Yazmin Juarez er en asylsøker fra Guatemala som ble fraskilt fra sin 19 måneder gamle datter under internering i USA. Datteren døde etter å ha fått en lungeinfeksjon. Bildet er tatt mens Juarez' vitner for medlemmer i Kongressen.

Yazmin Juárez fra Guatemala (bildet) vitnet i forrige uke for en komite i USAs nasjonalforsamling Kongressen. Hennes 19 måneder gamle datter døde i 2018 av en lungeinfeksjon etter å ha blitt syk under opphold i et interneringssenter for migranter. Moren, som kom til USA for å søke asyl, mener forholdene under interneringen er årsaken til datterens død. Behandlingen av migranter fra Mellom-Amerika som søker opphold i USA er kraftig kritisert. Den nye politikken for å stanse migrasjonen har mange negative sider, og den gjør ingenting med den strukturelle og politiske krisen som ligger bak, mener artikkelforfatteren. Foto: Gabriella Demczuk / New York Times / NTB scanpix  

Stemmer teller, ressurser avgjør – om migrasjon og demokrati i Guatemala og Honduras

UTSYN: De mellomamerikanske migrantene som holdes innesperret ved grensen til USA og migrantene som dør på veien har fått oppmerksomhet den siste tiden. President Trump går hardt ut for å stanse strømmen av migranter og har presset Mexico med straffetoll på varer og de mellomamerikanske landene med kutt i bistand.

Av Beate Thoresen Sist oppdatert: 19.07.2019

USA har tjent godt på billig arbeidskraft fra Mellom-Amerika, men nå er det migrantene som får skylda for problemene. Migrantene er avgjørende for Mellom-Amerikas økonomi, på grunn av alle pengene de sender hjem. Den nye politikken for å stanse migrasjonen har mange negative sider, og den gjør ingenting med den strukturelle og politiske krisen som ligger bak. Nyhetene følger amerikansk politikk og diskusjonen i USA om migrasjon, men i langt mindre grad hva som skjer i landene der migrantene kommer fra, der USA selv har en sterk innflytelse.

 

Honduras: Langvarig politisk krise

Den politiske krisen i Honduras de siste 10 årene omfatter et kupp, valgfusk og økende ulikhet. Den siste måneden har gatene i Honduras igjen stått i brann. Protestene startet denne gangen med forslag til helse- og utdanningslover som lærere og helsearbeidere mente la til rette for priviatisering. Lovforslagene ble trukket tilbake, men protestene har fortsatt, nå med krav om at president Hernandez må gå. Presidenten har satt inn militære mot demonstrantene.

Honduras har vært en trykkoker i flere år. Situasjonen ble drastisk forverret i 2009 da konservative krefter og økonomiske eliter gjennomførte et kupp mot den da sittende presidenten Manuel Zelaya, noe som førte til massive protester som pågikk i tre måneder, men kuppmakerne beholdt makten med støtte fra USA. Samtidig ble vilkårene for demokratiforkjemperne vanskeligere.

I 2017 var det igjen presidentvalg, og Juan Orlando Hernandez fikk stille til gjenvalg på tross av at det er eksplisitt forbudt i grunnloven. Motkandidaten til presidentvervet Salvador Nasralla lå klart foran da de foreløpige resultatene ble lagt fram etter valget. Da oppsto det imidlertid datatrøbbel, og noen timer senere var det Hernandez som var vinner. Helt umulig, mente de fleste, og det ble igjen massive protester. Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) sa at man ikke kunne stole på valgresultatet, men Hernandez vant valget ved fusk og ble anerkjent som vinner av USA.

 

Stemmer med beina og drar til USA

Honduras har vist det så mange mellomamerikanere har visst, at stemmene teller, men bare så lenge de ikke truer interessene til økonomiske eliter eller USA. De opplever nok ikke at landet strekker seg for å nå FNs bærekraftsmål i den nærmeste framtid. Derfor stemmer mange med beina, de drar med fare for livet til USA, for å finne trygghet og et levebrød. De tror kanskje ikke at de skal oppleve den amerikanske drømmen, men de kan kanskje beskytte barna fra volden og få en inntekt. Migrantene har gått i karavaner til USA i fortvilelse. Vi snakker ofte om migrasjonen som en humanitær krise, men det er vel så mye en strukturell og politisk krise.

«Stemmer teller, men ressurser avgjør» er et kjent sitat fra den norske samfunnsforskeren Stein Rokkan. Han var opptatt av valg, demokrati og skillelinjer i samfunnet.  Både i Honduras og Guatemala er skillelinjene sterke og ressursene ekstremt ujevnt fordelt. Det er viktig at folk bruker stemmeretten, men det er også åpenbart at «stemmer teller, men ressurser avgjør».

 

Guatemala: Særegen løsning i kampen mot korrupsjon

I Guatemala var det valg i juni. Guatemala har gjennom 12 år hatt en særegen løsning på kampen mot korrupsjon. Landet ba FN etablere en kommisjon i landet med mandat til å etterforske organisert kriminalitet i staten (CICIG). Tanken var at organisert kriminalitet var så infiltrert i staten at det ville være vanskelig for staten å etterforske uten støtte utenfra.

