Elever i klimaprotest foran Stortinget mars 2019

Skoleelever demonstrerer for klimakutt foran Stortinget tidligere denne måneden. Over hele verden setter barn og unge foten ned for det generasjonene før dem har stelt i stand, skriver artikkelforfatteren. Foto: Nerijus Adomaitis / Reuters / NTB scanpix

Det er nå vi skal ta ansvar

Det er i 2019 verden bestemmer klimainnsatsen for de neste ti årene. Nå styrer vi mot tre graders oppvarming. Det er på tide at Norge blir sitt ansvar bevisst.

Av Lisa Sivertsen Sist oppdatert: 27.03.2019

«Den forrige generasjonen har ikke vært flinke nok til å passe på miljøet, og vi må bli flinkere. Og jeg er så redd for at det ikke kommer til å skje.» Det sier en 15 år gammel jente i vår informasjonsfilm om ungdom som krever en strengere klimapolitikk. Hun er ikke alene om å uttrykke sin bekymring for klimaendringene. Over hele verden setter barn og unge foten ned for det generasjonene før dem har stelt i stand. 

Det er hjerteskjærende å høre ungdommers tanker om klima og framtiden. Det er ikke sånn det skal være. Ungdommen har til alle tider gjort opprør og beveget verden framover. Men at de må møte framtiden tynget av klimabekymring, er helt bakvendt. Våre politikere må gjøre det de kan, her og nå.

 

Huset står i brann 

For vi kan gjøre veldig mye mer. I dag styrer Norge etter et klimamål på 40 prosent utslippskutt innen 2030, sammenlignet med 1990-nivå. Hvis alle land hadde gjort som oss, ville verden styrt mot en global oppvarming på nesten tre grader. Det er dobbelt så mye som forpliktelsene i Parisavtalen.

Hva Norge og andre land slipper ut av klimagasser fram mot 2030, har enorm betydning.

Det krystallklare budskapet fra Greta Thunberg, den 16 år gamle svenske jenta som har gått i bresjen for skolestreik som virkemiddel i klimakampen, er at det er nå vi må handle, og vi må kutte utslipp. Vi må handle som om huset står i brann, sier hun. I 2020 skal alle land melde inn et nytt klimamål i Parisavtalen. Norge skal derfor bestemme seg for et nytt klimamål i 2019, som skal forplikte oss fram til 2030.

 

Norge må kutte mer

I rapporten “Norway’s fair share of meeting the Paris agreement” konkluderer Stockholm Environment Institute med at Norges historiske og finansielle ansvar er å kutte minst 53 prosent av norske utslipp innen 2030. Det er dette som må til dersom Norge skal ta sin rettmessige del av de internasjonale klimakuttene, og vi sammen skal klare å nå 1,5-gradersmålet.

Det skulle bare mangle at klima- og miljøminister Ola Elvestuen og regjeringen satte et klimamål som er i tråd med våre internasjonale forpliktelser. Men store omstillinger i samfunnet krever sitt, og det er avgjørende at politikerne merker at de har folket med seg.

 

Flykter fra klimaendringer

Vi i Kirkens Nødhjelp jobber i land som har merket konsekvensene av klimaendringer i mange år allerede. Flere steder kommer ikke regnperiodene lenger, og det blir tørke.

I 2018 hadde det ikke regnet skikkelig på fire år i Somalia. Nomadebefolkningen ute på landet så at landskapet rundt dem ble til ørken. Dyrene, som de er helt avhengige av, døde av sult. Da hadde de ikke noe annet valg enn å flykte inn til byene, og der har de bodd i store leirer for internt fordrevne. Så kom en regnperiode. Da var jorda mange steder så tørr at den ikke kunne ta imot vannet, og derfor ble regnvannet til store, ødeleggende flommer.

Etter syklonen Idai ser vi også omfattende flom i Mosambik, Malawi og Zimbabwe, og at flere hundre tusen mennesker har mistet husene og avlingene sine. De er avhengige av nødhjelp akkurat nå, for å få mat, vann og helsetjenester. På grunn av de ødelagte avlingene, vil de nok trenge nødhjelp en stund framover.

I følge UN Water sin årsrapport som kom på Verdens vanndag 22. mars, vil hele 700 000 mennesker bli klimafordrevne innen 2030 om vi ikke legger om kursen nå.

Verden er ikke rustet for disse utfordringene, men det vil bare bli flere av dem etter hvert som jorda blir varmere.

 

Norge har et ansvar også utenfor våre grenser

I tillegg til å kutte egne klimagassutslipp, har Norge og rike land et stort ansvar for å være med på å finansiere klimatilpasning og utslippskutt i utviklingsland. Disse landene har bidratt minst til klimaendringene, men blir rammet hardest av konsekvensene. Her gjør Norge en innsats allerede, men vi må gjøre mer. Dette har vi et ansvar for. 

Ungdom krever handling, med skolestreiker og klimaopprør over hele verden. Men de har ikke stemmerett ennå. De er avhengige av at voksne og politikere tar ansvar, og sørger for at Norges bidrag til Parisavtalen blir i tråd med det vi vet verden trenger.

Mening

Det er hjerteskjærende å høre ungdommers tanker om klima og framtiden.

Lisa Sivertsen

UTSYN

UTSYN er Bistandsaktuelts kommentar- og meningsspalte. Her bidrar faste kommentatorer.

De faste kommentatorene:

OluTimehin Adegbeye, nigeriansk spaltist

Bernt Apeland, Røde Kors-sjef

Tor A. Benjaminsen, professor Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Kristian Berg Harpviken, forsker PRIO

Catharina Bu, rådgiver i Tankesmien Agenda

Benedicte Bull, professor Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo

Camilla Houeland, forsker, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo

Anne Håskoll-Haugen, frilansjournalist og debattleder

Hilde Frafjord Johnson, tidligere utviklingsminister og eks-FN-topp

Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant for Høyre

Lemma Desta, prosjektleder for Flerkulturelt kirkelig nettverk

Kristen Nordhaug, professor OsloMet

Tor-Hugne Olsen, daglig leder for Sex og Politikk

Lisa Sivertsen, fungerende generalsekretær i Kirkens Nødhjelp

Hege Skarrud, leder i Spire

Katerini Storeng, førsteamanuensis ved Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo

Maren Sæbø, frilansjournalist og kommentator

Beate Thoresen, seniorrådgiver Norsk Folkehjelp

Christian Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet

Tore Westberg, kommentator bosatt i Nairobi

Publisert: 27.03.2019 14.28.21 Sist oppdatert: 27.03.2019 14.28.21