Oversvømmelse på Marshalløyene, to mennesker vasser

Øystatene i Stillehavet er rammet av hyppigere tørke og oversvømmelser. Bildet er fra 2011 da deler av hovedstaden Majuro på Marshalløyene oversvømmet. Over hele verden fører klimaendringene til stadig voldsommere utfordringer, skriver artikkelforfatteren. Foto: Giff Johnson / AFP / NTB scanpix

Tiåret som kan endre alt

UTSYN: Væpnede konflikter forlenges, kornavlinger tappes for næringsinnhold, mennesker mister sine hjem: Allerede de neste ti årene vil klimaendringene gi dramatiske, humanitære konsekvenser. Hva gjør vi med det?

Av Bernt G. Apeland Sist oppdatert: 26.06.2019

– Det er på tide å våkne opp og sette i gang å jobbe.

Ordene tilhører Dr. Alex Piñano, president for Røde Kors på Marshalløyene, og ble ytret under en klimakonferanse tidligere i år. Forsamlingen hadde i flere timer lyttet seg gjennom dystre vitnesbyrd og rapporter om en dramatisk utvikling, og sett bilder og grafer som viser hvordan klimaendringenes konsekvenser rammer hardest de som har minst.

 

Slik rammer endringene

Piñano satte ord på en følelse veldig mange sitter med da han så utover forsamlingen av humanitære aktører og krevde handling. Marshalløyene har ikke et teoretisk forhold til klimaendringene. Innbyggerne på denne øystaten i Stillehavet står bokstavelig talt til anklene i konsekvensene. Havnivået stiger. Tørken som tidligere inntraff hvert femte år, kommer nå hvert år. Oversvømmelser, ødelagte avlinger, døde korallrev, fisk som forsvinner fra havområdene: Alt dette er blitt en del av hverdagen. De verste prognosene tilsier at Marshalløyene blir ubeboelige innen 2030.

Marshalløyene er ikke alene, hele verden står nå midt oppi en varslet utvikling. Vi så det i Mosambik for bare få måneder siden da to monstersykloner rammet etter hverandre. Vi har sett det med tørke i Afghanistan i flere år, det samme i Øst-Afrika, vi har sett det med ekstremvær i Syria og det samme i Bangladesh – og vi ser det i Norge. Over hele verden fører klimaendringer til stadig voldsommere utfordringer. Noen katastrofer skjer sakte, andre kommer brått.

 

Humanitær forverring de neste 10 årene

Denne måneden presenterte Røde Kors rapporten «Overlapping Vulnerabilities», en gjennomgang av de humanitære konsekvensene vi kan vente av klimaendringene i løpet av de neste ti årene. Den korte konklusjonen er slik: Det er grunn til å frykte en dramatisk forverring i den humanitære situasjonen i verden.

Langvarige tørker, voldsomme regnperioder til uvante tider på året og orkaner og sykloner som river vekk hjem, veier og offentlige bygninger er noen eksempler på det brutale og ekstreme. Den sakte katastrofen skjer når avlinger og fiskebestander går tapt. Der det før var behov for nødhjelp i akutte, kortvarige kriser, gir klimaendringer behov for nødhjelp på samme sted i årevis. Vår evne til å yte humanitær hjelp blir i økende grad satt på en prøve.

Vår nye rapport slår fast at klimaendringer dessuten forlenger væpnede konflikter og vanskeliggjør fredsprosesser, dermed blir de humanitære konsekvensene av væpnede konflikter forverret av klimaendringer. En annen fatal konsekvens er at ekstreme temperaturer kan føre til at næringsinnholdet i enkelte typer avlinger går ned. For eksempel er det påvist at proteininnholdet i hvete synker når temperaturene stiger. Er det hetebølger, blir det dessuten ekstremt vanskelig å jobbe ute. Og når nedbørsperiodene kommer til uforutsigbare tider, blir det tradisjonelle jordbruket ytterst sårbart.

At konsekvensene ikke rammer likt, handler først og fremst om at rike og fattige land har ulik evne til å håndtere utfordringer. Flom, uforutsigbar nedbør, tørke eller jordras kan få store konsekvenser også i Norge, men vi har ressursene til både å forberede oss og til å bygge opp igjen. Slik er det ikke nødvendigvis i land der klimaendringene kommer på toppen av år med konflikt eller fattigdom og befolkningen allerede er på bristepunktet av hva de kan klare. Det er de som har bidratt minst til klimakrisen vi nå lever med, som rammes hardest av klimaendringenes konsekvenser. Akkurat så urettferdig er verden.

 

11 år på å halvere utslippene

Svenske Greta Thunberg (16) maner til at politikerne og beslutningstakerne må handle som om huset deres står i brann, hun vil at de skal ha panikk. Jeg kan forstå motargumentene om at en panisk politiker ikke tar gode beslutninger. Men det er enda lettere å få forståelse for Greta Thunbergs budskap om at det må handles nå, og i stort monn, for at de verste klimascenariene ikke skal slå til. Det er nesten ikke til å tro hvordan verdens myndigheter nøler med gjennomføringen, selv om vi både vet hvilken utvikling vi går mot og hva som skal til for å endre kurs.

Klimautslippene må kuttes, og flere må bidra til at det skjer. Det gjelder også Røde Kors. Vi har et selvstendig ansvar for å redusere vårt eget klimaavtrykk, men vi må også øke innsatsen for å påvirke beslutningstakere over hele verden. Ifølge FNs klimapanel IPCC har verden 11 år, altså det neste tiåret, på seg til å halvere utslippene av klimagasser dersom vi skal ha noe håp om å hindre at den globale oppvarmingen øker mer enn 1,5 grader Celsius.

Det betyr at alle samfunnssektorer må involveres, alle steiner må snus, ambisjonene må øke kraftig. Endringene og tilpasningene vil merkes og kan gi sosial uro og motstand, slik vi allerede har sett flere steder. Men endringene vil bli enda mer brutale og inngripende om vi utsetter å handle.

For ikke lenge siden var det mange som tenkte at klimaendringene var noe som tilhørte en fjern framtid. Det er en luksus vi ikke lenger kan unne oss.

Mening

Klimautslippene må kuttes, og flere må bidra til at det skjer. Det gjelder også for Røde Kors.

Bert Apeland

UTSYN

UTSYN er Bistandsaktuelts kommentar- og meningsspalte. Her bidrar faste kommentatorer.

De faste kommentatorene:

OluTimehin Adegbeye, nigeriansk spaltist

Bernt Apeland, Røde Kors-sjef

Tor A. Benjaminsen, professor Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Kristian Berg Harpviken, forsker PRIO

Catharina Bu, rådgiver i Tankesmien Agenda

Benedicte Bull, professor Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo

Camilla Houeland, forsker, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo

Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp

Anne Håskoll-Haugen, frilansjournalist og debattleder

Hilde Frafjord Johnson, tidligere utviklingsminister og eks-FN-topp

Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant for Høyre

Lemma Desta, prosjektleder for Flerkulturelt kirkelig nettverk

Kristen Nordhaug, professor OsloMet

Tor-Hugne Olsen, daglig leder for Sex og Politikk

Hege Skarrud, leder i Spire

Katerini Storeng, førsteamanuensis ved Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo

Maren Sæbø, frilansjournalist og kommentator

Beate Thoresen, seniorrådgiver Norsk Folkehjelp

Christian Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet

Tore Westberg, kommentator bosatt i Nairobi

Publisert: 26.06.2019 15.21.43 Sist oppdatert: 26.06.2019 15.21.43