Selv om kommisjonens finansiering og medlemmer har kommet utenfra, Norge er et av landene som finansierer, kom ideen og støtten til en slik kommisjon innenfra, blant andre fra menneskerettighetsorganisasjoner i landet. Dette eierskapet som finnes blant mange i Guatemala er en forklaring på at CICIG har fått til mye. En liknende kommisjon ble satt opp i Honduras, men kopien har vært mindre effektiv enn originalen.

CICIG, i nært samarbeid med påtalemyndigheten, har hatt en sterk innflytelse på Guatemala. Kommisjonen har gjennom konkrete saker dokumentert det de fleste visste; at det er omfattende korrupsjon hos myndighetene. I 2015 la kommisjonen fram bevis på at presidenten og visepresidenten var involvert i grov korrupsjon, noe som førte til massive demonstrasjoner med krav om deres avgang. Begge sitter fengslet. En tidligere president og flere ministre og næringslivstopper har lidd samme skjebne.

I 2015 dokumenterte CICIG i en rapport hvordan partiene finansierer sin virksomhet. Lederen for kommisjonen Ivan Velásquez påpekte at finansieringen har formet partiene, fremmet korrupsjon og undergravet det guatemalanske demokratiet. Det er liten kontroll over hvor inntektene kommer fra, en stor del kommer fra økonomiske eliter, og en stor del er illegal, enten ved at inntektene ikke registreres som de skal, eller fordi de stammer fra illegal virksomhet som korrupsjon og narkotikatrafikk.

Det er høy pengebruk, noe som fører til stor ulikhet mellom de ulike partiene og kandidatene i valgene og det er ikke slik som i Norge hvor den offentlige støtten er avgjørende for partiene. Situasjonsbeskrivelsen fra 2015 rapporten er fortsatt aktuell, selv om det ble innført et tak på hvor mye partiene kan bruke i valgkampen. En tilsvrende rapport fra Honduras hadde helt klart dokumentert omfattende korrupsjon.

 

Skal legges ned, tross støtte

CICIG har støtte i et flertall av befolkningen, men den sittende presidenten i Guatemala, Jimmy Morales, har gjort det han kan for å motarbeide kommisjonen, spesielt etter at han selv kom i søkelyset for kommisjonens etterforskning. Han har fått gjennom at kommisjonens arbeid skal avsluttes når mandatet for kommisjonen går ut i september i år. Ingen av de to presidentkandidatene som går videre til annen valgomgang i august ønsker at CICIG skal fortsette.

USA var en sterk støttespiller for CICIG i en periode, noe som gjorde at en del progressive krefter var skeptiske, mens andre hevdet at USA for en gangs skyld støttet noe som var bra. Nå er støtten svekket, og Trump prioriterer arbeidet mot migrasjon. De kreftene i Guatemala som ville kommisjonen til livs, gjerne omtalt som korrupsjonspakten, har dermed  fått fritt spillerom og gjør det de kan for å sikre seg straffefrihet. Norge har heldigvis vært en sterk støttespiller til CICIG, men det er tvilsomt at kommisjonen består.

 

Endring må komme innenfra

Situasjonen i både Honduras og Guatemala fremmer migrasjon. USA tiltrekker seg migranter. Dersom migrasjonen blir stanset ved soldater på grensen og internering og kontroll, så vil det føre til en enda vanskeligere situasjon i de mellomamerikanske landene. Endring må komme innenfra, men det er avgjørende at de som arbeider for at stemmene skal telle mer, og for at ressursene skal bli mer rettferdig fordelt får støtte. CICIG var et originalt og viktig bidrag, og nå må det finnes nye og like gode tiltak for endring. Det er krisetider i både Honduras og Guatemala, men situasjonen får alt for liten oppmerksomhet.

Mening

Derfor stemmer mange med beina, de drar med fare for livet til USA, for å finne trygghet og et levebrød.

Beate Thoresen

UTSYN

UTSYN er Bistandsaktuelts kommentar- og meningsspalte. Her bidrar faste kommentatorer.

De faste kommentatorene:

OluTimehin Adegbeye, nigeriansk spaltist

Bernt Apeland, Røde Kors-sjef

Tor A. Benjaminsen, professor Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Kristian Berg Harpviken, forsker PRIO

Catharina Bu, rådgiver i Tankesmien Agenda

Benedicte Bull, professor Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo

Camilla Houeland, forsker, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo

Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp

Anne Håskoll-Haugen, frilansjournalist og debattleder

Hilde Frafjord Johnson, tidligere utviklingsminister og eks-FN-topp

Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant for Høyre

Lemma Desta, prosjektleder for Flerkulturelt kirkelig nettverk

Kristen Nordhaug, professor OsloMet

Tor-Hugne Olsen, daglig leder for Sex og Politikk

Hege Skarrud, leder i Spire

Katerini Storeng, førsteamanuensis ved Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo

Maren Sæbø, frilansjournalist og kommentator

Beate Thoresen, seniorrådgiver Norsk Folkehjelp

Christian Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet

Tore Westberg, kommentator bosatt i Nairobi

Publisert: 19.07.2019 16.00.07 Sist oppdatert: 19.07.2019 16.00.07