FNs generalsekretær Antonio Guterres og Etiopias statsminister Abiy Ahmed

Ett år har gått siden Abiy Ahmed ble utnevnt til statsminister i Etiopia og startet en omfattende reformprosess. De politiske og økonomiske reformene i Etiopia kommer til å fortsette, skriver artikkelforfatteren. Bildet viser statsministeren sammen med FNs generalsekretær António Guterres under et toppmøte i Den afrikanske union (AU) tidligere i år. Foto: EPA / stringer / NTB scanpix

Ett år med Abiys reformer i Etiopia

UTSYN: I månedsskiftet mars-april var det ett år siden den unge og utrettelige Abiy Ahmed ble innsatt som statsminister i Etiopia. Reformprosjektets ettårsdag ble markert med ulike arrangementer. Hvordan ser regnskapet ut etter ett år med politiske reformer i landet og hva kan Norge bidra med?

Av Lemma Desta Sist oppdatert: 20.04.2019

2. april 2018 ble Abiy Ahmed tatt i ed som statsminister i Etiopia. Han holdt en tale hvor han erklærte at dette var en historisk dag og en ny start for Etiopia. Han beklaget overfor det etiopiske folk overgrepene begått av regjeringspartiet EPRDF. I den sammen talen introduserte han en ny visjon, en ny lederstil og en ny politikk for landet.

Ankerfestet for den nye politikken/ideologien utrykkes ved begrepet «medemer», som på amharisk betyr synergi, enhet og sammenveving. Abiy appellerte til det etiopiske folk om å stå samlet og søke det som forener på tross av forskjeller, motsetninger og ulikheter. Han lovet å forandre og forbedre måten landet styres på.

Da Abiy sto fram som landets nye statsminister befant Etiopia seg i en dyp krise preget av dårlig styre, ufrihet, vold og høy risiko for staten skulle falle sammen. Gjennom sin politikk, åpenhet og inkludering har Abiy greid det umulige ­­­− å gjenskape synergi.

Han har vunnet folkets tillit og internasjonal anerkjennelse. Han har ledet regjeringspartiets utvikling fra undertrykkende kontroll til å tåle frihet og demokratiske spilleregler.

 

Har startet omfattende reformer

Lovverk som ble misbrukt er opphevet eller revidert og det ble slutt med politisk motiverte forbud mot organisasjoner. Ledere i ulike politiske opposisjonsgrupper som befant seg i fengsel ble løslatt, og de som var i eksil ble invitert hjem for å delta i lovlig og fredelig politisk engasjement. Journalister kan nå skrive kritiske om myndigheten uten frykt for forfølgelse. Det politiske klimaet i Etiopia er forvandlet.

Abiy leder en rekke reformer innad i statsforvaltningen. Her er det verdt å nevne at antall departementer er redusert fra 28 til 20. Landets utdanningssystem gjennomgår en stor reform (innhold, pedagogikk, målsetting og administrasjon). Det har pågått reformer i det militære og i det øvrige sikkerhetsapparatet.

Det har blitt oppnevnt flere kommisjoner og utvalg som skal utrede ulike politiske og økonomiske utfordringer. På den politiske fronten kan man nevne fred- og forsoningskommisjonen og kommisjonen som skal se nærmere på den administrative oppdelingen i landet knyttet til identitet. På den økonomiske fronten kan man nevne privatiseringskommisjonen.

Om alt annet ikke tas i betrakting, kan dette året huskes for at kvinners rettmessige plass i etiopisk politikk er framhevet, fred og forsoning med Eritrea og forvandlingen av verdens oppfatning av Etiopia.

 

Etniske konflikter er den største trusselen

Det betyr ikke at de pågående reformene ikke har svakheter eller at de ikke møter motstand. Selv om Abiys kritikere overdriver det hele når de framstiller alt som et en-manns-show, er det et faktum at Abiy i et par saker har vist dårlig dømmekraft. Han sviktet i å ivareta dem som ble fordrevet fra hjemmene sine i distriktet West Guji i regionen Oromia på grunn av konflikt.

Etnisk identitetsbasert politisk organisering og mobilisering er fortsatt elefanten i rommet. Disse konfliktene er det mest alvorlige nasjonale sikkerhetsproblemet for Etiopia nå. Nylig ble dette anerkjent av landets sikkerhetsmyndigheter. Polariseringen og frykt for reaksjoner gjør det vanskelig å røre ved dette.

 

Viktig signal fra Norges utviklingsminister

De politiske og økonomiske reformene i Etiopia kommer til å fortsette. Jeg har tro på at lederne får innspill og motstand som gjør at de kan ta tak i de negative faktorene. Det som opptar meg er norsk respons og bidrag i dette. Etiopia er et av de prioriterte landene for norsk bistand- og utviklingssamarbeid. Det var stor glede å se signalet som lå i at Etiopia var det første landet den nye utviklingsministeren besøkte.

Jeg savner imidlertid fortsatt et norsk bidrag til reformprosessen. Etiopias nye start med demokratisering og godt styresett under Abiy Ahmed trenger støtte fra Norge. Norge spilte en aktiv rolle i den forrige overgangsperioden 1991-1997. Det var et stort norsk engasjement blant annet rettet mot media og journalistikk, juss og menneskerettigheter. Norske eksperter var involvert som observatører ved valg og skrev rapporter fra ulike deler av landet.

 

Etiopia trenger demokrati-bistand

Etiopia befinner seg igjen i en overgangsperiode. Behovet for kompetanse og institusjonsbygging er skrikende. Det er store behov hos politiske partier, nasjonale og lokale sivilsamfunnsorganisasjoner og alle som driver folkeopplysning om rettigheter og ansvar.

Selv om menneskerettigheter, godt styresett og sivilsamfunnsorganisering er blant viktige satsingsområder i norsk utviklings- og bistandspolitikk, er det fortsatt for lite penger til disse områdene. Helse, utdanning og klimasatsing er alle viktige temaer. Men godt styresett er det aller viktigste. Jeg etterlyser en norsk Etiopia-politikk med prioriteringer som er i takt med situasjonen i landet.

Mening

Ankerfestet for den nye politikken/ideologien utrykkes ved begrepet «medemer», som på amharisk betyr synergi, enhet og sammenveving.

Lemma Desta

UTSYN

UTSYN er Bistandsaktuelts kommentar- og meningsspalte. Her bidrar faste kommentatorer.

De faste kommentatorene:

OluTimehin Adegbeye, nigeriansk spaltist

Bernt Apeland, Røde Kors-sjef

Tor A. Benjaminsen, professor Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Kristian Berg Harpviken, forsker PRIO

Catharina Bu, rådgiver i Tankesmien Agenda

Benedicte Bull, professor Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo

Camilla Houeland, forsker, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo

Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp

Anne Håskoll-Haugen, frilansjournalist og debattleder

Hilde Frafjord Johnson, tidligere utviklingsminister og eks-FN-topp

Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant for Høyre

Lemma Desta, prosjektleder for Flerkulturelt kirkelig nettverk

Kristen Nordhaug, professor OsloMet

Tor-Hugne Olsen, daglig leder for Sex og Politikk

Hege Skarrud, leder i Spire

Katerini Storeng, førsteamanuensis ved Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo

Maren Sæbø, frilansjournalist og kommentator

Beate Thoresen, seniorrådgiver Norsk Folkehjelp

Christian Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet

Tore Westberg, kommentator bosatt i Nairobi

Publisert: 20.04.2019 12.00.05 Sist oppdatert: 20.04.2019 12.00.05