Et norsk lederskap for gratis og god utdanning til alle innen 2030 innebærer også et norsk lederskap i kampen mot kapitalflukt og for nasjonal ressursmobilisering for bærekraftsmålene, skriver Ingrid Rostad og Gina Ekholt. Bildet er fra Mali. 

Foto: UN Photo/Marco Dormino

Utdanningsfinansiering: Hva innebærer et globalt lederskap?

MENINGER: Vi er langt unna målet om at alle barn skal få gratis kvalitetsutdanning. Med dagens tempo når vi det først i år 2100. Norges globale lederskap på utdanningsfinansiering trengs sårt for å komme raskere i mål, men hva innebærer det - helt konkret?

Av Ingrid Rostad og Gina Ekholt Sist oppdatert: 04.06.2019

Med bærekraftsmål 4 har verdens land blitt enige om å sikre alle barn gratis og god utdanning innen 2030, og i juli skal statsledere og ministre møtes ved FNs hovedkvarter i New York og diskutere fremgangen mot å nå målet.

FNs generalsekretærs framdriftsrapport fra 2018 viser at verden ikke er i rute med å nå bærekraftsmål 4 om gratis kvalitetsutdanning til alle innen 2030. Verdenssamfunnet har investert alt for lite i utdanning. Hvis det fortsetter som i dag, vil det ta minst 70 ekstra år før alle barn og unge går på skole.

Forum for utvikling og miljø og Global Campaign for Education Norge (GCE) er to store nettverk, og vi har stilt oss bak et tydelig krav til norske myndigheter: Skal Norge beholde tittelen som global leder i utdanning må de ta til orde for retten til gratis, inkluderende kvalitetsutdanning og ta opp kampen mot den økende kommersialisering av utdanningssektoren.

 

Økende kommersialisering

Gratis grunnskole er en menneskerett. Bærekraftsmålene lover gratis og likeverdig grunnskole og videregående opplæring, samt tilgang til rimelig høyere utdanning for alle. 1990-tallets kampanjer for fjerning av skolepenger har gitt et av de største fremskrittene for tilgang til utdanning.

Det er 15 år siden mange land avskaffet skolepenger i grunnskolen, men nå står vi i fare for at de gjeninnføres. Selv i land der grunnskolen i teorien er gratis, blir barn og foreldre møtt av en rekke skjulte avgifter, som uniform, “frivillige” bidrag til lærere og andre formelle og uformelle kostnader. Vi vet at de aller fattigste familiene ofte bidrar med en høy andel av sine totale inntekter til å sikre barna skolegang. Men for altfor mange gjør dette at skolen forblir en fjern drøm.

Kommersielle, profittbaserte aktører er på full fart inn i utdanningssektoren i en rekke land. Denne kommersialiseringen av utdanningssektoren, der private skoler eid av internasjonale kommersielle aktører tar skolepenger, er et klart faresignal og et brudd på prinsippet om retten til utdanning for alle.

Når det koster penger vet vi at de barna som står bakerst i køen - som jenter eller barn med funksjonsnedsettelse - ikke blir prioritert. Tross verdensledernes løfte om at ingen skal utelates, er det få som holder fanen for gratis utdanning høyt i dag. Skal alle barn få lære, må både Norge og andre land ta grep og stanse markedskreftene i utdanningssektoren. Når bærekraftsmålet om utdanning skal diskuteres under FNs høynivåmøte i juli, bør Norge være en tydelig forkjemper for retten til gratis kvalitetsutdanning.

Norske myndigheter har tatt på seg ledertrøya for global utdanning. Blant annet ble støtten til global utdanning doblet i forrige stortingsperiode, men Norge bør også sikre at norske bistandspenger ikke går til kommersielle tilbydere av grunnutdanning.

Tirsdag 11. juni skal verdens største utdanningsfond (GPE) vedta hvorvidt bistandspengene skal kunne gis til skoler som tar ut profitt. Dette fondet er en stor mottaker av norske bistandspenger. Vi ber om at Norge stemmer for at GPE ikke skal bruke penger på disse skolene, og får andre styremedlemmer til å gjøre det samme.

 

Gratis utdanning krever offentlige midler


Den økende kommersialiseringen av utdanningssektoren henger sammen med manglende offentlige budsjetter til utdanning. Underfinansiering av utdanning er et globalt problem. Den globale utdanningskommisjonens rapport fra 2016 viste at 97 prosent av finansiering av utdanning må komme fra landene selv.

Det kreves en vesentlig inntektsøkning i de nasjonale budsjettene skal de få til det. Kapitalflukt og lav skatteinngang er to hovedårsaker til ressursmangelen. I følge Global Financial Integrity er den ulovlige kapitalflyten ut av Afrika sør for Sahara 1,6 ganger større enn bistanden som går inn. Hvis hullene tettes, kan disse pengene skattlegges og brukes til utdanning og velferd. Hvis vi skal sikre gratis kvalitetsutdanning til alle barn innen 2030, må skatteunndragelser og kapitalflukt bekjempes. Bistand vil ikke være nok om målet skal nås.

Et norsk lederskap for gratis og god utdanning til alle innen 2030, innebærer derfor også et norsk lederskap i kampen mot kapitalflukt og for nasjonal ressursmobilisering for bærekraftsmålene. Norge bør doble norsk skattefaglig bistand til 268 millioner kroner i 2020, i tråd med forpliktelsene vi har i Addis Tax Initiative. Norge bør være en sterk pådriver for et mellomstatlig skatteorgan i FN, for å sikre at også utviklingsland er med og former globale normer. I tillegg bør Norge ta grep på hjemmebane for å øke finansiell åpenhet, som å innføre offentlige registre over egentlige eierskap og få på plass en utvidet land-for-land-rapportering.

 

Vis verden hvordan

Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein og Utenriksdepartementet har gjort en stor og viktig innsats for å løfte kjernen i bærekraftsmålene om at ingen skal utelates i arbeidet med å skape en bærekraftig framtid. Gratis og inkluderende kvalitetsutdanning er en forutsetning for å få alle med, og vi er glade for å se at utdanning er prioritert i utviklingspolitikken. Men det globale lederskapet må innebære at Norge faktisk går foran, viser vei og bruker sin politiske kapital i kampen mot de kommersielle kreftene og kapitalflukten. Vi trenger både en utviklingsminister og en statsminister med et klart oppdrag: Å representere Norge som den globale lederen som ikke bare snakker om å nå bærekraftsmålene, men som har en klar mening om hvordan.

 

Global Campaign for Education (GCE) Norge og Forum for utvikling og miljø er to nettverksorganisasjoner som til sammen representerer over 50 norske organisasjoner som arbeider for en bærekraftig og rettferdig framtid for alle. I dag overrekker organisasjonene sitt innspill til Norges innsats for bærekraftsmål 4 «God utvikling krever god utdanning» til utviklingsminister Dag-Inge Ulstein.

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 04.06.2019 10.22.40 Sist oppdatert: 04.06.2019 10.22.40