisa Sivertsen, fungerende generalsekretær i Kirkens Nødhjelp

Hege Skarrud, leder i Spire

Katerini Storeng, førsteamanuensis ved Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo

Maren Sæbø, frilansjournalist og kommentator

Beate Thoresen, seniorrådgiver Norsk Folkehjelp

Christian Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet

Tore Westberg, kommentator bosatt i Nairobi

Publisert: 25.03.2019 12.11.34 Sist oppdatert: 25.03.2019 12.11.34